Redigerer
Mirza Ghulam Ahmad
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Arven == {{Main|Ahmadiyya}}{{See also|Ahmadiyya-kalifatet|Forfølgelse av ahmadimuslimer}}Til tross for at Mirza Ghulam Ahmad fikk mye motstand, spesielt fra muslimske ledere, på grunn av sin messianske krav og kunngjøring, fikk han ikke bare negativ omtale. Mange ledende muslimske lærde, teologer og fremtredende journalister som levde i hans samtid eller hadde kommet i kontakt med ham lovpriste ham, tross sine teologiske forskjeller, for hans personlige karakter, arbeidet for islam og måten hans argumentasjon mot forkynnere av andre religioner.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.alislam.org/library/books/Majestic-Writings-of-Promised-Messiah.pdf|tittel=Majestic Writings of the Promised Messiahas in View of Some Renowned Muslim Scholars|etternavn=Ahmad|fornavn=Mirza Tahir|utgiver=Islam International Publications Ltd.|år=2009|isbn=|utgivelsessted=Tilford, Surrey|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.muslim.org/sa-case/evidence/s20.htm|tittel=The Evidence - Section 20: Tributes to Hazrat Mirza Ghulam Ahmad|besøksdato=2021-02-17|verk=www.muslim.org}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://brill.com/view/book/9789004305380/B9789004305380-s003.xml|tittel=The Founder and His Vision|etternavn=Jonker|fornavn=Gerdien|dato=2016-01-01|utgiver=Brill|isbn=978-90-04-30538-0|språk=en}}</ref> Læren om at Jesus overlevde korsfestelsen, vandret mot øst på jakt etter de israelske stammene som hadde bosatt seg der, og at han døde en naturlig død på jorden,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/new-delhi_-jesu-liv-i-india-1.7922353|tittel=New Delhi: Jesu liv i India|besøksdato=2021-02-18|dato=2011-12-24|fornavn=Joar Hoel|etternavn=Larsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> slik det ble foreslått av Ghulam Ahmad, har vært en kilde til pågående motstand fra den kristne kirken siden denne trossetningen utfordrer kristendommens kjernetro, og å akseptere denne ville ha opphevet læresetningene som frelseslære og oppstandelse, de to viktigste læresetningene i kristendommen. Vestlige forskere og historikere har erkjent dette som et av trekkene ved Ghulam Ahmads arv.<ref>Francis Robinson.[https://books.google.com/books?id=XLvL4zh8KK4C&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ‘The British Empire and the Muslim World' in Judith Brown, Wm Roger Louis (ed) ''The Oxford History of the British Empire: Volume IV: The Twentieth Century''.] Oxford University Press, 1999, p. 411. "At their most extreme religious strategies for dealing with the Christian presence might involve attacking Christian revelation at its heart, as did the Punjabi Muslim, Ghulam Ahmad (d. 1908), who founded the Ahmadiyya missionary sect. He claimed that he was the messiah of the Jewish and Muslim tradition; the figure known as Jesus of Nazareth had not died on the cross but survived to die in Kashmir."</ref><ref>Yohanan Friedmann. [https://books.google.com/books?id=rv8EAAAACAAJ&dq=Prophecy+Continuous&hl=en&sa=X&redir_esc=y ''Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background''] Oxford University Press, 2003, p. 114. "He [Ghulam Ahmad] realized the centrality of the crucifixion and of the doctrine of vicarious atonement in the Christian dogma, and understood that his attack on these two was an attack on the innermost core of Christianity "</ref><ref>[[Kambiz GhaneaBassiri]]. [https://books.google.com/books/about/A_History_of_Islam_in_America.html?id=xKsLCx2VmcwC ''A History of Islam in America: From the New World to the New World Order''] Cambridge University Press, 2010, p. 208. "Ghulam Ahmad denied the historicity of Jesus' crucifixion and claimed that Jesus had fled to India where he died a natural death in Kashmir. In this way, he sought to neutralize Christian soteriologies of Christ and to demonstrate the superior rationality of Islam."