Redigerer
Vann
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Vann i universet == Mye av universets vann er et biprodukt av [[stjernedannelse]]. En stjernes fødsel involverer sterke ytre vinder som inneholder gass og støv. Når denne utstrømningen av materialer til slutt påvirker det omkringliggende gassen vil sjokkbølgene som oppstår komprimere og varme opp gassene. I denne oppvarmede, tette gassen produseres vann<ref>Melnick, Gary, Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics og Neufeld, David, Johns Hopkins University sitert i: {{Cite news| title=Discover of Water Vapor Near Orion Nebula Suggests Possible Origin of H20 in Solar System (sic)| publisher=The Harvard University Gazette| date=23. april 1998| url=http://www.news.harvard.edu/gazette/1998/04.23/DiscoverofWater.html| language=engelsk| accessdate=2012-05-26| archiveurl=https://web.archive.org/web/20000116054013/http://www.news.harvard.edu/gazette/1998/04.23/DiscoverofWater.html| url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.news.harvard.edu/gazette/1998/04.23/DiscoverofWater.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-26 |arkiv-dato=2000-01-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20000116054013/http://www.news.harvard.edu/gazette/1998/04.23/DiscoverofWater.html |url-status=unfit }} {{Cite news| title=Space Cloud Holds Enough Water to Fill Earth's Oceans 1 Million Times| publisher=Headlines@Hopkins, JHU| date=9. april 1998| url=http://www.jhu.edu/news_info/news/home98/apr98/clouds.html| language=engelsk}} {{Cite news| title=Water, Water Everywhere: Radio telescope finds water is common in universe| publisher=The Harvard University Gazette| date=25. februar 1999| url=http://news.harvard.edu/gazette/1999/02.25/telescope.html}}(linked 4/2007)</ref> Den 22. juli 2011 ble det publisert en rapport om oppdagelsen av en gigantisk sky av vanndamp, som inneholder «140 billioner ganger mer vann enn alle verdens hav til sammen» rundt en [[kvasar]] 12 milliarder [[lysår]] fra Jorden. Ifølge forskerne viser funnet at «vann har vært utbredt i universet nesten siden universets begynnelse».<ref name="Clavin">{{Cite web |last1=Clavin |first1=Whitney |last2=Buis |first2=Alan |title=Astronomers Find Largest, Most Distant Reservoir of Water |url=http://www.nasa.gov/topics/universe/features/universe20110722.html |date=22. juli 2011 |publisher=[[NASA]] |language=engelsk |accessdate=2011-07-25 |archive-date=2011-07-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110724063244/http://www.nasa.gov/topics/universe/features/universe20110722.html |url-status=yes }}</ref><ref name="water vapor cloud">{{Cite web|author=Staff |title=Astronomers Find Largest, Oldest Mass of Water in Universe |url=http://www.space.com/12400-universe-biggest-oldest-cloud-water.html |date=22. juli 2011 |publisher=[[Space.com]] |language=engelsk|accessdate=2011-07-23}}</ref> Vann er påvist i [[Interstellar sky|interstellare skyer]] i vår egen [[galakse]], [[Melkeveien]]. Sannsynligvis finnes vann i overflod i andre galakser siden vannets komponenter, hydrogen og oksygen, er blant de vanligste elementene i universet. Over tid vil de interstellare skyene kondensere til [[solsky]]er og [[solsystem]]er som vårt eget. Vanndamp er til stede i * [[Merkur]]s atmosfære: 3,4 %, og vann i store mengder i [[Merkur#Overflateforhold og «atmosfære» (eksosfære)|Merkurs eksosfære]]<ref name="planetary society">{{Cite web |url=http://www.planetary.org/news/2008/0703_MESSENGER_Scientists_Astonished_to.html |title=MESSENGER Scientists 'Astonished' to Find Water in Mercury's Thin Atmosphere |accessdate=2008-07-05 |publisher=Planetary Society |date=2008-07-03 |language=engelsk |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080707035106/http://www.planetary.org/news/2008/0703_MESSENGER_Scientists_Astonished_to.html |archivedate=2008-07-07 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.planetary.org/news/2008/0703_MESSENGER_Scientists_Astonished_to.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-26 |arkiv-dato=2008-07-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080707035106/http://www.planetary.org/news/2008/0703_MESSENGER_Scientists_Astonished_to.html |url-status=yes }}</ref> * [[Venus]]' atmosfære: 0,002 % * [[Jordatmosfæren]]: ~ 0,40 % over hele atmosfæren, Typisk 1-4 % på overflaten * [[Mars (planet)|Mars]]' atmosfære: 0,03 % * [[Jupiter]]s atmosfære: 0,0004 % * [[Saturn]]s atmosfære – kun i [[volatiler]] * [[Enceladus (måne)|Enceladus]] (en av Saturns måner): 91 % * [[Eksoplanet]]er som [[HD 189733 b]]<ref>[http://www.time.com/time/health/article/0,8599,1642811,00.html Water Found on Distant Planet] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/health/article/0,8599,1642811,00.html |date=20070716081124 }} 12. juli 2007, av Laura Blue, ''[[Time (magasin)|Time]]'' {{Språkikon|engelsk}}</ref> og [[HD 209458 b]]<ref name="Space.com water">[http://www.space.com/scienceastronomy/070410_water_exoplanet.html Water Found in Extrasolar Planet's Atmosphere] – Space.com {{Språkikon|engelsk}}</ref> Flytende vann er til stede på * Jorden: 71 % av overflaten * [[Europa (måne)|Europa]]: 100 km dypt undergrunnshav Mye tyder på at flytende vann er til stede like under overflaten av Saturns måne [[Enceladus (måne)|Enceladus]]. Is er til stede på * Jorden – Hovedsakelig [[innlandsis]]en på polene * Polene på [[Mars (planet)|Mars]] * [[Månen]] * [[Titan (måne)|Titan]] * [[Europa (måne)|Europa]] * [[Saturns ringer]]<ref name="Sparrow">{{Cite book|last = Sparrow|first = Giles|title = The Solar System|publisher =Thunder Bay Press|year =2006|isbn 1592235794}}</ref> * [[Enceladus (måne)|Enceladus]] * [[Pluto]] og [[Charon (måne)|Charon]]<ref name="Sparrow" /> * [[Kometer]] og kometpopulasjoner ([[Kuiperbeltet]] og [[Oorts sky]]). Vann i form av is kan være til stede på [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] og [[Tethys (måne)|Tethys]]. Vann og andre [[volatiler]] utgjør sannsynligvis mye av de indre strukturene i [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]] og vannet i de dypere lagene kan være i form av [[ionisk vann]] som molekylene bryter ned til en suppe av hydrogen- og oksygenioner, og dypere nede [[superionisk vann]] der oksygen krystalliseres mens hydrogenionene flyter fritt rundt inne i oksygenkrystallene.<ref name="newscientist.com">[http://www.newscientist.com/article/mg20727764.500-weird-water-lurking-inside-giant-planets.html Weird water lurking inside giant planets], New Scientist, 1. september 2010, Magazine issue 2776 {{Språkikon|engelsk}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon