Redigerer Α₁-antitrypsinmangel (avsnitt)

== Diagnose ==
Diagnosen α₁-antitrypsinmangel blir blant annet vurdert i fall der pasienten har persistent alvorlig [[astma]], pasienten viser tegn på [[kronisk obstruktiv lungesykdom]] (KOLS) i uvanlig ung alder eller pasienten viser tegn på KOLS uten å ha noen historie som [[tobakksrøyking|røyker]].

=== Differensialdiagnose ===

==== A1AT og Marfans syndrom ====
[[bindevevssykdommer|Bindevevssyndromet]] [[Marfans syndrom]] har til felles med A1AT at mange pasienter utvikler [[lungeemfysem]] og [[kronisk sinusitt]]. Følgetrekk som er mer typiske for Marfan enn for A1AT inkluderer uvanlig kroppshøyde, [[øket thorakal AP-diameter]], [[arachnodactyli]] (uvanlig lange og smale fingre) og [[aneurisme]]r (utposinger) på [[hovedpulsåren]]. Sykdomsbildet ved [[lungeemfysem]] i forbindelse med disse to diagnosene skiller seg typisk sett ut ved at nedbrytning av lungevevet er [[apikal]] med [[bullæ]] i Marfan og generalisert med hovudvekt på nedre deler av lungene ved A1AT.

==== A1AT og cystisk fibrose ====
Typisk A1AT har en del trekk som gjør det mulig å skille mellom A1AT og [[cystisk fibrose]]:

* En [[svettetest]] vil normalt være negativ ved A1AT og positiv ved cystisk fibrose.
* [[Genetisk test]]ing vil normalt vise [[mutasjon]]er på den lange armen på det 14. kromosomet (14q32.1) ved A1AT og mutasjoner på det 7. kromosomet ved cystisk fibrose.
* Ved A1AT finner en ofte lesjoner og fibrose i [[lever]]en, og en del pasienter vil utvikle [[cirrhose]], og i noen fall også [[leverkreft]]. [[Nekrotiserende pannikulitt]] er en mindre vanlig, men potensielt alvorlig følgesykdom.
* Ved cystisk fibrose finner en ofte problemer med fordøying av [[fett]] og problemer med [[bukspyttkjertel]]en, inkludert [[diabetes mellitus]].

Merk at [[kronisk sinusitt]] tross i hva mange tror ''ikke'' ser ut til å brukbart som skille: Ved cystisk fibrose er kronisk sinusitt svært vanlig, men det har også vist seg at visse typer kronisk sinusitt er overrepresentert ved A1AT.

[[Fil:PiSZ_Europe.png|thumb|left|250px|Geografisk distribusjon av PiSZ-genotypen (heterozygøs moderat til alvorlig A1AD) i [[Europa]].]]

==== A1AD og astma ====
A1AD og [[astma]] kan i stor grad være overlappende, og pasienter med persistent moderat til alvorlig astma generelt og pasienter med [[kronisk obstruktiv lungesjukdom|KOLS]] og/eller [[lever]]symptom spesielt bør utredes for mulig A1AD. Dette er særlig viktig i forbindelse med pasienter med avstamning fra [[Baltikum]], [[Nordvest-Europa]], [[Den iberiske halvøya]] og [[Saudi-Arabia]].

=== Spesifikk diagnose ===
Etter innledende undersøkelser og [[sykdomshistorie]] er gjerne første trinn i den spesifikke diagnosen en blodprøve der en måler det sirkulerende nivået av [[α₁-antitrypsin]].

Ved påvisning av sirkulerende AAT-nivå lavere enn referanseverdiene er neste trinn å ta en genetisk test for de vanligste mutasjonene av Pi-genet. Dette kan mange steder gjøres ved en enkel og relativt rimelig fingerprikktest. En drypper bloddråpene på et absorberende materiale og lar det tørke i to timer. Prøven blir så forseglet og sendt inn til et [[medisinsk laboratorium|laboratorium]] som måler det generelle AAT-nivået og tester for de vanligste Pi-allelene (PiM, PiS og PiZ).

Diagnosen alvorlig α₁-antitrypsinmangel blir stilt ved påvisning av fenotypene (enzymutseendet i blodet) eller genotypene PiZZ, PiZ0, Pi00 &mdash; og i alle fall der sirkulerende α₁-antitrypsinnivå er under 11&nbsp;μMOL (80&nbsp;mg/ml (ved [[radial immunodiffusjon]]) / 0,50&nbsp;g/l (ved [[nefelometri]])). Ved genotypen PiSZ og sirkulerende α₁-antitrypsinnivå over 11&nbsp;μMOL vil enkelte stille diagnosen alvorlig A1AT, mens andre vil stille diagnosen moderat A1AT. Genotypen PiMZ kan bli skildret som bærer, men den [[kodominans|kodominante]] naturen til A1AD gjør at en gjerne også definerer denne som [[heterozygot]] mild til moderat A1AD.

Det kan være aktuelt med tilleggstesting for å påvise sjeldnere Pi-allel. I fall der AAT-nivå er innenfor referanseverdiene men kliniske tegn tyder på A1AD, er mer omfattende testing aktuelt for å finne ut om en kan ha med [[dysfunksjon]]elt AAT å gjøre. Dette vil også være aktuelt hvis en pasient har svært lavt A1AT – nivå, til tross for at man bare klarer å påvise heterozygot mutasjon (MZ, MS) ved vanlig testing.

I forbindelse med diagnostisert moderat til alvorlig A1AT er periodiske [[lungefunksjonstest]]er og [[leverfunksjonstest]]er viktig.