Redigerer Generator (avsnitt)

=== Ytelse og typiske parametre for generatorer ===
[[Fil:Generator1 og 2 hakavik.jpg|miniatyr|Generator 1 og 2 i [[Hakavik kraftverk]], Øvre Eiker. Kraftverket forsyner jernbane med enfase, 16 2/3 Hz til jernbanen.]]
Tidlige generatorer og tilhørende kraftsystemer hadde frekvenser på for eksempel 25, 50, 60, 125, og 133&nbsp;Hz. Dette gir problemer for samkjøring og tidlig ble 60&nbsp;Hz introdusert som standard i Nord-Amerika. 50&nbsp;Hz ble valg i resten av verden.<ref>[[#PSSC|Prabha Kundur: ''Power systems stability'' side 4.]]</ref> Det som ble sett på som akseptabel spenning i generatorer ble også stadig økt. I dag er spenningen i generatorer typisk i intervallet 11 – 35 kV.<ref>[[#PSSC|Prabha Kundur: ''Power systems stability'' side 6.]]</ref> Disse er ofte direkte tilknyttet en transformator som mater ut effekt med den spenningen som er ønsket i det aktuelle nettnivået. Typisk vil generatorenes og kraftverkets ytelse bestemme tilknytning til aktuelt nettnivå.

Det som hevdes å være verdens største generatorer er to maskin på 1750 MW til Taishan 1 kraftverk  i Kina. Dette er et kjernekraftverk som i 2013 fortsatt var under bygging.<ref>{{Kilde www| forfatter= | tittel=Giant generator hits the road | url=http://www.world-nuclear-news.org/NN_Giant_generator_hits_the_road_2808131.html | besøksdato= 21. mars 2015 | verk= |utgiver=World Nuclear News | arkiv_url= |arkivdato=28. august 2013 |sitat= }}</ref> I slike sammenhenger brukes typisk synkronmaskiner med sylindrisk rotor. Rotasjonshastigheten er da gjerne 1500 eller 3000 rpm om frekvensen er 50&nbsp;Hz. Slike store maskiner trenger effektiv kjøling og hydrogen brukes ofte som kjølemedium i et totalt lukket system. Fordelen med hydrogen er at ventilasjonstapene blir lave, samt at varmetransporten fra de varme overflatene i generatoren  ([[konveksjon]]) blir mer effektiv.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 577.]]</ref> Når det gjelder generatorer med utpregede poler er verdens største de som er levert til [[De tre kløfters dam]], med enheter på over 800 MW.<ref>{{Kilde www| forfatter= | tittel=Generators | url=http://www.voith.com/en/products-services/hydro-power/generators-557.html | besøksdato= 21. mars 2015 | verk= |utgiver=Voith | arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref> Slike maskiner er gjerne både luft og vannkjølte.

For å gi et perspektiv på størrelsene til disse uvanlig store generatoren kan det nevnes at i Norge er langt de fleste generatorer i størrelsen 1 - 10 MW. Bare 67 enheter har en effekt over 100 MW.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Lars Thune m.fl.  | tittel=Kulturminner i norsk kraftproduksjon – en evaluering av bevaringsverdige kraftverk (KINK) | utgivelsesår=2006  | forlag=Norges vassdrags- og energidirektorat  | isbn=82-410-0547-4 }}</ref> Typisk vil allikevel generatorene i varmekraftverk, der størsteparten av verdens elektrisitetsproduksjon kommer fra, være betydelig større enn vannkraftgeneratorer.