Redigerer Ådal prestegjeld (avsnitt)

== Historikk ==

''Árdalr sókn''<ref name="gaardnavne">{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (Oluf) | utgivelsesår = 1900 | tittel = Norske Gaardnavne | utgivelsessted = xx | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011712001 | side = 61}}</ref> ([[norrønt språk|norrønt]]) har sin opprinnelse fra [[Kristningen av Norge#Kirker|kristningen av landet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, L. (Lorentz) | utgivelsesår = 1888 | tittel = Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden | forlag = Malling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038 | side = 22}}</ref> Aadalen antas å være lagt under [[Hole prestegjeld]] i [[reformasjonen i Norge|førreformatorisk tid]], da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter [[Svartedauden]]. Det ble sammen med Hole senere lagt under [[Norderhov prestegjeld]].<ref name="gaardnavne"/>

[[Viker kirke|Ådal sogn]] ble ved [[kgl.res.]] av [[2. februar]] [[1857]] ble skilt ut fra [[Norderhov prestegjeld]] som eget prestegjeld under navnet ''Aadalens prestegjeld'',<ref name="Munt (1861)"/><ref name="Hegna (1914)"/> med [[Viker kirke]] som [[sognekirke]]. Prestegjeldet dekket [[Ådal]] kommune og omfattet deldistriktene [[Ytre Ådal]] i sør, [[Nes i Ådal]] i nord og [[Vestre Ådal]] i vest. [[Hval kirke]] på [[Hallingby]] overtok etter hvert som sognekirke da denne sto ferdig [[1. oktober]] [[1862]].

[[Prestegjeld]]ene ble faset ut under omstruktureringene av [[Den norske kirke]] i 2004. [[Kirkesogn]]ene er nå grunnenhetene og organiseres i [[kirkelig fellesråd]]. Menighetsprestene kan nå ha ett eller flere kirkesokn som tjenestested og hele [[prosti]]et som tjenestedistrikt.