</ref> Ghulam Ahmad var den første til å foreslå at Jesus foretok en reise til India etterfulgt av korsfestelsen og den første <ref>Adil Hussain Khan. [https://books.google.com/books?id=C2DxBwAAQBAJ&pg=PA21&dq=mirza+ghulam+ahmad+origin&hl=nl&sa=X&ei=c6JdVeuzHsbSUeCPgPAP&ved=0CCMQ6AEwAQ#v=onepage&q=mirza%20ghulam%20ahmad%20origin&f=false "From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia"] Indiana University Press, 6 April 2015 {{ISBN|978-0253015297}} p.47</ref> - andre enn lokalbefolkningen - til å identifisere [[Roza Bal]] helligdommen i Kashmir som Jesu grav. Disse ideene har blitt utviklet videre siden hans død i lys av påfølgende funn, både av ahmadiyyamuslimer og enkeltpersoner uavhengige av [[Ahmadiyya|Ahmadiyya muslimsk trossamfunn]].<ref>{{cite web|url=https://www.alislam.org/topics/jesus/|title=Jesus in India - Tomb of Jesus - Where Did Jesus Die - Jesus in Islam - Al Islam Online}}</ref><ref>{{cite web|url=http://reviewofreligions.org/date/2015/05/|title=The Review of Religions » May 2015}}</ref><ref>{{cite journal|url=http://www.alislam.org/sunrise/sunrise2003-4.pdf|title=Jesus in India: A Review of the World Literature (1899-1999)|journal=The Muslim Sunrise|author1=Tahir Ijaz|author2=Qamar Ijaz|name-list-style=amp|year=2003|issue=4}}</ref> Dette synet forblir imidlertid kontroversielt, slik at det støttes av noen og forkastes av andre. [[Antropologi|Antropologisk]] forskning ser ut til å bekrefte en kobling mellom Israels tapte stammer og folkene i Sør / Sentral-Asia, især gjelder det [[Pashtun|pashtunere]] i [[Afghanistan]] og folket i [[Kashmir]]. Dette er i tråd med forslaget Ghulam Ahmad legger fram i sin bok ''Jesus i India'',<ref>{{Kilde bok|url=https://ahmadiyya.no/wp-content/uploads/2019/12/Jesus_i_India.pdf|tittel=Jesus i India|etternavn=Ahmad|fornavn=Ghulam|utgiver=Islam International Publications Ltd.|år=1999|isbn=|utgivelsessted=Tilford, Surrey|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og også av andre. Funn fra genetiske bevis ser derimot ut til å være tvetydige<ref>{{Kilde www|url=https://www.reviewofreligions.org/6107/the-lost-tribes-of-israel-in-india-a-genetic-perspective/|tittel=The Lost Tribes of Israel in India - A Genetic Perspective|besøksdato=2021-02-17|dato=2012-03-03|språk=en-GB|verk=Review of Religions}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2010/jan/17/israel-lost-tribes-pashtun|tittel=Pashtun clue to lost tribes of Israel|besøksdato=2021-02-17|dato=2010-01-17|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Jesu overlevelse fra korsfestelsen og hans naturlige død har blitt et viktig element i [[Ahmadiyya|Ahmadiyya teologien]], og ahmadimuslimer har publisert mye om dette emnet. En rekke moderne muslimske lærde og muslimske intellektuelle ser ut til å tilpasse seg til ideen om at [[jihad]] i utgangspunktet er en fredelig religiøs innsats snarere enn hovedsakelig (eller ubetinget) en militaristisk kamp<ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=6392989|tittel=The War on the Word 'Jihad'|besøksdato=2021-02-18|språk=en|verk=NPR.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/RrpOd/feil-om-islam-og-jihad|tittel=Feil om islam og jihad|besøksdato=2021-02-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.islamic.no/question/hva-sier-islam-om-jihad/|tittel=Hva sier islam om jihad?|besøksdato=2021-02-18|forfattere=Imam Hamid|dato=17. mars 2019|forlag=Islamic Cultural Centre Norway|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://wim.no/annet/614-jihad-i-koranen|tittel=Jihad i Koranen|besøksdato=2021-02-18|forfattere=Imam Najeeb ur Rehman Naz, Azhar M.|dato=2007-05-12|forlag=World Islamic Mission|sitat=}}</ref> - en idé som er i tråd med standpunktet Ghulam Ahmad tok i dette henseende allerede i 1894.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.alislam.org/library/browse/volume/Ruhani_Khazain/book/Nur_ul_Haq/|tittel=Nur-ul-Haq|etternavn=Ahmad|fornavn=Ghulam|utgiver=Mustafa Press|år=1894|isbn=|utgivelsessted=Lahore|side=67|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> En rekke muslimske lærde har ment og mener at Jesus er død - i tråd med kunngjøringen av Ghulam Ahmad, mens en annen del har uttrykt sin forvirring i denne saken.