Redigerer «Röda Draken» (avsnitt)

== «Röda Draken» ==
[[Fil:Sankta Gertruds kyrka - KMB - 16000200090965.jpg|thumb|Tegning av skipet som er uthugd i stein på veggen av koret i Sankta Gertruds kyrka, Västervik. Kan gjenvise «Röda Draken» ettersom byvåpenet i stein er samtidig som byggingen av storskipet.]]
I 1569 etter [[Johan III av Sverige|Johan III]] hadde overtatt tronen og makten som svenskekonge, ble storskipet fra Västervik som het «Neptunus», omdøpt til «Röde Draken». Det ble også kjent som «Store Draken». I 1571 var dette nye storskipet utrustet med 100 skyts hvorav to hele kartov kanoner og 7 halve kartov kanoner, som skulle brukes som admiralskip for den svenske flåten.

Erfaringene fra sjøslagene hadde vist at stridighetene ofte konsentrerte seg om flaggskipene som dermed ble meget sterkt beskadet med stor tap av personell. Som resultat ble besetningen på et skip mye større enn normalt om det ble et admiralskip. Den normale besetningen under full opprustning om bord på «Röde Draken», det største krigsskipet i Sverige siden 1564, var på 620 mann. Som admiralskip ble det 1&nbsp;213 mann ombord, som vist på et dokument fra 1579.

Storskipet kom for sent til å delta i sjøstrid under krigen, en skjebne som også deles av de andre admiralskipene [[«Fortuna» (1566)|«Fortuna»]] i [[Danmark-Norge]] og [[«Adler von Lübeck»]] i [[Lübeck]] som kunne ha støttet på deres svenske motstykke i årene fram til 1570. Men det gjorde inntrykk på utenlandske representanter som den tyske Samuel Kiechel som berettet om et skip som het «Store Draken», som skulle være «pansret» med jernmalm, og dermed skulle være «ugjennomtrengelig for kanonkuler».

Det svenske «panserskipet» i 1570-årene skulle ha et vern av jernmalm som ble fylt opp mellom bordene fra vannlinjen oppover langs skipssidene som en slags primitiv form for [[panser|pansring]], Kiechel skrevet: ''«-sådan den kommer ur bergen, så att skyttet studsar tillbaka därifrån och icke lätteligan gär igennom skeppet»''. Det har dels blitt bekreftet av andre kilder om en slik ekstraordinær beskyttelse på de svenske krigsskipene. William Bourne hevdet et av Erik XIVs skipene var skuddsikkert over vannlinjen for en kanonkule fra en slange (langløpet kanon). Men om «panserskip» hadde sett kamp i årene 1563 til 1566, er ikke kjent, eller om det var et eksperiment etter sjøkrigen hadde ebbet ut.

«Röda Draken» kan ha vært åsted for et eksperiment som dog ble kortvarig ettersom det ikke lenge kom større sjøoperasjoner for den svenske flåten for mange tiår. Først i 1611 begynte en ny sjøkrig, men da var den svenske flåten redustert i tallet over skip og styrke av samlet bestykning i forholdet til den dansk-norske flåten. I mellomtiden var skipet tatt ut av tjeneste og opphugd i 1591, erstattet av et mye større skip kalt «Stora Skeppet», som var sjøsatt i 1594 som [[«Draken» (1587)|«Draken»]] med et deplasement på 2400 tonn.