Redigerer Adam Smith (avsnitt)

== Verker ==
[[File:Smith - Inquiry into the nature and causes of the wealth of nations, 1922 - 5231847.tif|thumb|''Inquiry into the nature and causes of the wealth of nations'', 1922]]

=== Moralske følelser ===

I ''Moralske følelser'' presenterer Smith sin teori om hva som ligger til grunn for menneskers opptreden mot hverandre, og hvordan dette innvirker på menneskelige samfunn. Boken er en [[psykologi|moralpsykologisk]] redegjørelse for årsaken til at vi i det store og hele handler etisk riktig. Ifølge Smith skyldes det at mennesket har en medfødt evne til å føle [[sympati]].

For Smith henger begrepet sympati nøye sammen med begrepet [[upartisk tilskuer]].<ref name="Eriksen19" /> Det er tilskueren som sympatiserer og sympatien kommer som en følge av tilskuerens erkjennelse av andres følelser eller sinnstilstand.<ref name="Eriksen18" /> Smith hevder at som medlem av et samfunn vil vi mennesker kontinuerlig vurdere og bedømme våre medmenneskers handlinger og sinnsbevegelser, og enten akseptere dem eller ta avstand fra dem.

Adam Smiths etikk representerer på mange måter et brudd med samtidens [[etikk|moralfilosofiske]] grunnlag når han foregriper [[Sigmund Freud|Freud]]s påstand om menneskets skjulte bevissthet eller underbevissthet – i Smiths terminologi definert i begrepsparet vårt indre menneske og vårt ytre menneske.<ref name="Eriksen19" /><ref name="Eriksen18" />

=== Nasjonenes velstand ===

I ''[[Nasjonenes velstand]]'' analyserer Smith hvordan ulike typer menneskelige samfunn fungerer. En sentral problemstilling er hvordan et land kan øke sin velstand. Ved siden av en fri [[markedsøkonomi]] legger han vekt på betydningen av spesialisering, arbeidsdeling og kapitaloppbygging i industrivirksomhet. Berømt er hans eksempel fra «a pin factory», der produktiviteten (produksjonen pr. ansatt) mangedobles når produksjonen inndeles i 18 ulike arbeidsoperasjoner, og hver arbeider får en av disse operasjonene til å spesialisere seg i. Det skal imidlertid føyes til at Smith heller ikke var blind for at en slik arbeidsdeling også hadde negative virkninger for arbeiderne.

I siste del av verket polemiserer Smith sterkt mot [[merkantilisme]]n,<ref name="Eriksen13" /> den dominerende økonomiske tankeretning på [[17. århundre|1600]]- og [[18. århundre|1700-tallet]], med dens vekt på statlige reguleringer av handel og oppsamling av gull.

Han gikk inn for å la markedskreftene fungere med minst mulig statlig inngripen i det økonomiske liv.<ref name="Eriksen18" /> Dette kalles ofte økonomisk- eller [[markedsliberalisme]]. Andre begreper som brukes om en stat som griper minimalt inn i det økonomiske liv er [[laissez-faire]]-politikk eller [[nattvekterstat]].

===Adam Smiths problem===
Adam Smiths problem eller Adam Smiths dilemma er spørsmålet om Smiths to verker, ''[[Moralske følelser]]'' (originaltittel: ''The Theory of the Moral Sentiments'') og ''[[Nasjonenes velstand]]'' (originaltittel: ''An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations''), danner én enkelt enhet, eller må sees separat. Spørsmålet omhandler det ansette problemet med å forsone Smiths fokus på [[moral|velvilje]] i hans verk ''Moralske følelser'', med hans fokus på [[egeninteresse]] i ''Nasjonenes velstand''.<ref>[http://cafehayek.com/2014/12/the-adam-smith-problem.html Cafehayek.com «The Adam Smith Problem»]</ref><ref>Christensen, Sverre A. «Egeninteressens problem»</ref>