Redigerer Abstinens (avsnitt)

== Abstinenser fra rusmidler ==
I senter for bruken av nesten alle stoffer som ofte brukes for å oppnå [[eufori]] er ''[[nucleus accumbens]]'', hjernens «nytelsessenter». Nevroner i ''nucleus accumbens'' benytter nevrotransmitteren [[dopamin]], så selv om de spesifikke mekanismene er ulike, vil nær sagt ethvert rusmiddel enten stimulere dopaminsekresjon eller forhøye dets aktivitet, direkte eller indirekte. Langvarig bruk av stoffet fører til stadig dårligere stimulering av ''nucleus accumbens'' inntil den til slutt fullstendig opphører å skape eufori. Avbrudd i bruken av stoffet vil da føre til abstinenssymptomer kjennetegnet av [[dysfori]], som er det motsatte av eufori, etter hvert som aktiviteten i ''nucleus accumbens'' synker under normale nivåer.

Abstinenssymptomer kan variere betydelig fra individ til individ, men enkelte gjennomgående trekk finnes. Subnormal aktivitet i ''nucleus accumbens'' er ofte kjennetegnet av [[depresjon (humør)|depresjon]], [[angst]] og [[abstinensbegjær]] og kan i ekstreme tilfeller få personene til å fortsette å bruke stoffet på tross av betydelig skade (altså definisjonen av [[avhengighet]]) eller til og med [[selvmord]].

Det er imidlertid viktig å trekke et klart skille mellom ''avhengighet'' og det mer spesifikke ''fysisk avhengighet''. Avhengighet (ofte benevnt ''psykologisk avhengighet'') er psykologisk tvangshandling eller kompulsiv handling til å bruke et stoff til tross for skadevirkning, som ofte vedvarer lenge etter at alle symptomer på fysisk avhengighet har fortatt seg. På den annen side vil selv omfattende fysisk avhengighet ikke nødvendigvis bety at man er psykologisk avhengig, for eksempel hos en pasient som bruker store doser opioder under medisinsk tilsyn for å motvirke kroniske smerter.

Ettersom symptomene varierer vil noen mennesker for eksempel være i stand til å avslutte [[Røyking (nytelsesmiddel)|røyking]] umiddelbart mens andre aldri lykkes til tross for gjentatte forsøk. Langvarigheten og graden av en [[avhengighet]] kan imidlertid tjene som indikator for alvorligheten av abstinens.

Abstinens er et mer alvorlig medisinsk tema for noen stoffer enn andre. Mens [[nikotin]]-abstinens for eksempel vanligvis takles uten medisinsk inngripen, vil forsøk på å oppgi [[kjemisk avhengighet]] av et [[benzodiazepin]]-preparat eller [[alkoholholdig drikke|alkohol]] kunne føre til [[krampe]]r og verre dersom det ikke gjennomføres korrekt. En plutselig stopp i forbindelse med langvarig kontinuerlig alkoholbruk kan føre til [[delirium tremens]], som kan være dødelig.

Et interessant apropos er at mens fysisk avhengighet (og abstinenser ved avbrudd) er mer eller mindre uunngåelig ved kontinuerlig bruk av visse kategorier av legemidler, spesielt [[opioid]]er, er psykologisk avhengighet mye mindre vanlig. De fleste pasienter med [[kronisk smerte|kroniske smerter]] er, som tidligere nevnt, et unntak. Det er også dokumentert tilfeller av soldater som brukte [[heroin]] som et rusmiddel under Vietnamkrigen, men som oppga det da de kom hjem igjen (se [[Rat Park]] for eksperimenter på rotter som viser de samme resultatene). Det antas at alvorligheten eller annet omkring abstinenser er knyttet til personens forhåndsoppfatning av abstinens. Sagt på en annen måte vil altså mennesker kunne forberede seg på abstinens ved å utvikle et rasjonelt sett med forestillinger om hva de sannsynligvis vil komme til å oppleve. [[Selvhjelp]]smateriale finnes tilgjengelig nettopp i denne hensikt.