Redigerer Per Borten (avsnitt)

== Etter rikspolitikken  ==
[[File:Per Borten i Folldal i 1987.png|thumb|Borten i 1987. Etter den formelle politiske karrieren tok slutt fortsatte Borten å være aktiv i samfunnsdebatten, og uttalte seg blant annet kritisk om politisk overvåkning og atomvåpen.]]
I 1977 flyttet Borten hjem for godt. To år senere spurte Melhus Senterparti om han ville stå på listen til kommunevalget, og han takket ja til sisteplassen. En stor mengde personstemmer gjorde at han likevel ble valgt inn på fast plass, og han tok plass som formann i kommunens landbruksnemd. Han ble gjenvalgt til dette vervet fire år senere.<ref name="Unneberg-180" />

Som statsminister hadde Borten vært tilhenger av bruk av [[kjernefysiske våpen]] til forsvaret av de vestlige landene. Etter han ga seg som rikspolitiker begynte han å revurdere dette standpunktet. Han meldte seg inn i [[Nei til atomvåpen]] like etter oppstarten i 1980, og utover på 1980-tallet begynte han å engasjere seg aktivt i organisasjonen.<ref name="Berntsen-510" /> I en tale til fredsmarsjdeltagere i [[Trondheim Spektrum|Nidarøhallen]] i 1983 gikk han inn for et internasjonalt totalforbud og mente samme regler måtte gjelde for atomvåpen som for [[Biologisk krigføring|biologiske våpen]] og [[kjemiske våpen]]. På tross av ønsket om nedrustning støttet Borten likevel et fortsatt norsk medlemskap i NATO mens [[den kalde krigen]] pågikk.<ref name="Tove-Bye-49-50" /> Etter den kalde krigens slutt ble Borten langt mer skeptisk både til NATO som organisasjon, og til [[Krigen i Afghanistan (2001–)|krigføringen i Afghanistan]] [[Irak-krigen|og i Irak]].<ref name="adressa-90" />

I 1983 ble Borten diagnostisert med kreft i magesekken, men han kom seg igjen etter en vellykket operasjon.<ref name="Unneberg-180-181" /> Han ble på ny operert for kreft rundt årtusenskiftet.<ref name="adressa-90" />

Borten døde ved [[St. Olavs hospital]] i [[Trondheim]] 20. januar 2005. Han ble bisatt fra [[Melhus kirke]] og gravlagt ved [[Flå kirke (Melhus)|Flå kirke]].