Redigerer Runebomme (avsnitt)

== Runebomma i dag ==
[[Fil:Mari_Boine2_Warszawa_Sep2007b.jpg|miniatyr|[[Mari Boine]] med en moderne tromme. I vår tid brukes tromma både som musikkinstument og som samisk identitetsmarkør.]]
En milepæl i utforskningen av runebomma er Ernst Mankers omfattende arbeid ''Die lappische Zaubertrommel'' (2 bind, 1938 og 1950). Manker dokumenterer trommenes historie, deres ytre karakteristiska, i tillegg til å tolke trommenes motiver. Håkan Rydving (2007) har i nyere tid stilt spørsmål ved Mankers tendens til å tolke alle motiv som uttrykk for samisk religion. Et av de nyeste arbeidene er Rolf Christofferssons doktoravhandling ''Med tre röster och tusende bilder. Om den samiska trumman'' (Uppsala universitet, 2010).<ref>{{Kilde www|url=http://journals.lub.lu.se/index.php/STK/article/view/11246|tittel=Rolf Christoffersson, Med tre röster och tusende bilder. Om den samiska trumman|besøksdato=|forfattere=|dato=2014-10-01|fornavn=Torjer|etternavn=Olsen|språk=no|verk=Svensk teologisk kvartalskrift|forlag=}}</ref> 

Ved siden av den egentlige forskningen forekommer det en del «mer eller mindre fantasifulla hypoteser om figurerna bestämt hur de tolkats, som när de uppfattats som imitationer av runor och som samiska stjärntecken.»<ref name="R07" /><ref>Rydving viser til Sigurd Agrells ''Lapptrummor och runmagi'' (1934; [https://runeberg.org/lapptrumm/ ebok] hos runeberg.org) og Bo Sommarströms «Ethnoastronomical perspectives on Saami religion» (1987; [http://ojs.abo.fi/index.php/scripta/article/view/576 pdf] {{Wayback|url=http://ojs.abo.fi/index.php/scripta/article/view/576 |date=20141129064858 }}). Pollan (1993) drøfter og vurderer Sommarström mer positivt enn Rydving.</ref>

Tromma oppfattes som et symbol og en identitetsmarkør for moderne samer;<ref name="SAMERSE" /> for noen kan dette ytre seg som et ønske om å «levandegöra ett nutida nåjdskap», mens andre har en mer nøytral kulturhistorisk interesse for kulturen.<ref name="HM07" /> Samiske nysjamaner som [[Ailo Gaup]] og [[Eirik Myrhaug]]<ref>[http://www.livstreet.com livstreet.com], Eirik Myrhaugs hjemmeside</ref> henter impulser fra både samisk tradisjon og andre sjamanistiske kulturer.<ref name="BP02" /> Samiske trommer finnes i dag å få kjøpt som [[Suvenir|suvenirer]]; da vanligvis som frie gjengivelser av typiske motiv.<ref name="SAMERSE" /> Tromma brukes også som instrument.<ref name="SAMERSE" /> 

Utsnitt fra motivene på [[Anders Paulsen]]s tromme ble gjengitt på et norsk frimerke i 2006, i en serieutgivelse om norrøn mytologi.<ref>[http://www.frimerkehuset.no/fh/lager/16934.jpg Bl29]; frimerkehuset.no</ref>

Sirkelen i [[det samiske flagget]] er en representasjon av ringtromma.<ref>[http://forskning.no/etnisitet-kulturhistorie-moderne-historie/2008/02/det-samiske-flagget Det samiske flagget]; forskning.no, 6.2.2003</ref>