Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

=== Status og hierarki ===
Det har vært antatt at et tradisjonelt veidefolk som samene i jernalder og tidlig middelalder var et egalitært samfunn, det vil si uten hierarkisk oppbygging, liten grad av organisering av samfunnet. Unntaket her er siidaen, det vil si fangstlaget. Dog kjenner en til omtale av finnekonger fra sagatekster som ''[[Volundkvadet]]'', i tillegg til at Ottars beretning rundt år 890 omtaler sosiale forskjeller og arvelig status. Ottar forteller at hver mann blir skattet ut fra familietilhørighet og rikdom. Forskjeller kan skyldes ulik kompetanse, for eksempel at noen er spesielt gode jegere, bedre på utøvelse av kultiske oppgaver, organisering av større oppgaver som jakt og tranproduksjon. Det kan også tenkes at forskjeller mellom samene oppstod ved utførelsen av oppgaver for det norrøne samfunnet, for eksempel forhandlinger og inngåelse av avtaler for varebytte.{{sfn|Bratrein|2018|p=47–48}}{{sfn|Zachrisson|1997|p=144–148}}

Et annet forhold som kan ha betydning for egalitet er den store avsetningen av pels i vikingtid og tidlig middelalder. Dette var produkter som samene solgte og som var svært etterspurt. Salget fikk noen til å spesialisere seg på pelsdyrjakt og intensivere uttaket, noe som igjen ga betaling i form av edelt metall og statussymboler,{{sfn|Bratrein|2018|p=47–48}} et konkret eksempel er draktsølv som enkelte samer skaffet seg.{{sfn|Fjellström|1985|p=311–312}} Dette mener historikerne kan ha bidratt til at det samiske samfunnet ble differensiert og lagdelt.{{sfn|Bratrein|2018|p=70–76}} Blant annet ser en for seg at finnekonger bygde seg «residenser» i form av store gammer eller torvhytter med mange rom (mangeromstufter).{{sfn|Broadbent|2010|p=160–163}} 

Historikere har spurt seg om forholdet mellom finnekonge og [[noaidi]], altså den samiske sjamanen. Kan for eksempel dette ha vært en og samme person, eller forskjellige roller, altså at en var leder for det administrative og en annen for det religiøse.{{sfn|Bratrein|2018|p=47–48}}{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=349–350}} Enda en hypotese er at sjamanene stod for administrasjon og ledelse av den samiske skinnhandelen, det har en i alle fall sett eksempler på fra samiske områder i Russland i nyere tid.{{sfn|Zachrisson|1997|p=148–150}} Spørsmålene rundt sjamanen forblir ubesvarte.{{sfn|Bratrein|2018|p=47–48}}{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=349–350}} Paralleller til andre samfunn kan tyde på at at en slik institusjon kunne bli påtvunget utenfra. Dette for å få en verdig motpart ved forhandlinger, kjøp og salg.{{sfn|Zachrisson|1997|p=144–148}} Et annet spørsmål som er uavklart er om finnekongen kun hadde lokal makt eller ikke. Det ser ikke ut til å ha eksistert noen overordnet politisk organisering av samfunnet. Historikeren [[Håvard Dahl Bratrein]] (1933–) trekker i denne sammenhengen frem et eksempel med finnekongen Martin som reiser til Bergen i 1313 for å forhandle med [[Håkon V Magnusson]]. Martin hadde fått store fullmakter for å klage på overgrep som samene hadde opplevd fra stat og kirke. Som er resultat ble det sendt ut et kongebrev som gir samene medhold på alle punkter. Samene var med andre ord ikke uten politisk innflytelse.{{sfn|Bratrein|2018|p=47–48}}{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=349–350}}