Redigerer Åsterudtjernet (avsnitt)

== Gruvedriften ved Åsterudtjernet ==
Åsterudtjernet er først og fremst kjent for sin nære tilknytning til [[gruvedrift]]en i Holleia, og da spesielt [[Ringerikes Nikkelverk]]. Det begynte imidlertid i [[1675]], da det ble funnet [[kobber]]forekomster i området, som videre førte til [[bergverksdrift]] der fra [[1688]] og framover. Dette pågikk fra til [[1716]], da det ble opphør.<ref name="Tveiten (1914)"/> I [[1789]] ble gruvedriften gjenopptatt med produksjon av [[vitriol]]er, på er verk kalt «Vitriolsyderie og Brunrødts Tilvirkning».<ref name="Tveiten (1914)"/><ref name="Tveiten (1924"/> Som biprodukt ga dette verket [[brunrødt]] (en okerfarge som ble mye brukt til maling), og senere også [[kobolt]].<ref name="Tveiten (1914)"/>

I begynnelsen av [[1820-årene]] hadde man imidlertid begynt å bruke nikkel til å lage [[nysølv]], riktig nok en oppfinnelse som hadde vært kjent i Kina siden før år 0. Dette førte til at hyttemesteren ved [[Blaafarveverket]] i [[Modum]], [[Theodor Scheerer]], fattet interesse for området. Under et opphold på Tyristrand i [[1837]] oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt Magasin for Naturvidenskaberne» bind 4 i [[1845]].<ref name="Tveiten (1914)"/> Scheerer dro imidlertid tilbake til [[Tyskland]] for videreutdanning og ble siden [[lektor]] i [[metallurgi]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Christiania]].<ref name="Det Kgl. F. Univ (1911)"/>

Oppdagelsen førte til at bergmester [[Adolf Friedrich Roscher]] i [[1845]] bestemmer seg for å kjøpe vitriolverket og rettighetene til [[gruve]]driften.<ref name="Tveiten (1924"/> Han manglet imidlertid kapital og henvendte seg til sin venn og Blaafarveverkets lege, [[Heinrich Arnold Thaulow]], som i sin tur kontaktet [[Johan Henrik Andresen]], eier av [[Tiedemanns Tobakksfabrikk]]. Sammen skaffet de til veie nødvendig kapital og ble deleiere (''participanter'') med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Der startet eventyret med Ringerikes Nikkelverk, som ble etablert i [[1848]] og var i vekselvis i drift i årene [[1849]]–[[1920]]. Tiedemann trakk seg ut noen år etter oppstarten og ble senere erstattet av to nye deleiere. Hovedbølet på Åsterud (gnr. 270/1) ble kjøpt opp av nikkelverket i 1866,<ref name="Lagesen (1927)"/> som fra før (1848) hadde kjøpt [[Ertelien]] som ble skilt ut fra Åsterud i 1775.<ref name="Lagesen (1927)"/>