Redigerer De forente nasjoner (avsnitt)

== Organisasjon ==
FN er bygget på fem hovedorganer (formelt seks, [[FNs tilsynsråd|Tilsynsrådet]] ble suspendert i 1994): FNs hovedforsamling (generalforsamling), FNs sikkerhetsråd, FNs økonomiske og sosiale råd, FN-sekretariatet og Den internasjonale domstolen.

=== Generalforsamlingen ===
[[Fil:Unpicture.jpg|thumb|Møte i FNs generalforsamling]]
{{Utdypende|FNs generalforsamling}}
Alle medlemmer har sete i [[FNs generalforsamling|generalforsamlingen]], med en stemme hver, uansett størrelse og makt i det internasjonale samfunnet. Generalforsamlingen er oppdelt i åtte faste komiteer og en rekke underkomiteer. De er også oppdelt i uformelle regionale grupper (eksempelvis den latinamerikanske, den østeuropeiske, den arabiske, osv.) De beste tillitsvervene i FN går på omgang mellom disse regionale grupper. Generalforsamlingen er det FN-organet, som har den bredeste kompetanse, men har ikke nødvendigvis øverste myndighet på alle områder.

Når Generalforsamlingen stemmer over viktige beslutninger, trengs det ⅔ flertall av de som er til stede, og det er påkrevd å stemme. Eksempler på slike saker kan være forslag med hensyn til fred og sikkerhet; valg av medlemmer til organene; opptak, fjerning og utestengelser av medlemmer; og finansielle saker. Alle andre saker blir avgjort ved normalt flertall. Hvert medlemsland har én stemme. Bortsett fra tilskuddet til budsjettet er ingen resolusjoner bindende for medlemmene. Generalforsamlingen har mulighet til å henstille alt som skjer innen FN, utenom ting som har med fred og sikkerhet å gjøre; dette er Sikkerhetsrådets område.

=== Sikkerhetsrådet ===
[[Fil:UN security council 2005.jpg|thumb|FNs sikkerhetsråds møtelokale]]
{{Utdypende|FNs sikkerhetsråd}}
Sikkerhetsrådet består av 15 medlemmer, hvorav 5 faste ([[Kina]], [[Frankrike]], [[Russland]], [[Storbritannia]] og [[USA]]) har [[vetorett]]. Rådet har hovedansvaret for sikkerhetsproblemene i verden, men er handlingslammet hvis et av de faste medlemmer nedlegger veto mot et forslag, for eksempel slik Russland og Kina ofte gjør i forhold til kritikk av [[Syria]], og USA i forbindelse med kritikk av [[Israel]]. I teorien kan rådet pålegge FNs medlemsland å delta i økonomiske, kommunikasjonsmessige og militære sanksjoner mot en stat som representerer en trussel mot fred.

=== Det økonomiske og sosiale råd ===
{{Utdypende|FNs økonomiske og sosiale råd}}
Det økonomiske og sosiale råd assisterer Generalforsamlingen innen saker som har med internasjonal økonomi, samarbeid og utvikling å gjøre. Det økonomiske og sosiale råd har 54 medlemmer, samtlige valgt av Generalforsamlingen for en periode på tre år. Presidenten er valgt for en ett-års-periode, og valgt blant medlemslandene med minst eller middels makt. Rådet møtes en gang i året, i juli, i en periode på fire uker. Siden 1998 har det også blitt holdt et annet møte hver april hvor finansministrene møter nøkkelkomiteer fra [[Verdensbanken]] og [[Det internasjonale pengefondet]]. Rådet har som funksjon å samle informasjon og gi medlemsnasjonene råd og anbefalinger. I tillegg har rådet gode muligheter til å fremme politiske sammenhenger og samordne de ulike funksjonene FNs organer har, og det er i disse rollene rådet er mest aktivt. 

