Redigerer Marcus Aurelius (avsnitt)

=== Død og arverekkefølge ===
[[Fil:0 Marcus Aurelius - Piazza del Campidoglio (3).JPG|thumb|right|Rytterstatue i bronse av Marcus Aurelius, [[piazza del Campidoglio]] i [[Roma]].]]
Marcus Aurelius døde den 17. mars 180 i byen Vindobona (dagens by [[Wien]]). Han ble umiddelbart guddommeliggjort og hans aske ble fraktet til Roma, og gravlagt i Hadrians mausoleum (dagens [[Castel Sant'Angelo]]) hvor den ble værende inntil [[vestgotere]] herjet Roma i 410. Hans militære kampanjer mot germanere og sarmatere ble også minnet ved en egen søyle, [[Marcus Aurelius-søylen]], på Piazza Colonna, og et eget tempel (hvor det ikke finnes levninger igjen av) i Roma.

Marcus lot sin sønn [[Commodus]] arve keisertronen og han hadde allerede navngitt ham som ''cæsar'' i 166 og gjort ham til medkeiser i 177. Denne beslutningen, som avsluttet rekken med «adopterte keisere», ble meget kritisert av senere historikere ettersom Commodus var en skuffelse: en politisk og militær fremmed, og dessuten en ekstrem egoist med nevrotiske problemer. Mot slutten av Dio Cassius’ historie om Marcus’ styre, skrev han en ''encomium'', lovprisning, til keiseren og beskrev overgangen til Commodus’ styre, som var Dios egen tid, med sorg.

{{Sitat|...[Marcus] fikk ikke den gode lykke som hadde fortjent, for han var ikke sterk i kroppen og hadde en tallrike vanskeligheter gjennom bortimot hele hans styre. Men for min del beundrer jeg ham for nettopp denne grunnen, at midt uvanlige og særskilte vanskeligheter overlevde han både selv og bevarte imperiet. Kun en ting forhindret ham fra å være helt lykkelig, nemlig at etter å ha oppdratt og utdannet sin sønn på aller beste måte, var meget skuffet over ham. Denne saken må bli vårt neste emne; for vår historie synker fra en kongerike av gull til ett av jern og rust, slik hendelsene gikk for romerne den gang.| Dio Cassius 71.36.3–4 <ref>Dio Cassius 71.36.3–4, engelsk oversettelse: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/72*.html Roman History, Epitome of Book LXXII], s. 69.</ref>}}

Michael Grant i ''The Climax of Rome'' (1968),<ref name="Grant2011">Grant, Michael (30. desember 2011): [http://books.google.com/books?id=mXc1uk30FIYC The Climax Of Rome]. Orion. ISBN 978-1-78022-276-9. s. 15. Oversettelse ved Wikipedia for anledningen. Originalsitat: «The youth turned out to be very erratic, or at least so anti-traditional that disaster was inevitable. But whether or not Marcus ought to have known this to be so, the rejections of his son's claims in favour of someone else would almost certainly have involved one of the civil wars which were to proliferate so disastrously around future successions.»
</ref> skrev om Commodus:

{{Sitat|Ungdommen viste seg å være svært uberegnelig, eller i det minste så utradisjonell at katastrofe ikke var til å unngå. Men om Marcus burde eller ikke hadde kjent til at det ville bli så, avvisningene av sin sønns krav på tronen til fordel for en annen, ville nesten helt sikkert ha ført til en av de innbyrdeskriger som spredte seg katastrofalt ved framtidige etterfølgelser på tronen.}}