Redigerer Tamkatt (avsnitt)

== Kattehold ==
Tamkatten har vært kjæledyr for mennesker gjennom årtusener, men den er ingen barneleke. Katter som trives blir der de er, mens katter som vantrives ofte flytter om de får anledning. Dette gjelder både huskatter og rasekatter, om de får gå fritt. Ofte er det lite som skiller trivsel fra vantrivsel, for tamkatten er sær, egenrådig og ganske sta. Ikke alle katter liker å bli kjælt med. Noen liker ikke engang å bli klappet eller løftet opp.

En gruppe katteforskere fra [[Brasil]], [[Østerrike]] og [[Storbritannia]] har undersøkt [[stresshormon]]er hos katter, og fant at dyra skiller ut hormoner knyttet til angst om de må (tvinges til å) tolerere mennesker. Ting tyder faktisk på at katter som unngår å bli klappet er mindre stresset enn dem som motvillig lar seg kjæle med. De er faktisk mer stresset enn katter som ikke vil ha med mennesker å gjøre. Heldigvis finnes det også katter som liker kos.<ref>''Are cats (Felis catus) from multi-cat households more stressed? Evidence from assessment of faecal glucorticoid metabolites analysis''. Physiology and Behavior, volume 122, 2. oktober 2013</ref>

Katter ser ut til å være i stand til å skille sitt eget navn fra andre liknende lyder, selv om de blir uttalt av andre enn matmoren eller matfaren.<ref>{{Kilde www|url=https://japantoday.com/category/national/clever-kitty-cats-know-their-names|tittel=Clever kitty: Cats know their names|besøksdato=2019-04-07|språk=en|verk=Japan Today}}</ref>

I mange tilfeller blir katter forlatt når eierne skifter bolig; kattene går da ofte en ublid skjebne i møte.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/ingen-ville-hjelpe-prinsen/a/10137808/ «Ingen ville hjelpe «Prinsen»»] (7. mars 2014) vg.no</ref>

=== Kastrasjon ===
Katten har en enorm reproduksjonsevne, og løskatter kan produsere flere kull i løpet av kort tid. Av hensyn til katten bør man [[sterilisering|sterilisere]]/[[kastrasjon|kastrere]] den så snart den er gammel nok (med mindre den skal brukes til avl). Daglig leveres kattunger inn til avliving hos veterinærer rundt i landet, og det er store mørketall. Man kan stadig lese om oppfinnsom dumping av kattunger – for eksempel å dumpe dem levende i en pappeske i en søppelcontainer.

I tillegg vil en sterilisert/kastrert katt slåss mindre, da den ikke lenger produserer hormonene som gjør den territorial. Kastrerte katter vil også sjeldnere gå langt hjemmefra. Kastrerte katter har to til ni ganger større sjanse for å utvikle [[diabetes]], noe som kan ha en sammenheng med overvekt og kan komme av at [[insulin]]sensitiviteten reduseres.<ref name="Reichler2009"/> Kastrasjon fører imidlertid til at katter i snitt lever lenger.<ref name="Reichler2009" />

Organisasjoner som f. eks. [[Dyrebeskyttelsen]] tar seg av eierløse katter rundt i landet og hjelper til med å skaffe dem nye hjem. Likevel har slike organisasjoner sjelden kapasitet til å ta seg av alle. De som ikke blir tatt imot går en usikker fremtid i møte, og ender som oftest opp som villkatter eller også blir avlivet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dyrebeskyttelsen.no/hjemlose-dyr/|tittel=Hjemløse dyr|besøksdato=2022-08-09|språk=no|verk=Dyrebeskyttelsen Norge|sitat=Hvert år redder Dyrebeskyttelsen Norge dyr fra blant annet grøftekanter og søppelkasser der de har blitt dumpet levende. Dessverre rekker vi ikke alltid frem i tide, og dyrene som har blitt dumpet dør før vi når frem, eller må avlives grunnet sykdom eller skader.}}</ref>

=== Id-merking av katt ===
Hvis en forkommet, påkjørt eller skadet katt leveres til veterinær, blir den ofte avlivet fordi man ikke finner eier og kan spørre om noen ønsker å betale for behandling. I august 2009, sendte [[Mattilsynet]] på vegne av [[Landbruks- og matdepartementet]] ut et forslag til ny [[forskrift]] om [[id-merking]] av katt til høring. Forslaget innebærer obligatorisk id-merking med [[mikrobrikke]].<ref>{{Kilde www
|url = http://www.mattilsynet.no/regelverksutvikling/horinger/2009/h_ring___forslag_til_forskrift_om_merking_av_katt_72574
|tittel = Høring - forslag til forskrift om merking av katt
|besøksdato = 2010-02-20
|forfatter = 
|utgivelsesdato = 2009-09-01
|utgiver = Mattilsynet
|url-status=død
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20111106014728/http://www.mattilsynet.no/regelverksutvikling/horinger/2009/h_ring___forslag_til_forskrift_om_merking_av_katt_72574
|arkivdato = 2011-11-06
}}</ref>
Nesten alle høringsinstanser var positive til merking. Mattilsynet valgte allikevel ikke å anbefale annet enn frivillig merking, av frykt for administrasjon og offentlige kostnader.<ref>{{Kilde www
|url = http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2010/Feb-10/Dyr-Ikke-krav-om-ID-merking-av-katt.html?id=593670
|tittel = Dyr: Ikke krav om ID-merking av katt
|besøksdato = 2010-02-20
|utgivelsesdato = 2009-09-01
|utgiver = Landbruks-og matdepartementet
}}</ref>

=== Sykdommer og parasitter ===
De fleste tamkatter som er frittgående er infisert med den encellede [[parasittisme|parasitten]] [[Toxoplasma gondii]], som forårsaker [[toksoplasmose]] hos mennesker og dyr. Katt er hovedvert for parasitten og derfor den som sprer eggene, men katten selv blir ikke syk. [[Folkehelseinstituttet]]s statistikk<ref name="FHI"/> angir at minimum 29 barn dør eller får hjerneskade årlig på grunn av smitte med denne parasitten mens moren er gravid, tamkatt er dermed det dyr som (indirekte) forårsaker flest dødsfall og alvorlige skader på mennesker i Norge. <br />Det er på grunn av denne parasitten sterkt frarådet å la katt slippe inn i sauefjøs og grisehus, en svært vanlig årsak til kasting (abort) hos sau.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.5339414 En stor del av lammene drepes av katteparasitten]</ref><ref name="forsk"/>