Redigerer Vippepunkt (klima) (avsnitt)

=== Avskoging av tropiske skoger ===
[[Fil:Terra Indígena Tenharim do Igarapé Preto, Amazonas (40688903980).jpg|mini|alt=Luftfotografi over Amazonasregnskogen.|[[Amazonasregnskogen]] utsettes i dag for hugst og påsatte branner. I fremtiden fryktes det at den kan utsettes for omfattende tørke og påfølgende reduksjon.]]

[[Amazonasregnskogen]] har fått sitt areal redusert med rundt 17 % fra 1970 til 2020. Selv om skogen ikke er vesentlig for produksjon av oksygen (O<sub>2</sub>) til atmosfæren, binder den mye karbon i form av tremasse, og reduksjon har potensial til en betydelig økning av CO<sub>2</sub>-konsentrasjonen.{{sfn|Hessen|2020|p=125}}

Normalt skjer den sterkeste veksten i Amazonasregnskogen i tørkeperioden, når det er sterk varme og akkumulert vann fra grunnen under trekkes opp. Noen studier basert på modellsimuleringer tyder på at lengre tørkesesong i fremtiden kan redusere utbredelsen av regnskogen med 70 %. Dette er prognosert å skje innen år 2100. Samtidig vil det bli en østlig utbredelse av [[caatinga]] (en skogtype). I tillegg til dette har noen modeller vist at det finnes flere likevektstilstander for det tropiske klima-vegetasjonssystemet. Overgangen til nye likevektstilstander kan skje hurtig om tørkeperiodene blir for lange til at vegetasjonen overlever. Det kan imidlertid heller ikke utelukkes at gjødslingseffekten av økt CO<sub>2</sub>-konsentrasjon i atmosfæren, styrker skogens motstandskraft ved tørke.{{sfn|Stocker|2014|p=1117}}

Andre mekanismer gjør seg også gjeldende for Amazonas regnskog: Reduksjon av skogen kan få tørkesesongene til å bli lengre, samt at tørkeperioder øker sjansene for skogbranner. Påsatte skogbranner svekker også regnskogens motstandsdyktighet mot klimaendringer. En teori er at med endret klima kan skogbrann virke som en utløser for overgang fra regnskog til en sesongavhengig skogsvegetasjon. Gjenvekst av vegetasjonen kan da føre til [[Refugium (økologi)|refugier]].{{sfn|Stocker|2014|p=1117}} 

Skogbrann er for øvrig en naturlig prosess som har gunstige virkninger i økosystemene ved at næringsstoffer i vegetasjonen resirkuleres. Branner kan gi store utslipp av CO<sub>2</sub>, men vegetasjonen vokser i løpet av noen år opp igjen og binder opp CO<sub>2</sub>. Dermed anses skogbranner i utgangspunktet å ikke gi større CO<sub>2</sub>-konsentrasjon i atmosfæren. Økt hyppighet av omfattende skogbranner kan på den annen side representere en positiv tilbakekobling fordi det tar lang tid før skogen vokser opp igjen, opptil 100 år, og i noen områder vil det sannsynligvis ikke skje.{{sfn|Hessen|2020|p=172}}

Mulig påvirkning av klimasystemet ved avskoging av tropiske regnskoger er økte klimagassutslipp.{{sfn|Wuebbles|2017|p=417}} I klimapanelets femte hovedrapport konkluderes det med at kunnskapen om kritiske vippepunkter i forbindelse med klimaendringer for Amazonas' regnskog og andre tropiske regnskoger er liten. At kritiske vippepunkter kan overskrides ved endret nedbørsvolum, kan ikke utelukkes. Det gjenstår å finne ut om regnskog kan få en overgang til en redusert tilstand, som et resultat av kombinerte påvirkninger av gjødslingseffekten av CO<sub>2</sub>, varmere klima, redusert nedbør og endret arealbruk (menneskelig påvirking).{{sfn|Stocker|2014|p=1117}} Prognoser for et mulige vippepunkt for Amazonas' regnskog ligger i intervallet 20–40 % redusert areal.{{sfn|Hessen|2020|p=125}}