Redigerer Humanisme (avsnitt)

==== Sartres humanistiske eksistensialisme ====
I 1945 holdt den franske ateistiske og marxistiske filosof [[Jean-Paul Sartre]] et foredrag med tittel «Eksistentialisme er en humanisme» på ''Club Maintenant'' i Paris. Det ble utviklet til en bok som kom ut det påfølgende år: ''«L'existentialisme est un humanisme»''. Denne boken ble snart ansett for retningsgivende for den nye franske [[eksistentialisme|eksistensialistiske]] bevegelse. Sartre beskriver sitt anliggende som humanistisk, men skjelner mellom to svært forskjellige betydninger av ordet humanisme. Primært taler han om en betydning som handler om at mennesket er av ypperste verdi, en betydning som Sartre avviser. Han fremhever så en betydning som går ut på at mennesket er sin egen lovgiver og må fatte sine egne beslutninger. Denne går han inn for, og sier at den innebærer ateisme.

I hans filosofiske system kommer menneskets ''eksistens'' kronologisk før dets ''essens''. Det betyr at selv om mennesket eksisterer så finnes det intet som kan diktere dette menneskes karakter, livsinnretning eller lignende; kun mennesket kan definere sin essens. Som han sier i boken: ''«Det første er at mennesket eksisterer, så møter det seg selv, det bruser opp i verden – og definerer seg selv etterpå»''. Sartre avviser det han kaller «deterministiske unnskyldninger» og hevder at alle mennesker må ta ansvar for sine handlinger ''(fri vilje)''. Han taler også om en forlatthet som er en ensomhet noen ateister kan føle når det går opp for dem at det er ingen gud som våker over dem. Dette knyttes til fortvilelse og angst (''eksistensiell angst'').

Som kommunist var det viktig for Sartre å forsone sine tanker om menneskets fri vilje med marxismens lære om sosioøkonomiske krefter utenfor menneskets umiddelbare kontroll og som skulle spille en kritisk rolle for utformingen av dets liv. I sitt viktige verk ''Critique de la raison dialectique'' (kritikk av den dialektiske fornuft) av 1960 pekte Sartre på «humanistiske verdier» i Marx’ tidlige verker. Han dro til [[Cuba]] for å møte [[Fidel Castro]] and [[Che Guevara|Ernesto «Che» Guevara]]. Etter Guevaras død sa han at Guevara var sin tids mest fullstendige menneske.