Redigerer «Lossen» (1684) (avsnitt)

== «Lossen» på 1600-tallet ==
Sommeren 1686 ble de nye fregattene fra Isegran tatt i bruk for å frakte vervede sjømenn til København. Senere deltok de på en seilprøve med andre krigsskip utenfor sperringen for orlogshavnen på Københavns red. «Lossen» og «Ørnen» seilte så godt at bare en annen fregatt, «Mynden», seilte raskere enn dem. I september samme år ble de to fregattene sendt ut på rekognosering i [[Nordsjøen]]. Formålet var å blokkere den tyske fristaden [[Hamburg]], som hadde kommet inn i en strid med kong [[Christian V]] av [[Danmark-Norge]]. De to fregattene krysset mellom Norge og [[Elben]] fram til oktober [[1686]], deretter returnerte de til Isegran.

Da verftet på Isegran ble nedlagt, ble fregattene flyttet til det nye verftet i Kristiansand høsten 1687. Fra den nye basen seilte de to fregattene ut for å oppbringe alle skip fra Hamburg på den nordlige del av Nordsjøen mellom [[Stad]] og [[Shetland]] i [[1688]]. Tross røft vær og store operasjonsområder tok «Ørnen» og «Lossen» deres første [[prise]], et hamburgersk fartøy ved navn «König Dawid» den 7. september 1688.

Fregattene viste seg godt egnet for seiling i røft vær og under mindre fordelaktige omgivelser, som under vinteren over lengre avstander. Det gjorde dem til velegnede eskortefartøyer for en troppetransportsflåte vinteren [[1689]], som overførte 7 000 dansk-norske soldater til [[Kingston upon Hull|Hull]] i [[England]]. Kaptein G. C. Nybuhr fra [[Halden|Fredrikshald]] som førte «Lossen» i [[1690]], satte seg i respekt ovenfor engelskmenn og hollendere hver gang han møtte krigsskip, eller konvoier med større krigsskip som eskorte, i en slik grad at det kom klager til kongen.

I årene framover ble «Lossen» lagt i opplag, eller den ble sendt ut på lengre tokt, et av disse var i [[1699]] med kommandørkaptein [[Christen Thomesen Sehested]], som brakte den polske ambassadøren fra København til [[Amsterdam]]. På veien tilbake utløste Sehested en diplomatisk krise mellom Danmark-Norge og Nederland. Han skjøt med skarpt etter flere handelsskip fordi de ikke ville gjøre honnør ved å stryke. Dette skjedde i nederlandsk farvann, og det ble tatt meget ille opp av hollenderne.