Redigerer Sovjetunionen (avsnitt)

=== Medlemskap i internasjonale organisasjoner ===

Sovjetunionen var en av statene som grunnla [[De forente nasjoner]] i 1945, og landet fikk fast plass i [[FNs sikkerhetsråd|sikkerhetsrådet]] med tilhørende vetorett. Ved siden av Sovjetunionen som helhet fikk også [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk]] og [[Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk]] plass i [[FNs generalforsamling|hovedforsamlingen]]. Stalin hadde opprinnelig krevd at alle seksten sovjetrepublikkene skulle få plass i FN. Under [[Jaltakonferansen]] gjorde [[Franklin D. Roosevelt|Roosevelt]] det klart at da måtte også alle amerikanske delstater få plass. Kompromisset ble dermed at kun Ukraina og Belarus ble med, noe som gav Sovjetunionen tre stemmer i hovedforsamlingen.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.state.gov/r/pa/ho/pubs/fs/55407.htm 
 |tittel=The United States and the Founding of the United Nations, August 1941 – October 1945 
 |besøksdato=2008-08-29 
 |utgiver=''Office of the Historian Bureau of Public Affairs'', det amerikanske utenriksdepartementet 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20051023164441/http://www.state.gov/r/pa/ho/pubs/fs/55407.htm 
 |arkivdato=2005-10-23 
 |url-status=død 
}}</ref> Ukrainas og Belarus' medlemskap i FN gav liten mening fra en juridisk synsvinkel, men siden Stalin fryktet at FN ville bli alt for dominert av vestmaktene valgte Roosevelt og [[Winston Churchill|Churchill]] delvis å imøtekomme Stalins krav.<ref>{{Kilde www 
 |url=http://www.ejil.org/journal/Vol3/No2/art8.html 
 |tittel=Russia Takes Over the Soviet Union's Seat at the United Nations 
 |forfatter=Blum, Yehuda Z. 
 |besøksdato=2008-08-29 
 |utgiver=European Journal of International Law 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927233711/http://www.ejil.org/journal/Vol3/No2/art8.html 
 |arkivdato=2007-09-27 
 }}</ref>
[[Fil:1975 CPA 4448.jpg|miniatyr|venstre|«På vakt for fred og sosialisme» – Sovjetisk frimerke fra 1975 som markerer tyveårsjubileet til [[Warszawapakten]].]]

Østblokkens motstykke til [[Det europeiske økonomiske fellesskap]] var [[COMECON]]. COMECON ble stiftet i 1949 etter initiativ fra Stalin, og skulle roe ned satellittstatene som ikke fikk ta del i [[Marshallhjelpen]]. Organisasjonen vokste etterhvert ut over Europas grenser, og omfattet 450 millioner mennesker i ti land på tre kontinenter. Gjennom COMECON fikk medlemslandene koordinert femårsplanene sine med tanke på utenrikshandel, utvekslet forskningsresultater og teknologi, utvekslet arbeidskraft og muligheten til å samarbeide om utvinningen av naturressurser.<ref name="loc-cs">«Germany (East)», Library of Congress Country Study, [http://memory.loc.gov/frd/cs/germany_east/gx_appnb.html Appendix B: The Council for Mutual Economic Assistance]</ref>

I 1955 undertegnet østblokklandene «Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse», vanligvis kjent som [[Warszawapakten]]. Traktaten var ment som et svar på vestens [[NATO]], som ble dannet i 1949. Warszawapakten var fullstendig dominert av Sovjetunionen, og fungerte i praksis som et verktøy for å holde de andre landene i Øst-Europa politisk og militært i sjakk. Warszawapakten hadde ingen egen kommandostruktur, men var underlagt det sovjetiske forsvarsdepartementet. Pakten bidro til å danne en fasade av en felles beslutningstakingsprosess i øst, mens den i praksis ga Sovjetunionen full kontroll over de militære styrkene til sine allierte.<ref name="loc-cs2">«Germany (East)», Library of Congress Country Study, [http://memory.loc.gov/frd/cs/germany_east/gx_appnc.html Appendix C: The Warsaw Pact]</ref>