<ref>{{cite book|last=Leirvik|first=Oddbjørn|title=Images of Jesus Christ in Islam: 2nd Edition|year=2010|publisher=Continuum|isbn=978-1-4411-7739-1|url=https://books.google.com/books?id=Gzd_I2AFswwC|pages=146–8}}</ref><ref>{{cite book|last=Zahniser|first=A. H. Mathias|title=The Mission and Death of Jesus in Islam and Christianity|year=2008|publisher=Orbis Books|isbn=978-1-57075-807-2|url=https://books.google.com/books?id=PvzXAAAAMAAJ|pages=61–2}}</ref><ref>{{cite book|last1=Ayoub|first1=Mahmoud|last2=Omar|first2=Irfan A.|title=Muslim View Of Christianity: Essays on Dialogue by Mahmoud Ayoub|year=2010|publisher=Logos Press|isbn=978-81-7268-197-5|url=https://books.google.com/books?id=UmRvZOOc5hEC|pages=172–3}}</ref><ref>[http://www.yale.edu/faith/downloads/rp/Did%20Jesus%20Die%20on%20the%20Cross-English.pdf Did Jesus Die on the Cross? The History of Reflection on the End of His Earthly Life in Sunni Tafsir Literature], Joseph L. Cumming Yale University. May 2001, pp 26–30</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.renaissance.com.pk/septitl2y4.html|tittel=September_Content2004|besøksdato=2021-02-18|dato=2007-09-30|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2007-09-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070930165205/http://www.renaissance.com.pk/septitl2y4.html|url-status=unfit}}</ref><ref>{{cite book|last=Islahi|first=Amin|author-link=Amin Ahsan Islahi|title=Tadabbur-i-Qur'an|publisher=Faran Foundation|location=[[Lahore]]|edition=1st|oclc=60341215|title-link=Tadabbur-i-Qur'an}} vol.2, p. 243.</ref> De fleste muslimers ortodokse holdning til dette spørsmålet har likevel ikke endret seg. En av de viktigste kildene til motstand mot Ghulam Ahmad, både i hans levetid og i etterkant, skyldes hans bruk av begrepene ''nabi'' (profet) og ''rasool'' (budbringer) når han refererer til seg selv. De fleste ikke-ahmadimuslimer anser [[Muhammed|Muhammad]] for å være den siste i profetrekken,<ref>[http://www.islam101.com/dawah/pillars.html "Five Pillars of Islam"], Islam 101</ref> og mener at Ghulam Ahmad sin bruk av disse begrepene er et brudd på begrepet ''Profetdømmets endelighet''.<ref>"[http://muslim-canada.org/oxford.html Further Similarities and Differences: (between esoteric, exoteric & Sunni/Shia) and (between Islam/Christianity/Judaism)]", Exploring World Religions, 2001, Oxford University Press Canada</ref> Hans etterfølgere deler seg i to deler i denne sammenheng. [[Ahmadiyya|Ahmadiyya muslimsk trossamfunn]], som de aller fleste ahmadiyyamuslimer hører til, mener at Ghulam Ahmad sin status av å være en underordnet profet til [[Muhammed|Muhammad]] ikke på noen bryter ''Profetdømmets endelighet.'' Dette fordi Ghulam Ahmad sin profetiske status er både underordnet og uskillelig fra [[Muhammed|Muhammad]] sin [[profet]] status, samtidig som den er i samsvar med skriftlige profetier om Messias' komme i [[islam]].<ref name="Ahmadiyya Muslim Community">{{cite web|url=http://www.alislam.org/books/truth/finality.html|title=Finality of Prophethood - Hadhrat Muhammad (PUBH) the Last Prophet|publisher=[[Ahmadiyya Muslim Community]]}}</ref><ref>[http://www.alislam.org/library/books/promisedmessiah/index.htm?page=37 The Question of Finality of Prophethood], The Promised Messiah and Mahdi, by Dr. Aziz Ahmad Chaudhry, Islam International Publications Limited</ref> Denne gruppen ledes for tiden av den femte [[kalif]] etter Ghulam Ahmad som bærer tittelen ''[[Ahmadiyya-kalifatet|Khalifatul Masih]]'', en institusjon som skal ha blitt etablert like etter hans død. [[Lahore Ahmadiyya Movement|Lahore Ahmadiyya-bevegelsen]] utgjør en liten brøkdel av ahmadiyyamuslimer og har en allegorisk forståelse av disse begrepene i tilknytning til Ghulam Ahmad. Denne gruppen ble dannet i 1914 da en rekke fremtredende ahmadimuslimer skilte seg fra trossamfunnet kort tid etter valget av Mirza Mahmud Ahmad som andre [[kalif]]. Denne gruppen administreres av en gruppe mennesker kalt ''Anjuman Ishaat-e-Islam'' ("bevegelsen for forkynnelse av islam"), ledet av en [[emir]].