Redigerer Karbondioksid (avsnitt)

== Økologiske betydningen ==
[[Fil:Auto-and heterotrophs.svg|mini|Oversikt over fotosyntese og respirasjon]]

Planter og fotosyntetiske bakterier absorbere karbondioksid fra atmosfæren og omdanner den ved [[fotosyntese]] under påvirkning av lys og absorpsjon av vann, til i [[karbohydrater]] som [[glukose]]. Denne prosessen skjer frittgjør oksygen fra dekomposisjon av vann. De resulterende karbohydrater tjener som energikilder og byggemateriale for alle andre biokjemiske stoffer som [[polysakkarid]], [[nukleinsyre]]er og [[proteiner]]. Karbondioksid gir dermed råstoff for dannelsen av all biomasse i [[primærproduksjon]] til [[økosystem]]ene.<ref>Heinz-Gerhard Franck, Jürgen W. Stadelhofer: ''Sauerstoff und Kohlendioxid ? Schlüsselverbindungen des Lebens.'' In: ''Naturwissenschaften.'' 75, 1988, S.&nbsp;585–590, [[doi:10.1007/BF00366470]].</ref>

Nedbrytning av biomasse etter [[celleånding]] er en reversering av prosessen med fotosyntese, med dannelse av karbondioksid og forbruk av oksygen.<ref>{{kilde www |url=http://www.pharmazeutische-zeitung.de/index.php?id=5750 |forfatter=Wolfgang Thüne |tittel=Kohlendioxid – Unverzichtbar für das Leben |utgiver=Pharmazeutische Zeitung online |arkivdato=2008 |besøksdato=2013-12-22}}</ref> Som et eksempel har utåndingsluften fra et menneske et CO<sub>2</sub>-innhold på cirka 4&nbsp;%.<ref>{{snl|karbondioksid}}</ref> Alle organismer i et økosystem ånder kontinuerlig, og er dermed avhengig av fotosyntesen som igjen er avhengig av tilgjengeligheten av lys. Dette fører til syklisk økning og reduksjon av karbondioksid i daglige og sesongmessige rytmer, avhengig av forskjellige lysintensitet.

I vann varierer også karbondioksidkonsentrasjonen i henhold til døgn- og årsrytmer. Karbondioksid og andre oppløste karbondsyrestoffer er i kjemisk likevekt, dette bestemmer det fremherskende pH-nivået i vannet i betydelig grad. Det kjemiske likevektsnivået av [[dissosiasjon (kjemi)|dissosiasjonen]] av [[ammonium]]/[[ammoniakk]], [[nitritt]]/[[salpetersyrling]], [[sulfider|sulfid]]/[[hydrogensulfid]] er igjen avhengig av pH-nivået. Sammensetningen av disse stoffene avgjør giftigheten for organismene som lever i vann.<ref>{{kilde www |url=http://www.spiegel.de/wissenschaft/natur/0,1518,667008,00.html |forfatter=Christian Schwägerl |tittel=Forscher fordern Säure-Limit für Ozeane |utgiver=Der Spiegel |arkivdato=2009-12-14 |besøksdato=2013-12-21}}</ref>

Dersom karbondioksid er oppbrukt ved fotosyntese i vannet, noe som indikeres av en pH-verdi nær 8,3, er noen arter av alger og vannplanter i stand til å utvinne den ønskede karbondioksid fra oppløste hydrogenkarbonat, slik at hydroksidioner frigjøres og gjør pH-nivået mer alkalisk. I næringsrike vann som karpedammer kan pH-verdien stige til 12, med tilhørende helsemessige konsekvenser for fisken, for eksempel kjertelnekrose hos karpefisk.<ref>Kurt Bauer: ''Zur Bedeutung der Kohlensäure in Karpfenteichen''. In: ''Österreichs Fischerei'', 44/1991, S.&nbsp;49–64.</ref>

Forskere ved Senckenberg Biodiversität und Klima Forschungszentrum hadde i 2012 en felles studie med andre institusjoner, beregnet at [[sporeplanter]], altså lag av lav, alger og mose ved siden av nitrogen, binder cirka 14 milliarder tonn karbondioksid årlig. De binder like mye karbondioksid som det slippes årlig ut av skogbranner og brenning av biomasse over hele verden. Det er imidlertid ikke mulig å bekjempe [[klimaendringer]] ved hjelp av lag av sporeplanter, siden denne to-dimensjonale vegetasjonen lagrer klimagassen karbondioksid bare for noen få år.<ref name="DOI10.1038/ngeo1486">{{kilde bok |forfatter=W. Elbert, B. Weber, S. Burrows u.&nbsp;a. |tittel=Contribution of cryptogamic covers to the global cycles of carbon and nitrogen |Sammelutgiver=Nature Geoscience |Band=5 |Nummer=7 |arkivdato=2012-06-03 |Seiten=459–462 |DOI=10.1038/ngeo1486}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= Sabine Wendler | tittel=Unscheinbar und doch gewaltig: Flechten, Algen und Moose sind Großspeicher für Stickstoff und CO<sub>2</sub> | artikkel= | forlag=Informationsdienst Wissenschaft  | isbn= | url= | dato= 4. juni 2012 }}</ref>

En betydning lagring og frigjøring av karbondioksid skjer i [[jord]]. Hvor sterk frigjøringen av organisk bundet karbon fra jord er påvirket av de respektive miljøforhold og andre faktorer. Dette er for tiden i stor grad ukjent. Frigjøringen er imidlertid akselerert ved oppvarming, noe som har vært påvist i nyere studier og som kan ha en effekt på klimaet.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Eberhard Fritz | tittel= Klimaerwärmung kann sich über Freisetzung von CO<sub>2</sub> aus Waldböden selbst verstärken | artikkel= | forlag= Informationsdienst Wissenschaft | isbn= | url= | dato= 11. juni 2012 }}</ref> Ved å indikere størrelsen av CO<sub>2</sub>-utslippene kan ulike prosesser bli sammenlignbare rent energimessig og økologisk. Disse vil bli konvertert til utslipp av karbondioksid fra fossile brensler.