Redigerer Elv (avsnitt)

== Livet i elvene ==
[[Fil:Smaablank-han-storhun-v-pho2012 K2E2855 copy.jpg|thumb|[[Namsblank]] kan stå som et eksempel på en uvanlig fisk som lever i et elvemiljø. Den lille [[reliktlaks]]en lever kun i [[Namsen]] og er [[stedbunden]], noe som gjør den unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng.]]

Næringsinnholdet i elven bestemmes som oftest av hva som skjer oppstrøms i elvesystemet. Etterhvert som elva renner mot havet samles næringsstoffer opp og elva blir mer og mer næringsrik. Norske elver er som regel svært næringsfattige, de har sitt utspring i fjellene og har en svært kort transportsone før de møter havet. Næringen i de norske elvene kommer som oftest fra døde organismer ([[detritus]]) fra planter fra det terreste systemet og døde organismer som omkom oppstrøms. En annen ting som skjer i større elvesystemer er at temperaturen stiger når elven kommer nærmere kysten.

Dette gjør elven til et spesielt og variert system med mange forskjellige habitater. De mange habitatene betyr at [[biodiversitet]]en i elvene kan være stor. Som nevnt er temperaturen i vannmassene stort sett de samme i et tverrsnitt av elva, en annen spesielt ting med elvene er at de er oksygenrike hele året.

Fordi bunnmaterialet stadig er i bevegelse og vannet gjerne har stor hastighet, er det færre dyr og planter enn i innsjøer og dammer<ref name=HP/>. Større panter vil for eksempel derfor ha vanskelig for å finne feste og slå rot. Allikevel finnes det mange spesialiserte organismer i elvene og spesielt ned mot bunnen der strømningene er mindre og der stein og grus gir beskyttelse. Larver av [[steinflue]], [[døgnflue]] og [[knott]] er vanlige i elver<ref name="NN"/>. I mer sakte rennene partier finnes planter som [[Vanlig tjønnaks|tjønnaks]] og [[elvesnelle]], inn mot land er det ofte [[gress]], [[mose]] og [[Starrslekta|starregress]], foruten bjørkeskog og andre lauvtrær<ref name=NN/>. Selv i breelver som har stor transport av sedimenter kan det være tykke mosetpper<ref name=NN/>. [[Moser|Mosen]] nyttiggjør seg av karbondioksin i atmosfæren som elvevannet stadig blander ned i vannmassene<ref name=NN/>.

Typiske fugler som holder til i elver er [[ender]], [[sniper]] og [[spover]], og den norske nasjonalfuglen [[fossekall]]<ref name=NN/>. Fossekallene er tilpasset et liv i elver og finner maten sin der. Den kan lukke ører og nesebor når den piler bortover elvebunnen på jakt etter steinfluelarver, småkreps og snegler<ref name=NN/>. Fossekallen kan stoppe letingen på elvebunnen brått, dukke opp på overflaten og fly øyeblikkelig bort<ref name=NN/>. [[Oter]] og [[bever]] er eksempler på dyr som er spesialisert seg på et liv i og nært rennende vann.

I [[anadromi|anadrome]] vassdrag kommer det fisk fra havet for å gyte, de vanligste er [[Laksefamilien|laksefisk]] som [[laks]], [[sjøørret]] og [[sjørøye]]. Disse fiskene har yngelstadiet sitt i elvene, men lever vanligvis hele livet sitt ute i havet. Foruten disse fiskene er [[ørret]], [[røye]], [[gjedde]], [[abbor]] og [[mort]]<ref name=NN/> spesialisert til kun å leve i ferskvann i elver, bekker og innsjøer.