Redigerer
Moss Jernverk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Moss Jernverk i 1814 == Moss Jernverk gjorde en viktig innsats for landet under krigen 1807–1814. Sommeren 1814 ble imidlertid verket og hovedbygningen (konvensjonsgården) helt sentralt i begivenhetene. Kongen av Danmark-Norge hadde avstått Norge til kongen av Sverige ved [[Kielfreden|fredsavtalen i Kiel]], en [[Riksforsamlingen|norsk grunnlovgivende forsamling]] var avholdt, og [[stattholder]]en og tronarvingen [[Christian Frederik]] ble vakgt til konge av Norge [[17. mai]]. Den 21. juli etablerte den nyvalgte kongen sitt hovedkvarter ved verket i påvente av invasjon fra Sverige, og forhandlinger pågikk, ved hjelp av utsendinger fra datidens stormakter, for å forsøke å få en fredelig løsning. Utsendingene ankom til Moss med et siste kompromissforslag den 27. juli,<ref>Side 432, Knut Mykland, ''Norges historie'', bind 9, Cappelen forlag, 1978</ref> det ble avvist av den norske siden dagen etter, og [[Krigen med Sverige 1814|krigen mot Sverige]] var i gang.<ref>''Moss Jernverk'', side 212</ref> De overlegne svenske styrkene rykket raskt frem, omringet Fredrikshald og var klar til å avansere videre inn i Smålenene (Østfold). Da statsråd ble avholdt ved hovedkvarteret i Moss den 3. august, var den norske stillingen kritisk. Den 10. august begynte våpenhvileforhandlingene, og de svenske generalene [[Magnus Björnstjerna]] og [[Anders Fredrik Skjöldebrand]] ankom til kongen og regjeringens hovedkvarter på Moss Jernverk. De ble møtt av de norske forhandlerne [[Jonas Collett]], etterhvert også [[Nils Aall]]. Etter forhandlinger med de svenske utsendingene ble resultatene fremlagt for regjeringen ved statsråd på Moss Jernverk den 13. august.<ref>''Moss Jernverk'', side 219–225</ref> Dagen etter, den 14. august, fant så de avgjørende og avsluttende forhandlinger sted, hvor Norge aksepterte å gå i union med Sverige, den norske grunnloven ble akseptert, og i en hemmelig artikkel lovet Christian Frederik å gå av og forlate Norge.<ref>''Moss Jernverk'', side 226–234</ref> Det hele ble senere kjent som [[Mossekonvensjonen]]. Fra norsk synspunkt var et av de viktigste resultatene at partene ble enige om å se bort fra Kiel-traktaten som grunnlag for den personalunionen som skulle inngås. Christian Frederik oppholdt seg enda noen dager på verket og utstedte den 16. august en kunngjøring til det norske folk, en kort men gripende proklamasjon, som forklarte de siste måneders begivenheter, våpenstillstanden og konvensjonen.<ref>''Moss Jernverk'', side 239–240</ref> Dagen etter, den 17. august, seilte Christian Frederik fra Moss til Bygdøy. Det norske hovedkvarteret fortsatte ennå noen dager å holde til på verket, først den 31. august besluttet statsrådet etter råd fra generalløytnant [[Christian Ditlev Adolph Arenfeldt|Arenfeldt]] å flytte hovedkvarteret til Christiania. I mange år så nordmennene den kortvarige krigen, nederlaget og de påfølgende forhandlingene i Moss som et nederlag, og valgte heller å fokusere på Eidsvollsforhandlingene. Gradvis skiftet synet på resultatet, og historikeren [[Yngvar Nielsen]] karakteriserte i 1887 begivenhetene i Moss som «tyngdepunktet» i hendelsene på norsk side i 1814. {{Sitat|På Eidsvold Jernverk fikk nordmennene sin personlige frihet. På Moss Jernverk fikk Norge sin frihet og selvstendighet som stat.|Fra boken ''Moss Jernverk''.<ref>''Moss Jernverk'', side 243</ref>}} <gallery class="center"> East Indianman Gothenburg.jpg|I 2005 var den svenske østindiafareren [[Østindiafareren «Götheborg»|«Götheborg»]] innom Moss. Første gang et slikt fartøy avseilte derfra var i 1791. Fiedrichvidenmark.jpg|Frederik VI av Danmark og Norge. Som kronprins besøkte han Moss Jernverk. Olje på lerret av F.C. Grøger, 1808 Christian Frederik J. L. Lund.jpg|[[Christian Frederik]] malt i Danmark i 1813 før han kom til Norge som stattholder. Han kom aldri tilbake til Norge etter 1814. Olje på lerret av [[J.L. Lund]] [[Fil:1811 - Fossen-møllene-Verket.pdf|mini|Industribedriftene ved Mossefossen i 1811, Moss Jernverk til venstre på tegningen, skannet av Moss kommune]] Verkets innlemmelse i Moss 1875.pdf|Skisse over Moss Jernverk i 1875, skannet av Moss kommune Old wooden house, originally for Moss Ironworks workers, 6 of 6.jpg|De gamle arbeiderboligene på østsiden av det som en gang var hovedveien mellom Christiania og Gøteborg er blant de få bygningene som er igjen etter Moss Jernverk. </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:10,6°Ø
Kategori:59,4°N
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon