Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== Typiske arrangementer for kraftverker i Norge ===
[[Fil:Development of water tunnels.jpg|mini|Historisk utvikling av arrangementer for vannkraftverk i fjell i Norge. Øverst viser et typisk arrangement som var vanlig opptil 1950, den midterste skissen viser typisk arrangement i årene rundt 1950–1970 og den nederste skissen viser skrå trykksjakt helt fra inntaksdam som ble vanlig fra 1970 og fremover. I skissene betyr bokstavene: A- inntaksdam, B – lukehus, C – tilløpstunnel, D – svingkammer (som tårn bygget i dagen og som kammer inne i fjellet), E – rør eller trykksjakt, F – kraftstasjon, G – Utløpstunnel og H – utløp til innsjø eller hav.]]

Opp til rundt 1950 var det vanlig at kraftverkene hadde en rørgate med ett eller flere stålrør nedover fjellsiden. Fra inntaksdammen var det gjerne en sprengt tunnel i fjellet med svak helling, den såkalte ''tilløpstunnelen''. Ved overgangen fra tilløpstunnel til rørgaten var det et ''fordelingsmagasin'' eller også kalt ''svingkammer'', der vannet fra tilløpstunnelen fordeler seg til rørene. Optimaliseringen av anlegget var gjort slik at lengden av den billige tilløpstunnelen gjøres lengst mulig, mens den kostbare rørgaten, oftest av stålrør, gjøres kortest mulig. Fremdeles er mange slike anlegg i drift.<ref name="JE62">[[#DK|John Eie: ''Dammer og kraftverk'' side 62.]]</ref><ref>[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 35-37.]]</ref>

Mellom 1950 og 1960 ble det vanlig å legge både kraftstasjon og hele vannveien i fjellet. Trykksjakten kunne gjerne være utført som en stålforet tunnel, det vil si at rommet mellom den råsprengte tunnelen og stålrøret fyltes med betong. En fordel med dette var at når kostnadene for sprengte tunneler gikk ned ble arrangementet billigere når en unngår en lang rørgate.<ref>[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 33.]]</ref> Fra 1960 ble det vanlig å sløyfe stålforingen i tilfeller der fjellet er godt nok. Altså at også trykksjakten utføres som en råsprengt tunnel.<ref name="VN36">[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 36.]]</ref>

Rundt 1975 begynte en å lage hele tunnelen fra inntaksdam til kraftverk som en sammenhengende trykksjakt. Svingkammeret må fremdeles være inkludert, og med dette arrangementet bygges denne inn i fjellet noe før selve turbinene, se nedre figur i skissen til høyre.<ref name="VN36" />

Av verdens rundt 400 undergrunns kraftstasjoner ligger over 200 i Norge.<ref>[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 38.]]</ref> Typisk utføres kraftstasjonene i undergrunnen med turbiner og generatorer arrangert horisontalt fordelt over flere etasjer. Transformatorer og elektriske installasjoner står enten inne i fjellet eller utenfor. I Norge er francisturbinen den mest utbredte turbinen, se tabell.

{| class="wikitable" style="margin-right:1em; text-align:center"  
|+ Omtrentlig antall turbiner med ytelse over 1 MW i norske kraftverk<ref>[[#DK|Lars Thue m.fl.: ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'' side 76.]]</ref>.
! Turbintype !! Totalt antall !! Antall over 100 MW !! Antall mellom 1 - 10 MW
|-
| [[Francisturbin]]|| 685 || 45 || 345 
|-
| [[Peltonturbin]] || 190 || 20 || 70
|-
| [[Kaplanturbin]] || 95 || 2 || 45
|-
| [[Bulbturbin]] || 20 || - || 8
|}