Redigerer Invasjonen i Normandie (avsnitt)

== Styrkeoppbygging ==
{{Tekstboks
|overskrift=Divisjoner og soldater
|Ifølge historikerne Tamelander og Zetterling er det mange historikere som ikke har registrert at de vest-allierte hadde en stor tallmessig overlegenhet i Normandie, både i luften og i styrker på bakken. Grunnen er at de går ut fra divisjoner, og det var tilsynelatende likt antall tyske og vest-allierte divisjoner. Mens amerikanske infanteridivisjoner var oppsatt med {{formatnum:14000}} mann var tilsvarende tyske på {{formatnum:12000}} mann, ved full styrke. 

I allierte styrker inngikk imidlertid bare en mindre del av styrken i divisjoner, mens i Wehrmacht var hoveddelen fordelt i divisjoner. Vest-allierte divisjoner, med støtteavdelinger, var på mellom 40-{{formatnum:50000}} mann, mens tyske divisjoner var på rundt en tredjedel av dette. Etterhvert som kampene pågikk fikk de vest-allierte divisjonene stort sett erstattet sine tap, mens tyske divisjoner som regel måtte klare seg med soldatene de hadde hatt i begynnelsen av juni. En gjennomsnittlig tysk divisjon i Frankrike var altså sterkt redusert i august, etter to måneders kamp.<ref>Tamelander/Zetterling 2004, s. 84–85</ref>}}

Avgjørende for invasjonen var hvem som raskest klarte å bygge opp styrker i Normandie, de tyske okkupantene eller de allierte. Den 12. juni hadde tyskerne økt sin styrke til rundt {{formatnum:130000}} mann, under hva de allierte hadde 6. juni, første dag av invasjonen. Den tyske styrken var bare rundt 40 % av hva de allierte hadde den 12. juni. I tillegg  kom stridsvogner, mens tyskerne hadde rundt 600 (og kun 134 [[Panzer V]] og 6 [[Panzer VI|Tiger]]) hadde de allierte om lag {{formatnum:2700}} stridsvogner.<ref name="Tamelander/Zetterling2004_219">Tamelander/Zetterling 2004, s. 219</ref> Den 16. juni hadde det allierte brohodet i Normandie mottatt {{formatnum:557000}} soldater, mens tyskerne bare hadde {{formatnum:220000}} soldater å sette inn mot dem.<ref>Tamelander/Zetterling 2004, s. 236</ref>

Tyske styrker som rykket frem mot Normandie møtte store problemer på grunn av de alliertes totale luftherredømme. De ble tvunget til å forflytte tropper om natten, og selv da led styrkene merkbare tap. I tillegg kom sabotasje av jernbanenettet fra [[den franske motstandsbevegelsen]]. Tyske styrker nær kysten var også utsatt for beskytning fra allierte marinefartøy.<ref>Tamelander/Zetterling 2004, s. 215–218</ref> En usikkerhetsfaktor for Wehrmacht var at ledelsen fremdeles var usikker på om landgangen i Normandie var den virkelige invasjonen av Frankrike, og ikke bare var en avledningsmanøver. Tyskernes bruk av det nye våpenet [[V1]] (et [[missil]] siktet inn mot London)  fra midten av juni 1944 bidro også til å binde tyske styrker ved Calais.<ref name="Tamelander_Zetterling2004_197–198">Tamelander/Zetterling 2004, s. 197–198</ref><ref>Tamelander/Zetterling 2004, s. 214–215, 240–241</ref>

{{sitat|... kanonene på de fleste av fiendens krigsskip har så ødeleggende effekt i de områdene som er innenfor deres rekkevidde, at enhver fremrykking inn i soner som beherskes av ildgivningen fra havet, er umulig ...|Rapport fra generalfeltmarskalk Gerd von Rundstedt, til Hitler, 11. juni 1944<ref name="Tamelander/Zetterling2004_219"/>}}

De allierte styrkene, særlig britene og canadierne, hadde store problemer med å rykke frem fra brohodet rundt strendene i Normandie. Fremdriften lå langt bak planen. I midten av juni hadde de allierte 19 divisjoner (rundt en halv million mann) og om lag {{formatnum:77000}} kjøretøy i brohodet, og hverken Caen eller Cherbourg var inntatt.<ref name="Overy_1995-164_165">Overy 1995, s. 164–165</ref> Oppbygging av allierte styrker fortsatte imidlertid, mot slutten av juli hadde de vest-allierte rundt 1,5 millioner mann, {{formatnum:330000}} kjøretøy og {{formatnum:4500}} stridsvogner i Normandie.<ref>Overy 1995, s. 170</ref>

=== Angrepet mot Cherbourg ===

[[Fil:Dead German soldier in Cherbourg.jpg|miniatyr|Død tysk soldat i Cherbourg]]
I den vestlige delen av det allierte området skulle amerikanske styrker frigjøre halvøyen [[Cotentin]] og den viktige havnebyen [[Cherbourg]]. De vest-allierte styrkene hadde behov for store mengder forsyninger av ammunisjon, drivstoff, mat og reservedeler. Utfordringene økte i takt med styrkeoppbygningen. Erobringen av havnebyten Cherbourg var derfor en av de viktigste mål i den innledende fasen av invasjonen.<ref name="Tamelander_Zetterling2004_197–198"/> Svake tyske styrker ble presset tilbake av det amerikanske angrepet, og de nådde utkanten av Cherbourg etter én uke. Den 22. juni begynte angrepet på byen med kraftige bombardementer fra land og luft, og den 25. juni trengte amerikanske styrker inn i utkanten av byen. Den tyske kommandanten overga seg dagen etter, og kun noen få fanatiske soldater holdt ut i enda noen dager.<ref name="Overy_1995-164_165"/>

