Redigerer Desinfeksjon (avsnitt)

==Forskjellige typer desinfeksjon==
Man kan skille mellom følgende typer desinfeksjon med ulike metoder og krav: 
*'''Sårdesinfeksjon:''' der det ofte brukes rengjøring med steril koksaltsoppløsning i stedet for desinfeksjonsmidler. Klorheksidin er ellers det midlet som anbefales. Ved desinfeksjon av sår eller hud brukes begrepet [[biosid|antiseptiske]] midler.
*'''Huddesinfeksjon:''' er dels viktig innen helsevesenet og sykepleie før invasive, medisinske inngrep (inklusive injeksjoner og infusjoner på det sted kanylen skal settes inn), dels på pasientere og personal for å forhindre overføring av smitte. For å bli akseptert brukt ved hånddesinfeksjon er det viktig at midlet ikke er allergent, tørker ut huden eller har andre bivirkninger. De desinfeksjonsmidler som nå anbefales er alkoholer og klorheksidin, hver for seg eller sammen. Alkoholer fjerner hudens naturlige fett og virker uttørrende og for å forebygge at huden uttørket og sprukken hud, bør slik desinfeksjon kompletteres med bruk av en god hudkrem. 
*'''Desinfeksjon av instrumenter og apparater:''' Selv om de fleste instrumenter for invasive inngrep (kanyler, skalpeller, operasjonshansker) nå vanligvis er av engangstype og er sterile før bruk, er det stort behov for å desinfisere annet utstyr. Om apparatet eller instrumentet tåler behandlingen, er den anbefalte desinfeksjonsmetoden varmedesinfeksjon eller hypoklorid. Dette gjelder også utstyr for vask og rengjøring (inkludert oppvaskkluter og -svamper).  
*'''Desinfeksjon av lokaler:''' De teknikkene som benyttes til desinfeksjon av instrumenter kan ikke uten videre overføres til desinfeksjon av lokaler. De desinfeksjonsmidlene som brukes til instrumenter passer ikke til behandling av lokaler og innredning. De vaskemidlene som brukes i sykehus, helseinstitusjoner og industri inneholder for det meste ikke-ioniske tensider av typen Triton X-100. 
*'''Desinfeksjon av tekstiler:''' For klær og andre tekstiler er vask og stryking effektiv desinfeksjon. Også behandling med hypoklorid brukes i noen tilfeller, men den er blekende og virker også svekkende på mange tekstiler. 
*'''Desinfeksjon av brønner og vannledninger:''' I anlegg som brukes deler av året, kan kilde og ledningsnett desinfiseres før sesongstart ved å tilsette hypoklorid i vannet. Om man bruker natriumhypokloridoppløsniong ca. 2% (Klorin eller tilsvarende) bruker man en del per 400 deler vann i brønnen. Man spyler vannet inn i hele nettet slik at alle tilkoblede ledninger fylles. Deretter lar man anlegget stå fylt i ca. ett døgn. Deretter spyler man rent vann gjennom til lukt og smak av klor i alt vesentlig er borte. Om det finnes litt klorsmak etter behandlingen er dette ufarlig. Man må huske at brønner kan forurenses med smitte kontinuerlig og at det derfor er nødvendig å ta bakeriologiske kontroller av vannet i private anlegg. 
*'''Desinfeksjon av drikkevannstanker og sisterner:''' f.eks i båter om våren, bør anlegget behandles på tilsvarende måte som brønner og vannledninger. 
*'''Desinfeksjon av svømmebasseng:''' For alle svømmebasseng gjelder a vannet må filtreres kontinuerlig for å fjerne partikler. Vanligvis brukes sandfilter. For desifisering av private anlegg brukes preparater med hypoklorid eller peroksid som aktiv ingrediens. Det finnes også spesialpreparater med langtidseffekt for formålet. Doseringen oppgis på pakningen. For kommunale og andre, større anlegg kan også natriumhypoklorid brukes, men det finnes også utstyr for dosering av ren klor eller kloroksid. Den karakteristiske lukten i svømmehaller kommer fra klor og i noen grad fra klor som har reagert med organiske hydrogenforbindelser i vannet (urin!)