Redigerer Galakse (avsnitt)

== Storskalastrukturer ==
{{Utdypende artikkel|Det observerbare universet{{!}}Storskalastrukturer i kosmos|Galaksehop}}
[[Fil:Seyfert Sextet full.jpg|miniatyr|[[Seyferts sekstett]] er et eksempel på en kompakt galaksegruppe.]]

Dypromsundersøkelser viser at galakser ofte finnes i relativt nære forbindelser med andre galakser. Ensomme galakser som ikke har vekselvirket vesentlig med en annen galakse med sammenlignbar masse de siste milliarder år er relativt sjeldne. Bare 5 % av galaksene er virkelig isolerte; de kan imidlertid ha vekselvirket og til og med slått seg sammen med andre galakser i fortiden, og mindre [[satellittgalakse]]r kan fremdeles gå i bane rundt dem. Isolerte galakser<ref name="isolerte galakser" group="lower-alpha" /> kan produsere stjerner med en høyere frekvens enn normalt siden gassen i galaksen ikke fjernes av noen nærliggende galakse.<ref name="McKee2005" />

I største skala er universet stadig voksende, med en gjennomsnittlig økning av avstanden mellom galaksene ([[Hubbles lov]]). Galaksekoalisjoner kan overvinne utvidelsen i en lokal skala gjennom deres felles gravitasjonstiltrekning. Koalisjonene ble dannet tidlig i universet som klumper av mørk materie som trakk sine respektive galakser sammen. Nærliggende grupper slo seg senere sammen med disse storskalaklyngene. Denne pågående fusjonsprosessen (samt en strøm av innfallende [[gass]]) varmer opp den intergalaktiske gassen innenfor en [[galaksehop|hop]] til svært høye [[temperatur]]er, opp mot 30&ndash;100&nbsp;[[Kelvin|megakelvin]].<ref name="Chandra2" /> Om lag 70&ndash;80 % av massen i en hop er mørk materie, 10&ndash;30 % består av denne oppvarmede gassen og de resterende få prosentene av materien i form av galakser.<ref name="Ricker" />

De fleste galaksene er gravitasjonelt bundet til mange andre galakser. De danner [[fraktal]]lignende hierarkier av samlede strukturer, hvor de minste strukturene kalles grupper. En gruppe galakser er den vanligste typen av galaksehoper, og inneholder flertallet av galaksene (i tillegg til det meste av den [[baryon]]ske massen) i universet.<ref name="Dahlem2006" /><ref name="Ponman2005" /> For å forbli gravitasjonelt bundet til en gruppe, må hvert galaksemedlem ha tilstrekkelig lav hastighet for å forhindre at den flykter (se [[Viralteoremet]]). Hvis der er tilstrekkelig [[kinetisk energi]], kan gruppen utvikle seg til et mindre antall galakser gjennom sammenslåinger.<ref name="Girardi2000" group="L" />

Større strukturer med flere tusen galakser pakket inn i et område noen få [[parsec|megaparsec]] på tvers, kalles klynger. Klynger domineres ofte av en enkelt gigantisk elliptisk galakse, kjent som [[cD-galakse]], som over tid [[tidevannskrefter|tidevannsknuser]] satellittgalaksene og legger deres masse til sin egen.<ref name="Dubinski1998" group="L" />

[[Superhop]]er inneholder titusenvis av galakser som finnes i hoper, grupper og noen ganger enkeltvis. I [[Det observerbare universet#Storskalastrukturer i kosmos|superhopskala]] er galakser ordnet i sjikt og filamenter som omgir et stort tomt hullrom.<ref name="Bahcall1988" group="L" /> Over denne skalaen synes universet å være [[isotropi]]sk og [[Homogenitet|homogent]].<ref name="Mandolesi1986" group="L" />

Melkeveien er medlem av en koalisjon som kalles [[den lokale gruppen]]. En relativt liten gruppe galakser som har en diameter på ca. én megaparsec. Melkeveien og Andromedagalaksen er de to lyssterkeste galaksene i gruppen; mange av de andre er dverggalakser omkring disse to galaksene.<ref name="van den Bergh2000" group="L" /> Den lokale gruppen er en del av en skylignende struktur innenfor [[den lokale superhopen]], en stor, utvidende struktur av grupper og hoper av galakser sentrert rundt [[Virgohopen]].<ref name="tully1982" group="L" />