<ref>{{cite book|title=Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and Its Medieval Background|author=Friedmann, Yohanan|year=2003|publisher=Oxford University Press|pages=147–153|isbn=965-264-014-X}}</ref><ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=MdRth02Q6nAC&q=split&pg=PA250|title=Islam and the Ahmadiyya Jama'at: History, Belief, Practice|author=Simon Ross Valentine|publisher=Columbia University Press|pages=56–7|access-date=2021-02-18|isbn=9781850659167|year=2008}}</ref> Trossamfunnet etablert av Ghulam Ahmad – ofte ansett som en islamsk religiøs respons på den utbredte kristne og Arya Samaj-misjonsaktiviteten i det 19. århundre i India, og av dets tilhengere som legemliggjøring av den utlovede renessansen av islam – har siden dets etableringen vokst i organisatorisk styrke og i sitt misjonsprogram under ledelse av [[Ahmadiyya-kalifatet|kalifatet]]. Selv om [[Ahmadiyya|Ahmadiyya muslimsk trossamfunn]] har spredt seg til mer enn 200 land og territorier i verden, og teller anslagsvis 20 millioner,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/430540170|tittel=Encyclopedia of Islam|etternavn=Campo|fornavn=Juan Eduardo|dato=2009|utgiver=Facts On File|år=|isbn=978-1-4381-2696-8|utgivelsessted=New York, NY|side=23|sider=|kapittel=|oclc=430540170|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Breach of Faith|publikasjon=Human Rights Watch|url=https://books.google.no/books?id=yi8ONIe1fv4C&pg=PA8|dato=2005|forfattere=|via=|bind=17|hefte=6|sider=8|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pbs.org/wnet/religionandethics/2012/01/20/january-20-2012-ahmadiyya-muslims/10124/|tittel=2012-01-20 ~ Ahmadiyya Muslims {{!}} January 20, 2012 {{!}} Religion & Ethics NewsWeekly {{!}} PBS|besøksdato=2021-02-18|dato=2012-01-20|språk=en-US|verk=Religion & Ethics NewsWeekly}}</ref> har responsen fra vanlige muslimer overfor trossamfunnet vært stort sett vært negativt. Dette skyldes at vanlige muslimer ser på Ghulam Ahmad som en falsk messias og hans lære som kjettersk, særlig læren om at han var en profet.<ref>{{cite book|title=Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and Its Medieval Background|author=Friedmann, Yohanan|year=2003|publisher=Oxford University Press|pages=132; ''passim''|isbn=965-264-014-X}}</ref> [[Pakistan]] er den eneste staten som spesifikt krever av alle pakistanske muslimer å forkaste Ghulam Ahmad som bedrager og hans tilhengere som ikke-muslimer når de søker om pass eller nasjonalt ID-kort.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Pakistan's Ahmadi community is officially detested|avis=BBC News|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/from_our_own_correspondent/8744092.stm|etternavn=Hanif|fornavn=Mohammed|dato=2010-06-16|side=|sitat=}}</ref><ref>{{cite book|author=Jocelyne Cesari|title=The Awakening of Muslim Democracy|date=2014|url=https://books.google.com/books?id=thgmAwAAQBAJ&pg=PA41|location=New York|publisher=Cambridge University Press|page=41|isbn=978-1-107-04418-0|quote=When applying for a passport, every Pakistani Muslim must sign a statement deriding Ahmad and denouncing his followers as non-Muslims.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dawn.com/news/1261622|tittel=The day I declared my best friend kafir just so I could get a passport|besøksdato=2021-02-18|dato=2016-06-01|fornavn=Zainab|etternavn=Imam|språk=en|verk=DAWN.COM}}</ref> Trossamfunnets medlemmer kan heller ikke avgi stemme ved valg, da valgdeltakelsen krever at de erklærer seg selv som ikke-muslimer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hrw.org/news/2018/06/28/pakistan-ensure-ahmadi-voting-rights|tittel=Pakistan: Ensure Ahmadi Voting Rights|besøksdato=2021-02-18|dato=2018-06-28|språk=en|verk=Human Rights Watch}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon