Redigerer Ademar av Chabannes (avsnitt)

== Forfalskninger ==
Han tok til seg den pågående legendedannelsen som gikk ut på at [[Martialis av Limoges|Sankt Martial]], som var biskop av [[Limoges]] i det 3. århundre, og som kristnet [[Limousin]], i virkeligheten hadde levde århunmrer tidligere og hadde vært en av Jesu Kristi 72 disipler. Og han utdypet de mer enn karge informasjoner om denne angivelige apostel Martial først med en forfalsket biografi, so hanm tilla Martials etterfølger, biskop Aurelian; og så komponerte han, for å understøtte sine påstander, en «apostolisk messe». Denne messen finnes bevart i Ademars egen håndskrift (Paris ''[[Bibliothèque nationale de France]]'', MS Latin 909), og er blitt forstått som den eldste autograf av vestlig musikk. Den lokale biskop og abbed synes å ha støttet opp om hans arbeide, og messen ble benyttet første gang den 3. august 1029.<ref>Se James Griers artikkel for "[[#GriNG|Adémar de Chabannes]]" i ''New Grove Dictionary''.<!-- Here was a citation needed tag which I replaced. If the original author was more precisely about the secondary literature, it would be better (I inserted here Grier's book, he mentions it on pp. 55f and note 60 mainly quotes those publications by Saltet which he quoted in his Grove article). I am quite sure, that she or he has taken it from there, but it is not copied and pasted. --></ref>

::''I biografien heter det at Martialis ble født i Det hellige land og hadde blitt omvendt av Jesu forkynnelse i en alder av femten år. Han ble døpt av [[apostelen Peter]], som var hans fetter. Han ble en disippel og levde i Frelserens selskap. Det var han som var «det lille barnet» som Jesus viste apostlene da han oppfordret dem til å bli som barn hvis de ville komme inn i himmelen ([[Matteusevangeliet|Matt]] 18,2-3): «Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: ‘Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket’». Han var også «gutten som hadde fem brød og to fisker» ([[johannesevangeliet|Joh]] 6,9) som Jesus ifølge evangeliet mettet 5 000 med: «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»

::''Martialis skal også ha vært tilstede ved Den siste nattverd, hvor han bar håndkleet da Jesus vasket disiplenes føtter. Han var også til stede ved Kristi Himmelfart og i pinsen, hvor han mottok Den Hellige Ånd sammen med de andre disiplene. Han hadde også vært til stede da [[Lasarus]] ble oppvakt fra de døde. Etter Kristi Himmelfart fulgte Martialis Peter til [[Antiokia ved Orontes]] i Syria, hvor han møtte to prester av østlig opprinnelse, de hellige [[Alpinian]] og [[Austriclinian]], som reiste med ham til Roma. Der sendte Peter ham og hans to ledsagere for å forkynne evangeliet i Gallia.

::''Martial brakte med seg Peters bispestav til Aquitania, og med denne staven oppvakte han i [[Tulle]] sønnen av en romersk prokonsul fra de døde, etter at gutten var blitt kvalt av en demon, og han befridde også sin verts datter fra en ond ånd. Disse to miraklene førte til at 3600 personer omvendte seg. Han brukte også Peters stav til å slå enhver hedensk prest som våget å opponere mot ham, med blindhet. Han omvendte kristne over hele Aquitania (ikke lenger bare provinsen Limoges), inkludert spesielt en jente ved navn [[Valeria]], som deretter avviste sin hedenske forlovede, hertug Stefan. Han svarte med å hogge av Valerias hode, hvorpå Valeria plukket det opp og bar det i sine egne hender til Martialis, før hun falt død om ved hans føtter. Hun kan i dag ses i en utskjæring i katedralen i Limoges der hun bærer sin eget avhogde hode. Hertug Stefan ble omvendt og dro til Roma på valfart, og der fant han Peter som underviste folket på et sted som ble kalt Vatikanet. Hertugen kunne gi Peter siste nytt om Martialis og avgi en fordelaktig rapport om misjonens fremgang i Gallia.<ref name="katolskMLimoges"></ref>

Ulykkeligvis for Ademar ble liturgien oppdaget av en omreisende munk, [[Benedikt av Chiusa]], som betegnet Martials' forbedrede ''vita'' som forfalskning og gudsbespottelse. Ademars reaksjon å støtte opp forfalskningen med en ny forfalskning: Han oppfant en synode som i 1031 bekreftet Martialis apostoliske status, og frembragte også et falskt pavelig skriv fra [[pave Johannes XIX]] (1024-32) som også skulle støtte det hele. Sannheten om dette patologiske løgnens flettverk ble nøstet opp i 1920-årene av den benediktinske kirkehistoriker [[Louis Saltet]]. 

Ademar som forfalsker hadde forsåvidt lykkes ikke bare på kort sikt - på sent 1100-tall ble Martial faktisk æret som apostel i Frankrike - men over atskillige århundrer. I Roma ville man imidlertid ikke gå god for den franske oppfatning. Biskop Bernard Buissas av Limoges (1844-56) ba så sent som i 1853 Den hellige stol om at den eldste av hans forgjengere ikke skulle fratas den æren som han så lenge hadde hatt som en av Jesu 72 disipler. Men [[Rituskongregasjonen]] avslo den 8. april 1854 enstemmig denne anmodningen, og [[pave Pius IX]] (1846-78) gjentok dette avslaget i sin bulle av 8. mai 1854. Vatikanet avslo fullstendig å gi Martial tittelen Kristi disippel og nøyde seg med å si at den kulten som ble ham til del, var av svært gammel opprinnelse. Men bispedømmet Limoges fikk tillatelse til å kalle ham ''sin'' apostel. Rituskongregasjonen nektet å ratifisere den angivelige bullen fra [[pave Johannes XIX]] og erklærte at Martial skulle æres i messen, litaniet og officiet bare som biskop og bekjenner.<ref name="katolskMLimoges">[[Per Einar Odden]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/mlimoges Den hellige Martial av Limoges], katolsk.no, lest 26. juli 2020.</ref>