Redigerer «Galion de Guise» (avsnitt)

==Arent de Groot og «Vasa»==
Etter forliset [[10. august]] [[1628]] ved Beckholmen i Strömmen startet det svenske riksrådet en [[sjøforklaring]] for å finne ut hvordan det nye [[regalskip]]et i jomfruturen kunne ha kullseilte etter bare noen få hundre meter under egne seil. Først ble sjøoffiserene forhørt, deretter kom turen til skipsbyggerne Hein Jakobsson og Arendt de Groot som måtte svare for seg ovenfor kommisjonen på sytten medlemmer. Det hadde kommet fram under sjøforklaringen at «Vasa» var altfor ustabilt, og som dermed måtte skyldes en konstruksjonsfeil. Skipsbyggemester Hein Jakobsson som hadde overtatt ansvaret for byggingen av «Vasa» etter Henrik Hybertsson, forklarte at man hadde fulgte spesifikasjonene som var utarbeidet i kontrakten. Brødrene Hybertsson og admiralitetet i Stockholm i høsten 1624 hadde forhandlinger om fremtidige kontrakter på skipsbygging for leveranser av nye orlogsskiper. Arendt de Groot innrømte ovenfor kommisjonen at han og hans bror hadde vist kongen et bilde av et skip som var bygget i Holland:
{{sitat|Blef och Arendt Degrot tilspordh, hvarföre det Skipet medh Bygningh ähr så illa forsedt. Han swaradhe att han hadhe det gjort effter den Serte som han medh H.K.Mtt skall hafwa Contraherat efter det Wis som han hade wist HKM om en fransman som såg wara bygdt i hållandh för duc de Guise, förmener inthe feel wara på bygningen, uthan som Byggmesteren mener skall det wara förstedt medh barlasten. [...] De swaradhe, att de wette det inthet, Gudh må det Wetta, Arent Degrot sadhe, att han hafwer sagdt H.K.Matt huru Långdt och bret dett war, Och H.K.Mtt Lätt sigh det behaga, och will det så hafwa.|Fra protokollet av forhøret<ref>Landström, s. 148-149</ref>}}

Protokollet fra sjøforklaringen viser at man hadde et eksisterende fartøy som modell for planleggingen og byggingen av «Vasa» under forhandlingene som sluttet med at den første kontrakten ble undertegnet den 23. desember 1624 mellom Hybertsson og admiralitetet. Men en ny kontrakt undertegnet den 10. januar 1625 mellom kongen, Hybertsson og de Groot erstattet den første kontrakten fra julen. Admiralitetet og skipsbyggemester Hybertsson opprinnelig hadde tenkt seg to store skip med 136 fots lengde mellom stevnene og 34 fots bredde, men i den nye kontrakten det ble forandret om til 128 fots lengde i kjølen og den samme bredde. Det kan ha hendt i forbindelse med et møte mellom brødrene og kongen hvor bildet av «Galion de Guise» og [[bestikk]]en om dimensjonene på det franske krigsskipet var vist fram. Hvis de Groot hadde kunnskap om proporsjonene på «Galion de Guise», måtte det regnes om fra fransk fot eller hollandsk fot til svensk fot (0,297 m). Dermed ble ikke de to skipene, «Galion de Guise» og «Vasa» helt lik.<ref>Jan Glete, s. 15</ref>

Etter bergningen av «Vasa» i 1961, ble protokollet brukt som utgangspunkt av Georg Hafström for en omfattende studie av bakgrunnen for de Groots erklærninger, ''Utblickar kring tillkomsten av skeppet Wasa'' utgitt i 1968. Med denne studien forsøkt Hafström å spore opp det aktuelle skipet som skal ha fungert som modell for regalskipet «Vasa», og fant fram det berømte kobberstikket av Henry Hondius i Amsterdam som viser et fransk orlogsskip under tittelen ''«Navire Royale faiete en Hollande 1626»''. Dette orlogsskipet sannsynligvis fremstiller [[«Saint Louis» (1626)|«Saint Louis»]], som hadde en lengde på 148,3 fot eller 43,7 meter mellom stevnene, men med mindre deplasement ned til rundt 1&nbsp;000 tonn i sammenligning med den noe større «Galion de Guise».<ref>Landström, s. 34</ref>

Fram til Jan Glete oppdaget «Galion de Guise»s eksistens i sin studie ''Kontrakt, bestick och dimensioner: Vasa och de stora skeppsbyggnadskontrakten under Gustav II Adolfs tid'' i 2002 var «Saint Louis» ansett som det mulige forbildet for «Vasa», men også at de Groot kan ha forsøkt å føre kommisjonen bak lyset ved å komme med usannsynlige opplysninger under forhøret. Det franske krigsskipet ble kjølstrekket i 1626, og var allerede i november det samme året gjort klart for leveranse. Ettersom kontrakten mellom kongen og brødrene var undertegnet i januar 1625, hadde de Groot ikke sett dette skipet på egen hånd i forveien, og som måtte ha lyvet under forhøret.<ref>Landström, s. 35</ref> Glete med hans studie i 2002 viser at de Groot kom med sannheten da han sverget å ha sett dette skipet, som trolig er identifisert som «Galion de Guise».<ref>Vasa I, s. 42</ref>