Redigerer Stavangers historie (avsnitt)

== 1500- og 1600-tallet ==
=== Folketallsutviklingen ===
I perioden 1400-1600 var det store endringer i folketallet både i Stavanger og i resten av landet. Folketallet var svært påvirket av pester.<ref>Benedictow Ole Jørgen: Plague in the Late Medevial Nordic Countries, Epidemiological Studies, Middelalderforlaget, reprint, Oslo, 1996.</ref> Fra 1349 til ut på 1600-tallet kjenner vi til 26 pestepidemier. De mest kjente pestene er fra 1300-tallet, men vi kjenner også mange pester på 1400- og 1500-tallet.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger – personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004 - http://www.kvitrud.no/stvgr.htm.</ref> I 1529 var det pest i Stavanger.<ref>DN XXII nr. 163</ref> Høsten 1599 startet en pest i Bergen som rask spredde seg både nordover til Trondheim og sørover til Stavanger.<ref>Rasch Maurits Madssøn: Optegnelser fra Nordlandene 1581-1639, Norske Samlinger, bind II, Christiania, 1860.</ref> Dette er minimumstall på pester, og det virkelige tallet på pester har nok vært større. Folketallet gikk noe opp mellom hver pest for å falle igjen hver gang det var pest. Den andre viktige bidragsyteren til folketallsutviklingen var de økonomiske rammevilkårene til byen. ''Harald Maaland'' har så beregnet folketallet til 50-60 i 1517-18, 100-150 personer for 1533, 200-250 personer for 1567 og om lag 900 personer i 1604.<ref>Maaland Harald: Fra bispesete til borgerby, Stavanger 1530-1630, Stavanger, 1981, side 14-16 og 21.</ref> Johannes Elgvin har 50-100 personer for slutten av 1530-tallet, 200 personer for 1567 og nærmere 800 personer i 1604.<ref>Elgvin Johannes: En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1956, side 19, 65 og 66.</ref> Arne Kvitrud har omkring 100 personer i 1400, 120 i 1450, 60 i 1500, 150 i 1550 og 350-800 i 1595.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger – personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004 - http://www.kvitrud.no/stvgr.htm.</ref>

Først på [[1600|1600-tallet]] begynte byen å vokse igjen. Det er blitt beregnet at folkemengden steg til mer enn 1&nbsp;460 før den store brannen i [[1684]].{{tr}}

=== Stavangerrenessansen (1600-tallet) ===
Den såkalte [[Stavangerrenessansen]] oppstod omkring tidlig på 1600-tallet og varte det meste av 1600-tallet. Utenlandske [[Kunsthåndverk|kunsthåndverkere]]. Stavanger ble et kunstnerisk sentrum på 1600-tallet.{{tr}} Den viktigste{{tr}} representantene for den såkalte Stavanger-renessansen var
*  den [[Tysker|nordtyske]] [[Maler|maleren]] [[Peter Reimers]], 
* maleren [[Gottfried Hendtzschel]], 
* [[billedhuggeren]] [[Thomas Snekker]] og 
* treskjæreren [[Andrew Lawrenceson Smith]].

=== Folketall, bybranner og epidemier ===
[[Fil:1633 og 1684 - kart over bybrannene.png|thumb|Utstrekningen av bybrannene i Stavanger i 1633 og 1684. Bokstavene "B" viser til hus som vi vet brant i 1633, og bokstavene "C" til hus vi vet brant i 1684. De røde og blåe strekene er omtrentlige grenser for brannene.<ref>Kartet er tegnet i stor grad med grunnlag i opplysningene i Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807  - http://kvitrud.no/Huseiere.htm. Kartgrunnlaget er fra Stavanger byarkiv, Torstrup K. F. Detaljkart over Stavanger: 22 plater oppmålt i årene 1863-1867. </ref> {{byline| Arne Kvitrud, 2018.}}]]
I [[1701]] var det 1&nbsp;385 innbyggere i byen, derav 524 barn, 356 voksne menn, 307 gifte kvinner, 102 ikke-gifte kvinner, 77 yngre kvinnelige og 19 yngre mannlige tjenestefolk. 126 hadde status som [[Borger|borgere]].<ref>Tellingen er i avskrift hos Johannes Elgvin: Norges eldste bymanntall, Stavanger Museums Erbok, 1951, hos [[Hans Eyvind Næss]]: Samlinger til Stavangers historie, bind IV, Stavanger, 1971 og i Arne Kvitrud: Manntall i Stavanger 1701 - http://kvitrud.no/1701%20Mandtall%20Stavanger.htm</ref>

Det var utbrudd av pest både i [[1618]] og i [[1629]].{{tr}} I [[1633]] brant en stor del av byen ved Vågen. I [[1684]] brøt det ut en ny stor brann omkring Vågen. Rundt 150 av byens 350 hus går tapt.{{tr}} I [[1682]] ble bispesetet flyttet til [[Kristiansand]]. I [[1686]] gikk kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i [[1690]].{{tr}} [[1695]] døde rundt 15&nbsp;% av byens befolkning døde, trolig av [[flekktyfus]].{{tr}} Nye bybranner kom i [[1716]] ved [[Skolebekken]], i [[Østervåg]] og på [[Kjerringholmen (Stavanger)|Kjerringholmen]], [[1766]] på Straen, [[1768]] på Straen, [[1796]] på Verket, [[1833]] på Holmen og i [[1860]] på [[Holmen]] og i Østervåg. Se artikkelen om [[bybranner i Stavanger]]. Brannene er årsaken til at de eldste husene som står i dag, ikke er eldre enn fra [[1700-tallet]].{{tr}}

=== Handel og næringsliv ===
Stavanger hadde en omfattende handel med det europeiske kontinentet og Storbritannia på 1600- og 1700-tallet. Et nytt generasjonsskifte i byen kom da Kielland-slekten flyttet inn til byen fra [[Sokndal]].{{tr}} 1700-tallet var preget av krigskonjunkturer, råvarekonjunkturer og endringer i forbruk og produksjonsmåter påvirket økonomien.{{tr}} Den statlige nærings- og bypolitikken snudde fra [[merkantilisme]] til "helstatspolitikk" også til økt liberalisme.{{tr}} Dette skjedde ved at mange handelsreguleringer ble opphevet og beskyttelsetollsatser ble redusert. Den nordamerikanske frihetskampen 1775-1783 grep inn i  byens liv.{{tr}} Økonomien fikk et nytt grunnlag.<ref>{{Kilde bok|tittel = En by i kamp|etternavn = Elgvin|fornavn = Johannes|utgiver = Dreyer|år = 1956|isbn = |utgivelsessted = Stavanger|sider = 324-326|kapittel = de gylne år- til naturen forandret seg}}</ref>