Redigerer Hitra (avsnitt)

==Historie==

===Arkeologiske funn===

Hitra har flere påviste boplasser fra både eldre og yngre [[Steinalderen i Norge|steinalder]], blant annet på [[Skaget]], [[Tranvikan]], [[Ansnes]], [[Fausland]], [[Balsnes]] og Hestnes (''[[Hestneshula]]''). Det eldste funnet er en over 9000 år gammel skiveøks fra [[Dolm]].

Det også gjort funn fra [[Bronsealderen|bronsealder]] og [[Jernalderen|jernalder]]. Ved [[Dolmsundet]] er det rekonstruert et 15 meter langt langhus fra [[folkevandringstiden (Norge)|folkevandringstiden]], funnet under [[arkeologi]]ske utgravninger i [[1998]]. En gravrøys fra bronsealderen er funnet på Dolm.

De eldste gårdsnavna som fortsatt brukes på Hitra er trolig 2000 år gamle. Arkeologiske funn viser at det for vel 1500 år siden fantes 10-12 gårder i drift, men særlig to funn fra denne tiden utmerker seg; Runesteinen fra Øvre Sageide på [[Straum]] og perlefunnet fra [[Kalvøya (Hitra)|Kalvøya]]. Runesteinen ([[Strømsbrynet]]) er muligens en liten arbeidssang eller en besvergelse innrisset i runer på en brynestein og er det eldste kjente skjønnlitterære arbeidet i Norge. Perlefunnet er en samling glassperler fra en kvinnegrav på Kalvøya ved Sandstad. Glassperlene er trolig fra [[Middelhavet|middelhavsområdet]].

Rundt år 1000 var mellom 40 og 50 gårder i drift med en antatt folkemengde på 500-600.

Økt etterspørsel etter fisk gav grobunn for en vekstnæring på Trøndelagskysten. Hitra prestgjeld som omfattet dagens Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord blir en velstående del av regionen og erkebispen i Nidaros plasserer en av sine setesvenner på gården [[Ulvan]], for å sikre seg sin del av inntektene ved fiskehandelen. Her blir det også bygd en [[Ulvan kirke|stavkirke]], trolig på 1200-tallet.

Et sagn forteller at etter [[svartedauden]] på 1300-tallet kom det bare røyk fra skorsteinen på to Hitra-gårder: ''Småg'' og ''Helbustad''.

===Eldste byggverk===

Eldste eksisterende bebyggelsen er [[Dolm kirke]], trolig fra [[senmiddelalderen]]. Den erstattet en eldre og liten stavkirke fra [[Vikingtiden i Norge|vikingtiden]], ca. år [[1000]], på Undås. Dolm kirke er bygget i [[romansk stil]] med rundbuer og tykke steinvegger. Den har vært brannherjet etter lynnedslag og gjenreist igjen fire ganger ([[1709]], [[1772]], [[1848]] og [[1920]]). Funn tyder imidlertid på at det har vært flere branner, og at minst en gang har folk brent inne i kirken. Dolm kirke er omgitt av mange legender. Blant annet har det blitt sagt at det hviler en forbannelse over den, at kirken skal brenne hvert hundrede år. Det fortelles også at det [[spøkelse|spøker]] på den gamle kirkegården.

Da Fosen ble eget fogderi på 1500-tallet slo futen seg ned på gården [[Fjellvær]]. Hitra lå midt i leia for [[jekt]]ene som frakta fisk mellom [[Trondheim]] og [[Bergen]] og denne gunstige plasseringen gjorde fisket svært lønnsomt for de lokale fiskerne. Lavere priser på fisk utover 1600-tallet førte til en oppblomstring av jordbruket, men [[sild]]efisket var fortsatt en viktig binæring. Etter hvert ble også skogbruk og sagdrift utvikla.

===1700-tallet===

Det tradisjonelle kombinasjonsbruket der [[fiskerbonde]]n både drev jordbruk om sommeren og sjøfiske (i hovedsak) om vinteren utviklet seg på [[1700-tallet]] samtidig som øya opplevde en sterkere tilflytning.

Handelshuset [[Parelius]] på [[Hopsjø]]en etablerer seg på denne tiden blir det mektigste blant de alle i regionen.