<gallery mode="packed" caption="Logistikk (forsyninger), til Normandie, for millioner av vest-allierte soldater">
Plan of Mulberry A at Omaha Beach.jpg|Kartskisse over Mulberry A på Omaha-stranden
US Army vehicles rolling off Mulberry A 16 June 1944.jpg|Kjøretøy fra U.S. Army kjører over kunstig havn, Omaha Beach, 16. juni ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/68/US_Army_vehicles_rolling_off_Mulberry_A_16_June_1944.jpg stor versjon])
Rhino ferry RHF-3 approaches Normandy beaches 6 June 1944.jpg|Flere pontongflåter koblet sammen, losser fra større skip, 6. juni 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0d/Rhino_ferry_RHF-3_approaches_Normandy_beaches_6_June_1944.jpg stor versjon])
A lorry disembarks from a landing ship on the Normandy beaches, 7 June 1944. A23949.jpg|Lastebil kjører av et landgangsfartøy på en strand i Normandie ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/38/A_lorry_disembarks_from_a_landing_ship_on_the_Normandy_beaches%2C_7_June_1944._A23949.jpg stor versjon])
MulberryA - wrecked pontoon causeway after storm.jpg|Den ene av  de to kunstige havnene (engelsk: Mulberries), ødelagt etter storm 19. til 22. juni 1944
Storm in the channel.jpg|Gamle skip ble senket som bølgebrytere, her vises effekten i stormen i juni ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/99/Storm_in_the_channel.jpg stor versjon])
The British Army in North-west Europe 1944-45 BU1020.jpg|Flyfoto av Mulberry B ved Arromanches, september 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/19/The_British_Army_in_North-west_Europe_1944-45_BU1020.jpg stor versjon])
The British Army in North-west Europe 1944-45 BU1041.jpg|Hospitalskip ved Mulberry kunstig havn, Arromanches, september 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3c/The_British_Army_in_North-west_Europe_1944-45_BU1041.jpg stor versjon])
26-G-4389 (17719482989).jpg|Jernbanevogner rulles i land på stranden i Normandie ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/30/26-G-4389_%2817719482989%29.jpg stor versjon])
</gallery>

=== Angrepet mot Caen ===
Den østlige delen av det allierte området var tett på havnebyen [[Caen]]. Både de vest-allierte og tyskerne anså byen som sentral i kampen for kontrollen over Normandie. De vest-allierte ved at å erobre Caen ble veien åpnet for angrep mot øst, i retning av Tyskland. Tilsvarende anså tyskerne det helt sentralt å holde Caen for å unngå at brohodet de vest-allierte hadde ble utvidet.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 783–785</ref> Planen var at byen skulle inntas allerede 6. juni, selve invasjonsdagen. Den tyske 21. panserdivisjon hindret britiske styrker fra å ta Caen 6. juni.<ref name="Overy1995_161">Overy 1995, s. 161</ref> 

Caen var viktig for de allierte både grunnet havnen, men også fordi det var en flyplass der. Tyskerne anså forsvaret av Caen som viktigst, og plasserte sine beste og fleste styrker der, rundt syv panserdivisjoner. Manglende britisk fremgang ved Caen skapte en anstrengt situasjon mellom amerikanerne og britene. Særlig mellom Eisenhower som øverstkommanderende og Montgomery som hans nærmeste underordnede hærsjef. Ifølge historikeren [[Richard Overy]] hadde amerikanerne problemer med å se hvor ulik den tyske styrkefordelingen mellom britisk og amerikansk sektor var. Så sent som 25. juli 1944 var det seks tyske panserdivisjoner ved Caen, mens kun to tyske panserdivisjoner sto foran de amerikanske styrkene før deres utbrudd ved [[operasjon Cobra]]. De canadiske og britiske styrkene la derfor grunnlaget for amerikanernes suksess i vest ved å holde og slite ned den tyske hovedstyrken i øst.<ref>Overy 1995, s. 166–167, 170–171</ref>

{{sitat|Gjøre? Slutt fred, idioter! Det er det eneste dere kan gjøre!|Generalfeltmarskalk Gerd von Rundstedt, til generalfeltmarskalk [[Wilhelm Keitel]] i slutten av juni 1944, svar på spørsmål om hva tyskerne skal gjøre.<ref>Tamelander/Zetterling 2004, s. 275</ref>}}

Britene og canadierne begynte et nytt stort angrep mot Caen 18. juli (operasjon Goodwood), men Rommels forsvarslinje (som blant annet besto av 78 kanoner av typen [[8,8 cm FlaK]]) var vanskelig å trenge gjennom. Angrepet lyktes ikke med å omringe Caen. Byen og områdene rundt ble ikke endelig inntatt av de britiske og canadiske styrkene før i begynnelsen av august. Da etter massiv bombing av byen.<ref>Overy 1995, s. 169–170</ref>