Redigerer Adonis (avsnitt)

== Myter ==
Den mest detaljerte og litterære versjonen av fortellingen om Adonis er av sen dato, bok X av [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]''.<ref>Ovid: ''Metamorfoser'', X, 519-741</ref> Den sentrale [[myte]]n i dens greske fortelling er at [[Afrodite]] blir forelsket med den vakre ynglingen (muligens grunnet at hun var blitt rammet av [[Eros]]' pil). Afrodite beskyttet Adonis som nyfødt og overdro ham til [[Persefone]].

Persefone ble så forhekset av Adonis' skjønnhet at hun nektet å gi ham tilbake til Afrodite. Striden mellom gudinnene ble avgjort av [[Zevs]] (eller av [[Kalliope]] på vegne av Zevs): Adonis skulle tilbringe en tredjedel av hvert år hos hver gudinnene, og den siste tredjedelen hvor han måtte ønske. Han valgte å tilbringe to tredjedeler av året hos Afrodite.

Adonis ble drept av et [[villsvin]], etter sigende sendt av en hevngjerrig [[Artemis]], sjalu på Adonis' ferdigheter som jeger, eller i gjengjeld for Afrodite var involvert i [[Hippolytos]]' død, en favoritt av jaktgudinnen; eller av Afrodites [[Samliv|samboer]] [[Ares]] som var sjalu på Afrodites kjærlighet for Adonis; eller av [[Apollon]] for å straffe Afrodite for å ha blindet hans sønn Erymantos etter at han hadde spionert på de intime stundene til henne og Adonis.<ref>I henhold til Nonnos: ''Dionysiaka'' 42.1f. [[Servius]] om [[Vergil]]: ''Ekloger'' x.18; ''Orfiske hymne'' lv.10; Ptolemaios Hefaestionos, i.306u, alle notert av Graves. Atallah (1966) greide ikke å finne noen kultisk eller kulturell forbindelse med villsvinet som han isteden ganske enkelt vurderer som et heroisk myteelement.</ref> Adonis døde i Afrodites armer da hun kom til ham da hun hørte hans stønning.

Stedet hvor han døde lot hun bli overrislet av [[blod]] med [[nektar]]. Herfra sprang det opp den kortvarige røde blomsten [[Symreslekta|anemone]] som har sitt navn fra vinden ettersom den så lett får dens kronblad til å falle av. Myten sier at blodet fra Adonis hver vår får den strømmende [[Abraham (elv)|Adoniselven]] i [[Libanon]] til å bli rød.<ref>Adoniselven heter i dag Abrahamelven eller [[Nahr Ibrahim]] på [[arabisk]].</ref> Afeka (i dag kalt [[Afqa]]) i [[Libanonfjellene]] er den hellige kilden (som navnet også betyr) hvor vannet til elven strømmer fra en stor [[grotte]] i 200 meter høy klippe. Det er her myten om den [[semittisk]]e gudinnen [[Astarte]] og Adonis hevdes å ha oppstått.<ref>Srarcky, Jean (1946/48): «Récentes découvertes à Palmyre» i: ''Syria'' '''25'''.3/4, s. 335. Forfatteren beskriver en nylig oppdaget oldtidsnavn for en annen kilde, utstedt fra en grotte, som vannet de syriske oasene i Palmyra. Starcky kommenterer på det [[gammelarameisk]]e rotordet ''nefaq'', «avgang» og gammelarameisk ''afqâ'', «kanal», «passasje».</ref>