Redigerer
Depresjon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Psykoterapi/samtalebehandling=== [[Fil:01 Tristeza.jpg|mini|Barn kan også bli utsatt for depresjon]] [[Psykoterapi]] kan gis til enkeltpersoner eller grupper. Ulike grupper helsepersonell, inkludert psykiatere, psykologer, kliniske sosionomer og psykiatriske sykepleiere, kan gi psykoterapi. Ved mer komplekse og kroniske former for depresjon kan en kombinasjon av medisinering og psykoterapi brukes.<ref> {{cite journal |last=Thase |first=ME |title=When are psychotherapy and pharmacotherapy combinations the treatment of choice for major depressive disorder? |url=https://archive.org/details/sim_psychiatric-quarterly_winter-1999_70_4/page/333 |journal= Psychiatric Quarterly |volume=70 |issue=4 |pages= 333–46 |year=1999 |pmid = 10587988 |doi = 10.1023/A:1022042316895}}</ref> Hos personer under 18 år, bør medisiner ifølge britiske helsemyndigheter (the National Institute for Health and Clinical Excellence, NICE) bare tilbys i kombinasjon med psykologisk behandling som [[Kognitiv adferdsterapi|kognitiv atferdterapi]], interpersonlig terapi eller familieterapi.<ref name="NICEkids5"/> Psykoterapi har også vist seg å være effektivt hos eldre mennesker.<ref> {{cite journal |author=Wilson KC, Mottram PG, Vassilas CA |title=Psychotherapeutic treatments for older depressed people |journal= Cochrane Database of Systematic Reviews |volume=23 |issue=1 |pages=CD004853 |year=2008 |pmid = 18254062 |doi=10.1002/14651858.CD004853.pub2}}</ref><ref> {{cite journal |author=Cuijpers P, van Straten A, Smit F |title=Psychological treatment of late-life depression: a meta-analysis of randomized controlled trials |url=https://archive.org/details/sim_international-journal-of-geriatric-psychiatry_2006-12_21_12/page/1139 |journal= International Journal of Geriatric Psychiatry |volume=21 |issue=12 |pages= 1139–49 |year=2006 |pmid = 16955421 |doi=10.1002/gps.1620}}</ref> Vellykket psykoterapi synes å redusere tilbakefall av depresjon selv etter at den er avsluttet eller blitt erstattet av sporadiske vedlikeholdstimer. Den best undersøkte formen for psykoterapi ved depresjon er kognitiv atferdsterapi (KAT). Ved kognitiv atferdsterapi lærer klientene å utfordre selvutslettende, fastlåste tenkemåter og endre uhensiktsmessig atferd. Forskning som startet på midten av 1990-tallet, antydet at kognitiv atferdsterapi kan virke like godt eller bedre enn antidepressiva hos pasienter med moderat til alvorlig depresjon.<ref> {{cite journal |author=Dobson KS |title=A meta-analysis of the efficacy of cognitive therapy for depression |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-consulting-and-clinical-psychology_1989-06_57_3/page/414 |journal=J Consult Clin Psychol |volume=57 |issue=3 |pages=414–9 |year=1989 |pmid=2738214 |doi= 10.1037/0022-006X.57.3.414}}</ref><ref name="RothFonagy78"/> Kognitiv atferdsterapi kan være effektivt for unge med depresjon,<ref name="pmid9444896"/> men virkningen ved alvorlige episoder er ikke godt kjent.<ref name="pmid9596592"/> Å kombinere fluoksetin med kognitiv atferdsterapi ser ikke ut til å ha ekstra fordeler,<ref name="pmid17556431"/><ref name="pmid18462573"/> eller i beste fall kun marginale fordeler.<ref name="pmid18413703"/> Kognitiv atferdsterapi kan være særlig gunstig for å forebygge tilbakefall.<ref name="pmid15328551"/><ref name="pmid16787553"/> Flere varianter av kognitiv atferdsterapi blir benyttet hos pasienter med depresjon, spesielt rasjonell, emotiv atferdsterapi,<ref name="autogenerated3"/> og senere mindfulness-basert, kognitiv terapi.<ref name="pmid18085916"/> [[Psykoanalyse]] er en psykoterapiretning grunnlagt av [[Sigmund Freud]] der et viktig mål er å løse ubevisste, psykiske konflikter.<ref name="isbn0-314-20412-1"/> Psykoanalytiske teknikker brukes av enkelte behandlere i terapien med klienter som lider av depresjon.<ref name="pmid12206545"/> En mer utbredt, praktisk [[Eklektisisme|eklektisk]] tilnærming kalt psykodynamisk psykoterapi, er løst basert på psykoanalysen og har et sosialt og mellommenneskelig fokus.<ref name="IntegrativePP"/> I en meta-analyse av tre kontrollerte studier av korttids, psykodynamisk støttende psykoterapi (Short Psychodynamic Supportive Psychotherapy), var terapien like effektiv som medisiner, ved mild til moderat depresjon.<ref name="pmid17557313"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon