Redigerer Adolf Erik Nordenskiöld (avsnitt)

== Nordøstpassasjen ==
Etter å ha kommet til Sverige, ble Nordenskiöld i 1858 professor ved [[Naturhistoriska riksmuseet]]s mineralogiske avdeling. Det var i denne egenskap og i statlig svensk regi, at han gav seg ut på sine første arktiske ekspedisjoner sammen med professor [[Otto Torell]] for å utforske [[Spitsbergen]]. Etter en stund opphørte den statlige støtten till Nordenskiölds eventyr, men denne fant da den private [[Mesén|mesenen]] [[Oscar Dickson]], som var grossist. Med Dicksons økonomiske bistand fortsatte Nordenskiöld å gjøre flere ekspedisjoner til det arktiske området. Han bar lenge på en interesse for å utforske muligheten for å reise fra Atlanteren til [[Stillehavet]] gjennom å seile nord for [[Sibir]], den såkalte [[Nordøstpassasjen]]. Først 1878 fantes mulighetene for å sette i gang med dette. I tillegg til Dickson sto kong [[Oscar II]] som finansierer for vågestykket. Til sin disposisjon hadde han et ombygget hvalfangstfartøy som het [[SS «Vega»|Vega]] under befal av løytnant [[Louis Palander]]. 

Fartøyet Vega drog ut fra [[Tromsø]] den 21. juli 1878 og passerte [[Kapp Tsjeljuskin]] den 19. august, så langt alt vel. Men den 28. august frøs det fast og såvel Nordenskiöld som hans fartøy ble sittende i ti måneder i pakkisen. Tiden ble utnyttet til forskning,  først og fremst [[etnologi]]sk sådan. Man studerte [[tsjuktsjer|tsjuktsjerne]], et isolert folkslag man kom i kontakt med. 

Til slutt endte eventyret i triumf, da fartøyet kom løs og kunne seile de siste 100 [[sjømil]]ene til [[Beringstredet]] og fullbyrde sin reise til Stillehavet med alle deltagere i behold. Ryktet om bragden å ha funnet Nordøstpassasjen spredte seg over verden og hjemreisen ble en triumfferd rundt [[Asia]] og [[Middelhavet]] med sluttstasjon i Stockholm den 24. april 1880. Hele Stockholm var i festrus da Vega landet. På kongens ordre skulle Nordenskiöld ikke gå i land på svensk mark før ved slottet. Der stod ekspedisjonsmedlemmenes initialer skrevet i ildskrift. Den stolte finansier og konge, Oscar II, opphøyet Nordenskiöld til friherre og adlet Palander (som tok navnet ''av Vega'') for deres bedrifter. En skriftlig redegjørelse for ekspedisjonenes ferd, eventyr og bedrifter ble gitt ut i fem bind.

Meningen med å forsere nordøstpassasjen var å åpne den som handelsvei. Dette var før den transsibirske jernbanen fantes. Drømmen gikk aldri i oppfyllelse. Vegaferden viste at det var umulig å utnytte nordøstpassasjen kommersielt. Det som ble ansett for å være den varige verdien av ferden var i stedet de vitenskapelige undersøkelser man gjorde, noe som egentlig ikke var hensikten, men en konsekvens av innefrysingen.  

Et monument over det som ble kjent som Vegaekspedisjonen, bekostet gjennom en innsamling til 50-årsjubileet, står ved Naturhistoriska Riksmuséet i Stockholm.