Redigerer Litauen (avsnitt)

== Utdanning ==
[[File:GreatCourtyard.jpg|thumb|left|150px|Den store gården til [[Vilnius universitet]], en av de eldste universiteter i Nord-Europa. Rundt 70 % av litauisk high school nyutdannede fortsette sine studier på universiteter og høyskoler.]]
Den første dokumenterte skole i Litauen ble etablert i 1387 i tilknytning til [[katedralen i Vilnius]]. Skolen ble påvirket av [[kristningen av Litauen]]. Flere typer skoler fantes i middelalderens Litauen: katedralskoler, der elevene ble forberedt på [[prest]]etjeneste; bygdeskoler som tilbød elementær utdanning, og hjemmeskoler dedikert til å utdanne barna av den [[litauisk adel|litauiske adelen]]. Før [[Universitetet i Vilnius]] ble etablert i 1579, gikk litauere som søkte [[høyere utdanning]] på universitet i utenlandske byer, inkludert [[Kraków]], [[Praha]], og [[Leipzig]].<ref name=4T>{{Cite book| last = Kiaupienė | first = Jūratė | authorlink = Jūratė Kiaupienė | coauthors = Rimvydas Petrauskas | title = [[History of Lithuania (book)|Lietuvos istorija. Vol. IV]] | publisher = Baltos lankos | date = 2009 | location = Vilnius | pages = 145-147 | url = | doi = | id = | isbn = 978-9955-23-239-1 }}</ref>

Det [[litauiske departementet for vitenskap og utdanning]] foreslår nasjonal utdanningspolitikk og mål. Disse er sendt til [[Seimas]] for ratifisering. Lover styrer langsiktig pedagogisk strategi sammen med generelle lover om standarder for høyere utdanning, yrkesopplæring, jus og vitenskap, voksenopplæring og spesialundervisning.<ref name=edu1>{{Cite web|url=http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf|publisher=European Agency for Development in Special Needs Education|accessdate=2010-04-06|title=Education in Lithuania|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101215022049/http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf|archivedate=2010-12-15|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2010-04-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101215022049/http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf|arkivdato=2010-12-15|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-16 |arkiv-dato=2010-12-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101215022049/http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf |url-status=yes }}</ref>

[[Verdensbanken]] betegner lesekyndigheten til litauere i alderen 15 år og eldre som 100 %.<ref>{{Cite web|title=World Bank - ICT at a Glance |url=http://devdata.worldbank.org/ict/ltu_ict.pdf |publisher=[[World Bank]] |accessdate=2010-04-07 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070707184435/http://devdata.worldbank.org/ict/ltu_ict.pdf |archivedate=2007-07-07 }}</ref> I 2008 hadde 30,4 % av befolkningen i alderen 25-64 fullført høyere utdanning, 60,1 % hadde fullført videregående utdanning og utdanning etter videregående (ikke-tertiær).<ref>{{Cite web|url=http://www.smm.lt/prtm/p_reng/docs/PROFESINIS-MOKYMAS-lietuvoje-2009-ENG.pdf|title=VOCATIONAL EDUCATION AND TRAINING in Lithuania|publisher=[[Lithuanian Ministry of Science and Education]]|accessdate=2010-04-07}}</ref> Ifølge ''investere i Litauen'', har Litauen dobbelt så mange personer med høyere utdanning som [[EU-15]] gjennomsnittet og andelen er høyest i [[Baltikum]]. Også 90 % av litauerne snakker minst ett fremmedspråk og halvparten av befolkningen snakker to fremmedspråk, i hovedsak [[russisk]] og [[engelsk]].<ref>{{Cite web |url=http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |title=Invest in Lithuania |publisher=Lda.lt |date= |accessdate=2010-04-25 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100927073519/http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |archivedate=2010-09-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-25 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100927073519/http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |arkivdato=2010-09-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-16 |arkiv-dato=2010-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100927073519/http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |url-status=unfit }}</ref>

I 2008 var det 15 offentlige universiteter i Litauen, 6 private institusjoner, 16 offentlige høyskoler, og 11 private høgskoler.<ref>{{Cite web|url=http://www.eui.eu/ProgrammesAndFellowships/AcademicCareersObservatory/AcademicCareersbyCountry/Lithuania.aspx|publisher=[[European University Institute]]|title=Lithuania, Academic Career Structure|accessdate=2010-04-07}}</ref> Universitetet i Vilnius er et av de [[Liste over eldste universitetene i kontinuerlig drift|eldste universiteter i Nord-Europa]] og det største [[Liste over universiteter i Litauen|universitetet i Litauen]]. [[Kaunas University of Technology]] er det største tekniske universitetet i [[Baltikum]] og det nest største universitet i Litauen. Andre universiteter inkluderer [[Kaunas University of Medicine]], [[Litauen Academy of Music og Teater]], [[Vilnius pedagogiske universitet]], [[Vytautas Magnus universitet]], [[Mykolas Romeris universitet]], Litauisk academi for kroppsøving, [[Vilnius Gediminas Tekniske Universitet]], General Jonas Zemaitis militærakademi i Litauen, [[Klaipėda universitet]], litauisk Veterinary Academy, Litauisk universitet av landsbruk, Siauliai universite og Vilnius Academy of Arts.

===Helse===
Av [[statistikk]] fra [[2009]] er den [[gjennomsnittlig levealder|gjennomsnittlige levealder]]en i Litauen 72 år, 66 for [[menn]] og 78 for [[kvinner]]. Dette er den største kjønnsforskjellen av alle [[europeisk]]e [[land]]. I flere år har Litauen hatt verdensrekord i høyest [[selvmord]]srate; over både [[Russland]] og [[Japan]]. Bortsett fra det er [[spedbarnsdødelighet]]en like lav som i [[Norge]], 4 av 1000 levendefødte, det samme er utbredelsen av [[HIV]] på 0,1 %. Nærmere 100 % av alle barn blir [[vaksine]]rt. 100 % av befolkningen har tilgang til rent [[vann]] og tilfredsstillende sanitærforhold. Av de landene som ifølge [[FN]] har høy [[HDI]] er de blant landene hvor den voksne befolkningen har lavest [[Kroppsmasseindeks|BMI]].

=== Største byer ===
''Tall fra 1. januar 2004''

# [[Vilnius]]: 541 082
# [[Kaunas]]: 368 913
# [[Klaipėda]]: 190187
# [[Šiauliai]]: 131 181
# [[Panevėžys]]: 117 593
# [[Alytus]]: 70 717
# [[Marijampolė]]: 70 305
# [[Mažeikiai]]: 66 773
# [[Kėdainiai]]: 65 049
# [[Telšiai]]: 56 735

''Se også: [[Liste over byer i Litauen]]''