Redigerer Drivhuseffekt (avsnitt)

==== Økt strålingspådriv ====
[[Fil:Radiative-forcings-no.svg|thumb|upright=1.8|Status for menneskeskapte strålingspådriv i 2005 (i forhold til førindustrielt nivå i 1750). Usikkerheten er vist med [[usikkerhetsstolpe]]r for hvert av bidragene. <br /><small>Fra [[IPCCs fjerde hovedrapport|Klimapanelets fjerde hovedrapport]]</small>]]

Endringer av jordens strålingsbalanse, blant annet ved endret konsentrasjon av atmosfærens klimagasser, aerosoler og jordoverflatens albedo, fører til forandringer av strålingspådrivet. Klimasystemets respons er klimaendringer, som over lang tid vil lede frem til en ny strålingsbalanse. En kan si at slike endringer skjer hele tiden ved at skyer og aerosoler dannes, konsentrasjonene av gasser endres og at jordoverflatens albedo er årstidsavhengig.{{sfn|Grønås|2011|p=259–261}}

Strålingspådrivet måles i W/m<sup>2</sup> og blir kalkulert over en viss tidsperiode. Strålingspådrivet kalkuleres ut fra en antatt strålingsbalanse i 1750, det vil si før atmosfæren var påvirket av menneskelige utslipp av klimagasser. Siden den gang, og frem til nåtid, er ikke strålingsbalansen lenger null; det har oppstått et positivt strålingspådriv.{{sfn|Grønås|2011|p=259–261}} Et positivt strålingspådriv gir økt temperatur på jorden, mens et negativt gir redusert temperatur ved jordoverflaten.{{sfn|Grønås|2011|p=61}}

Figuren viser de globale gjennomsnittlige strålingspådrivene i 2005 med et CO<sub>2</sub>-innhold på {{nowrap|379 ppm}} i atmosfæren. Som en ser, gir dette et strålingspådriv på rundt {{nowrap|1,7 W/m<sup>2</sup>}}. I tillegg kommer bidragene fra andre klimagasser, blant annet CH<sub>4</sub>, N<sub>2</sub>O og HFC-gasser med et samlet bidrag på omtrent {{nowrap|1 W/m<sup>2</sup>}}. Deretter kommer et bidrag fra O<sub>3</sub>, men dette har både en avkjølende og oppvarmende effekt. Nettovirkningen av O<sub>3</sub> er imidlertid på {{nowrap|0,3 W/m<sup>2</sup>}}. Enda en menneskeskapt påvirkning er endring av jordoverflaten (vegetasjonsdekke) og forurensning (sot) på snø, altså forhold som endrer jordens albedo. Også denne har et positivt og negativt bidrag, med en nettovirkning på omtrent {{nowrap|0,1 W/m<sup>2</sup>}}. Så kommer to store negative strålingspådriv forårsaket av aerosoler, der den som skyldes direkte pådriv er på {{nowrap|–1,2 W/m<sup>2</sup>}} og de som skyldes indirekte albedo fra skyer er på {{nowrap|–0,7 W/m<sup>2</sup>}}. Det minste menneskeskapte pådrivet i figuren kommer fra kondensstriper fra flytrafikk, med {{nowrap|0,01 W/m<sup>2</sup>}}. I tillegg til alle disse kommer et naturlig strålingspådrivet på grunn av sterkere solstråling, dette er på {{nowrap|0,12 W/m<sup>2</sup>}}.<ref name=ipcc4>{{Kilde bok | forfatter=Solomon, S m.fl. | tittel= Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change | artikkel= Summary for Policymakers | utgivelsesår= 2007 | forlag= Cambridge University Pres | isbn= | sted = Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA | url= https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-spm.pdf}}</ref>

Alle disse bidragene kan ikke summeres algebraisk på grunn av overlappende absorpsjonsbånd for de forskjellige bidragene. Derfor viser stolpen helt til høyre summen av strålingspådrivene som er på {{nowrap|1,6 W/m<sup>2</sup>}}, med et usikkerhetsintervall mellom 0,6 og {{nowrap|2,4 W/m<sup>2</sup>}}.<ref name=ipcc4/> Dette strålingspådrivet fører blant annet til langsom oppvarming av havet, atmosfæren og landjorden.{{sfn|Stordal|1993|p=96}} Siden 2005 har innholdet av klimagasser i atmosfæren økt, og det totale strålingspådrivet likeså.<ref>{{Kilde bok  | forfatter=  | redaktør=  Wuebbles, Donald J, m.fl.  | utgivelsesår= 2017  | artikkel=  | tittel= Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I   | bind=  | utgave=
  | utgivelsessted= Washington, DC, USA  | forlag= U.S. Global Change Research Program
  | isbn=  | doi = 10.7930/J0J964J6  | id=  | side= 87 | språk= engelsk  | kommentar=  | url= https://science2017.globalchange.gov/ }}</ref>

''Effektiv strålingstemperatur'' er den temperaturen i atmosfæren der strålingen fra solen og strålingen fra jorden og ut i verdensrommet balanseres. For tiden (2011) er denne temperaturen {{nowrap|−19 °C}}. Videre vil denne temperaturen være i en gitt høyde over jordoverflaten, kalt ''strålingstyngdepunktet''. Med økt konsentrasjon av klimagasser økes høyden for strålingstyngdepunktet, samtidig som effektiv strålingstemperatur blir lavere. Enkelt sagt fører økt drivhuseffekt til at det blir mindre langbølget stråling som slipper ut i verdensrommet. Energibalansen for strålingen endres slik at jorden absorberer mer energi enn den slipper ut, noe som gir økt global gjennomsnittstemperatur.{{sfn|Grønås|2011|p=59}}