Redigerer Gresk kunst i antikken (avsnitt)

== Maleri ==
Det er flere innbyrdes forbundet maleritradisjoner i antikkens Hellas. Grunnet deres tekniske ulikheter har de gått gjennom ulike utviklinger. Ikke alle maleriteknikker er likeverdig representert i det arkeologiske arbeidet.

=== Maleri på tavle ===
[[Fil:NAMA Sacrifice aux Charites.jpg|thumb|right|Et av [[Pitsa-tavlene]], det eneste bevarte tavlemaleri fra arkaisk tid i Hellas.]]
Den mest respekterte form for kunst, i henhold til forfattere som [[Plinius den eldre]] eller [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], var enkeltstående, flyttbare malerier på treplater, teknisk beskrevet som maleri på tavle. Maleteknikkene som ble benyttet var [[Enkaustisk maling|enkaustisk]] (voks) maling og [[tempera]]. Slike malerier beskrev normalt figurative scener, inkludert portretter og [[stilleben]]; og det finnes mange beskrivelser av slike komposisjoner. De ble samlet og ofte stilt ut på offentlige steder. Pausanias beskriver slike utstillinger i Athen og i [[Delfi]]. Vi kjenner navnene på mange berømte malere fra litteraturen, hovedsakelig fra klassiske og hellenistiske periodene.

Beklageligvis på grunn av materialenes forgjengelige natur er det ikke et eneste ett av de berømte verkene som har blitt bevart for ettertiden, heller ikke kopier som også har eksistert. Den mest betydningsfulle bevarte greske eksemplarene er [[Pitsa-tavlene]] av lav kvalitet fra rundt 530 f.Kr., og en store gruppe av langt senere gresk-romerske arkeologiske levninger fra de tørre forholdene i Egypt, [[Fayyum-portrettene]], sammen med den tilsvarende [[Septimius Severus-tondoen]]. [[Østromerriket|Bysantinske]] [[Ikon (kristendom)|ikon]]er er antagelig også utgått fra den enkaustisk maleritradisjonen.

=== Veggmaleri ===
[[Fil:Symposiumnorthwall.jpg|thumb|Scene fra et [[symposion]] i «Dykkerens grav» i [[Paestum]], ca. 480 f.Kr.]]
Grekernes tradisjon med veggmaleri går tilbake til minst minorisk og mykensk bronsealder med de overdådige [[fresko]]dekorasjonene på steder som [[Knossos]], [[Tiryns]] og [[Mykene]]. Det er dog ikke klart om det var en fortsettelse mellom disse forgjengerne og senere gresk veggmalerier.
 
Veggmalerier er hyppig beskrevet hos Pausanias, og mange bilder synes å ha blitt produsert i klassisk og hellenistisk tid. Grunnet mangelen på intakte arkitektoniske bygg er svært få bevart. De mest kjente eksemplene er en monumental arkaisk scene fra 600-tallet f.Kr. av kampscene med [[hoplitt]]er på innsiden av et tempel i [[Kalapodi]] (i nærheten av [[Theben (Hellas)|Theben]]), og de omstendelige freskoene fra 300-tallet f.Kr. på veggene i «Filips grav» og «Persefones grav» i [[Vergina]] i greske [[Makedonia (Hellas)|Makedonia]]<ref>Whitley, James (2001): ''The Archaeology of Ancient Greece''. Cambridge University Press. ISBN 0521627338. Side 286.</ref>, stundom foreslått å være nært beslektet med de maleriene av høy kvalitet nevnt over.

[[Fil:Antike Polychromie 1.jpg|thumb|right|100px|Rekonstruert fargeskjema på [[entablement]]et på et dorisk tempel.]]
Den greske tradisjonen med veggmaleri er også reflektert i samtidige gravdekorasjoner i de greske koloniene i Italia, den mest berømte er ''[[Dykkerens grav]]'' (etter et bilde av en mann som stuper i sjøen). Noen forskere har foreslått at de feirede romerske freskoene på steder som [[Pompeii]] er direkte etterkommere av den greske tradisjonen og at noen av dem kan være kopier av de berømte maleriene nevnt over.

=== Polykromi: maling på statuer og arkitektur ===
Mye av det figurative eller arkitektoniske skulpturene i antikkens Hellas var fargerikt malt. Det aspektet av gresk steinverk er karakterisert som [[polykromi]] (fra gresk πολυχρωμία, πολύ = mange og χρώμα = farge; bruk av farger til utsmykking av bygnings- og bildehoggerarbeider). På grunn av slitasje fra vær og vind har polykromi på skulptur og bygninger i de fleste tilfeller helt falmet bort i århundrenes løp.

;Arkitektur
[[Fil:ACMA 680 Kore 3.JPG|thumb|100px|left|Spor av maling skildrer utbrodert mønstre på en [[peplos]] av en arkaisk ''[[kore (skulptur)|kore]]'', Museet i Akropolis.]]
[[Fil:NAMABG-Aphaia Trojan Archer 3.JPG|thumb|right|100px|Rekonstruert fargeskjema på en trojansk bueskytter [[Afaiatempelet]], [[Egina]].]]
Maling ble også brukt for å forsterke de visuelle aspektene ved arkitekturen. Bestemte partier av overbygningen på greske templer ble jevnlig malt i sterke farger siden den arkaiske perioden. Slik arkitektonisk polykromi kan ta form av skinnende farger direkte på steinen (eksempelvis på Parthenon) eller av detaljerte mønstre, ofte gjort i terrakotta, (arkaiske eksempler i Olympia og Delfi). Noen ganger var terrakotta også figurative scener, som i [[Metope|terrakottametopene]] fra [[Thermon]] på 600-tallet f.Kr.

;Skulptur
De fleste greske skulpturer var også malt i sterke farger. Malingen var som regel begrenset til de delene som avbildet klær, hår og lignende, og hvor huden benyttet den naturlige fargen til steinen, men kunne i enkelte tilfeller også dekke skulpturen helt. Malingen av gresk skulptur ble ikke kun sett på som en forsterkning av den skulpturelle form, men som en karakterstikk av en bestemt stilkunst. Eksempelvis, [[pediment]]statuene på [[Afaiatempelet]] i [[Egina]] har i moderne tid blitt demonstrert for ha blitt malt med dristige og omfattende mønstre som framstilte blant andre detaljer mønstrene på klærne. Polykromi på steinstatuer ble gjort parallelt med bruk av andre materialer for utheve tenner, hud, klær, og andre detaljer på kryselefantinstatuer, og bruken av forskjellige metaller for å skildre lepper og brystvorter, og med bein og glass på øynene på bronsestatuer av høy kvalitet som ''[[Riacekrigerne]]''.

;Vasemaleri
De mest rikelige bevis på antikk maleri har blitt bevart i form av vasemaleri. Disse er blitt beskrevet i ''Greske vaser'' i seksjonen over. Vasemaleri gir i det minste en form for forståelse for estetikken i gresk maleri. Teknikkene som ble benyttet var svært forskjellige fra hva som ble benyttet i maleri av stort format. Det samme var sannsynligvis tilfelle med de emner som ble avbildet. Vasemaleri var en egen ferdighet eller kunst fra det å fremstille selve keramikken, og var samtidig ikke betraktet som den høyeste ansatte form for kunst i antikken, og ble aldri nevnt i klassisk litteratur.