Redigerer Ada Lovelace (avsnitt)

== Virke som matematiker ==
Ada Byron Lovelace var en svært begavet matematiker.{{Sfn|Toole|1998|pp=91–100}} Ada Byron var på samme alder som vitenskapskvinne [[Mary Somerville]]s døtre, og Mary Somerville ble også Adas private matematikklærer. Lady Byron synes matematikk var viktig og ønsket at Ada skulle få en god opplæring i det.<ref>{{kilde bok 
 | forfattere = Bettye Anne Case, Anne M. Leggett
 | utgivelsesår = 2005
 | tittel=Complexities: Women in Mathematics
 | utgivelsessted = Oxford
 | forlag = Princeton University Press
 | isbn = 9781400880164
 | sider = 75
}}</ref> Mary Somerville oppmuntret Ada til å satse videre innen fagfeltet, noe som ikke var enkelt ettersom universitetene var forbeholdt menn.{{Sfn|Woolley|1999|pp=138–40}} I [[1834]] begynte Ada Byron Lovelace likevel å følge forelesningene til matematikeren [[Charles Babbage]], som viste stor interesse for regnemaskiner. Babbage hadde planer om å bygge en regnemaskin som kunne foreta mange slags utregninger, i motsetning til de regnemaskinene som fantes, der man måtte konstruere en regnemaskin til hver oppgave som skulle løses. Denne nye regnemaskinen skulle hete ''[[Den analytiske maskinen]]''. Ada tok kontakt med Babbage for å inngå et samarbeid med ham,<ref name="ABCL">{{Citation|last=Toole|first=Betty Alexandra|title=Poetical Science|journal=The Byron Journal|volume=15|year=1987|pages=55–65|doi=10.3828/bj.1987.6}}.</ref> men Babbage var for opptatt med å samle inn penger til prosjektet til å sette av tid til henne. Ada Lovelace holdt god kontakt med familien Somerville gjennom hele livet.<ref>Elizabeth Chambers Patterson (1983). ''Mary Somerville and the Cultivation of Science, 1815–1840.'' Haag: Springer. ISBN 978-94-009-6841-7. s. 149</ref> Det var Mary Somerville som introduserte Ada for [[Charles Babbage]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ub.uio.no/fag/naturvitenskap-teknologi/informatikk/formidling/utstillinger/adalovelace/plakatene/ada04.pdf |tittel=Ada Lovelace og kvinner i informatikken |utgiver=[[Universitetet i Oslo]] |besøksdato=2025-01-03}}</ref>

Babbage og Lovelace beskrev komponentene i den tenkte analytiske maskinen som: en enhet for input (instrukser) og for output (visning av resultat), en styreenhet for å holde orden på tallene, en lager (minne for å ta vare på mellomregning) og en prosessor for beregning. De så for seg [[hullkort]] til programmering. Dette er de grunnleggende delene i moderne datamaskiner og trolig var det ingen før Lovelace og Babbage som hadde tenkt ut noe slikt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newscientist.com/people/ada-lovelace/|tittel=Ada Lovelace|besøksdato=2022-10-22|etternavn=#author.fullName}|språk=en-US|verk=New Scientist}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/technology/Analytical-Engine|tittel=Analytical Engine {{!}} Description & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2022-10-22|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencefocus.com/future-technology/how-ada-lovelaces-notes-on-the-analytical-engine-created-the-first-computer-program/|tittel=How Ada Lovelace's notes on the Analytical Engine created the first computer program|besøksdato=2022-10-22|språk=en|verk=BBC Science Focus Magazine}}</ref> 

I [[1842]] skrev imidlertid en italiensk ingeniør en artikkel om Babbages maskin. Lovelace tilbød seg nå å oversette artikkelen til engelsk, noe Babbage straks gikk med på. I tillegg ba han henne også skrive noen kommentarer til artikkelen. Disse kommentarene ble tre ganger så omfattende som selve artikkelen. Hun hadde flere tanker om hvordan maskinen kunne mates med ulike instruksjoner for å foreta beregninger.<ref>{{Citation|editor-first1= Robin |editor-last1= Hammerman |editor-first2=Andrew L. |editor-last2= Russell| title=Ada's Legacy: Cultures of Computing from the Victorian to the Digital Age |publisher=Morgan & Claypool |year=2015|doi=10.1145/2809523}}</ref> Hun regnes dermed som historiens første [[programmering|dataprogrammerer]].<ref>{{Cite web
|last=Simonite|first=Tom|url=http://www.newscientist.com/blogs/shortsharpscience/2009/03/ada-lovelace-day.html|title=Short Sharp Science: Celebrating Ada Lovelace: the 'world's first programmer'| work= [[New Scientist]]|date=24. mars 2009|accessdate=14. april 2012}}</ref><ref>{{Cite book|last1=Parker|first1=Matt|title=Things to Make and Do in the Fourth Dimension|url=https://archive.org/details/thingstomakedoin0000park_r9y6|date=2014|publisher=Farrar, Straus & Giroux|isbn=0374275653|page=[https://archive.org/details/thingstomakedoin0000park_r9y6/page/261 261]}}</ref> 

Med støtte fra både Babbage og egen familie arbeidet hun videre langs disse tankebanene.{{Sfn|Toole|1998|pp=36–38}} Imidlertid ble Lovelace alvorlig syk, og den foreskrevne medisinen som inneholdt [[morfin]], [[opium]], [[Etanol|alkohol]] og [[blodigle|igler]], gjorde henne ikke friskere.{{Sfn|Baum|1986|pp=99–100}}

Ettertiden har gitt henne en viktig plass i datahistorien. I [[1979]] bestemte den amerikanske regjeringen at det skulle utvikles et nytt programmeringsspråk for datamaskiner. Det fikk navnet [[Ada]].<ref>{{Cite journal|url=http://www.bcs.org/server.php?show=nav.5822|title=Lovelace Lecture & Medal|publisher=BCS|accessdate=2. mars 2008}}</ref><ref>J. Fuegi and J. Francis, «Lovelace & Babbage and the creation of the 1843 'notes'.» Annals of the History of Computing 25 #4 (October–December 2003): 16-26. {{Doi|10.1109/MAHC.2003.1253887}}</ref>