Midt på 1700-tallet var det uår og sult og dødeligheten mangedobles. I [[1732]] kom den første skoleordningen på Hitra i stand, fire år før den første skoleloven som påla en skoleordning også på landsbygda.

Sogneprest [[Peder Schvane Bang]] skrev i [[1780]] en omfattende beskrivelse av «[[Beskrivelse over Hitterens Præstegield|Hitterens prestegjeld]]», et viktig historisk dokument om Hitra og Frøya (som utgjorde prestgjeldet) på denne tiden. I 1789 var det ikke revolusjonen i Frankrike som opptok hitterværingen, men ferdigstillingen og åpningen av den nye [[Fillan kirke]].

===1800-tallet===

I løpet av [[1800-tallet]] økte folketallet fra knappe 2 400 til nesten 5 000, tross harde tider. Den [[13. juni]] [[1837]] velges det første kommunestyret på Hitra. I [[1877]] skilles Frøya ut som egen kommune, og i 1886 deles Hitra i herredene Hitra og Fillan. I 1846 blir de første almuebibliotekene startet i kirkene, rundt 1810 fikk Hitra sin første distriktslege og i 1828 den første jordmor. Øyas første skolebygning på Hopsjø åpnes i 1871 og flere åpnes de kommende årene.

Den første offentlige vei fra [[Hamn]] på [[Innhitra]] til [[Hopsjø]]en bygges mellom 1848-50. Handelsstedet [[Aunøya]] på Innhitra får Hitras første dampskipsanløp i 1841, 20 år før handelsstedet Hopsjøen.

===1900-tallet===

På 1900-tallet moderniseres Hitrasamfunnet i takt med omverdenen. Driftsmetoder for fiske og jordbruk moderniseres der motor erstatter segl og nye fiskeredskaper kommer til, klyngetun og teigblanding forsvinner, så også husmannsvesenet. Fra gammelt av tok mange hitterværinger hyre som [[sjømann|sjømenn]], og i perioden [[1900]] – [[1970]] utgjør inntekter fra seilende i [[handelsflåten]] en stor andel av skatteinngangen for Hitra kommune(ne). I [[1915]] består Hitra av fire kommuner og alle opplever økt folketall med unntak av Kvenvær.

Etter andre verdenskrig akselererer utviklingen. Folketallet i 1950 er vel 5 400 og de neste 50 årene faller dette med vel 1 500. Mye skyldes utflytting fra utkant til by i takt med stadig bedre kommunikasjoner, mye skyldes Hitras tradisjonelt ensidige næringsliv. På [[1970-tallet|70-]] og [[1980-tallet|80-tallet]] blir den gryende havbruksnæringa stadig mer dominerende i lokalt næringsliv og bidrar til å redusere fraflyttingen og stabilisere folketallet.

===Hitra i dag===

=== Historisk folketall (1769-2007)===

{| class="wikitable" width=400px
| [[1769]]: 1 358
| [[1875]]: 4479
| [[1950]]: 5 382
| [[2007]]: 4 035
|-
| [[1801]]: 2369
| [[1890]]: 4 973
| [[1960]]: 5 116
|-
| [[1815]]: 2489
| [[1900]]: 4 880
| [[1970]]: 4 537
|-
| [[1835]]: 2887
| [[1910]]: 5 086
| [[1980]]: 4 378
|-
| [[1845]]: 3293
| [[1920]]: 5 039
| [[1990]]: 4 297
|-
| [[1855]]: 3587
| [[1930]]: 5 275
| [[2001]]: 4 066
|-
| [[1865]]: 4033
| [[1946]]: 5 376
| [[2006]]: 4 021
|}

===Hitraaksjonen===

I [[1975]] stilte bøndene på Hitra seg i spissen for en landsomfattende aksjon for å bedre landbrukets kår i Norge. Den blir kalt «[[Hitraaksjonen]]», og den har for alltid markert Hitra i norsk næringslivs historie. Aksjonistene vant fram og et nytt system for å sikre bøndenes inntektsutvikling kom på plass.
(Kilder: «Hitra-aksjonen 1975; et bondeopprør 25 år etter» av Vidar Udseth og Per Eirik Waage, utgitt av Waage proprium Forlag 2000 og «Hundre bønder» av Rolf Sagen, utgitt av Det norske Samlaget 2001)