=== Sekretariatet ===
{{Utdypende|FN-sekretariatet}}
FN-sekretariatet er ledet av [[FNs generalsekretær|Generalsekretæren]], og arbeider med studier, informasjon og fasiliteter FN trenger til sine møter. Sekretariatet tar seg også av oppgaver gitt av Sikkerhetsrådet, Generalforsamlingen, Det økonomiske og sosiale råd og de andre FN-organene. [[De forente nasjoners pakt]] fastslår at medlemmene av sekretariatet skal velgest ut fra kriteriene effektivitet, kompetanse og rettskaffenhet, samt etter forskjellig geografisk bakgrunn. 

Pakten fastslår at medlemmene ikke skal oppsøke eller ta imot instruksjon fra noen annen autoritet enn FN. Alle landene som er medlem av FN skal respektere sekretariatets internasjonale profil, og ikke prøve å påvirke de på noen måte. Lederen for sekretariatet er alene ansvarlig for sekretariatets valg.

Lederens oppgaver er å hjelpe til med å løse internasjonale konflikter, administrere fredsbevarende operasjoner, organisere internasjonale konferanser, samle informasjon om realiseringen av sikkerhetsrådets vedtak og konsultere med regjeringene av medlemslandene om de forskjellige initiativene. Generalsekretæren kan gjøre Sikkerhetsrådet oppmerksom på alt som, etter vedkommendes mening, kan true internasjonal fred og sikkerhet. 

=== Den internasjonale domstolen ===
[[Fil:International Court of Justice HQ 2006.jpg|thumb|[[Fredspalasset]], Den internasjonale domstolens sete. Haag, Nederland.]]
{{Utdypende|Den internasjonale domstolen}}

Den internasjonale domstolen ligger i [[Haag]], [[Nederland]], og er FNs største juridiske organ. Det ble opprettet i 1945 i [[De forente nasjoners pakt]], og ble tatt i bruk i 1946 som etterfølger av [[Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie]]. Den internasjonale domstolens vedtekter er, på samme måte som forgjengerens, hovedkonstitusjonsdokumentet som utgjør og regulerer domstolen.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.icj-cij.org/documents/index.php?p1=4&p2=2&p3=0
 |tittel      = Statute of the International Court of Justice
 |utgiver     = International Court of Justice
 |besøksdato = 2007-08-31
 |språk      = en
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20110629193835/http://www.icj-cij.org/documents/index.php?p1=4&p2=2&p3=0
 |arkivdato   = 2011-06-29
 |url-status = død
}}</ref>

Den internasjonale domstolens bygning er [[Fredspalasset]] i Haag, delt med [[Haagakademiet for internasjonal rett]], et privat senter hvor man studerer internasjonale rett. Flere av domstolens nåværende dommere er enten [[alumni]] eller tidligere flinke medlemmer av akademiet. Domstolens mål er å dømme i konflikter mellom ulike stater. Domstolen har dømt i saker angående blant annet krigskriminalitet, illegal statsinnblanding og etnisk rensing, og er fremdeles aktiv.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.icj-cij.org/court/index.php?p1=1&PHPSESSID=26e84ff7b1a8f1f3edf82cf94f3a7d68
 |tittel      = The Court
 |utgiver     = International Court of Justice
 |besøksdato = 2007-05-17
 |språk      = en
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20071214170419/http://www.icj-cij.org/court/index.php?p1=1&PHPSESSID=26e84ff7b1a8f1f3edf82cf94f3a7d68
 |arkivdato   = 2007-12-14
 |url-status = død
}}</ref> 

En lignende domstol, [[Den internasjonale straffedomstolen]], ble opprettet i 2002 etter initiativ fra generalforsamlingen for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser. Domstolen har i likhet med Den internasjonale domstolen sete i Haag, selv om rettssakene kan holdes hvor som helst. Den internasjonale straffedomstolen er avhengig av FN innen blant annet personell og finansiering, men noen av møtene holdt av Den internasjonale straffedomstolens styre blir holdt i FN. Det er en «forholdenighet» mellom Den internasjonale straffedomstolen og den delen av FN som styrer hvordan de to institusjonene betrakter hverandre rettslig.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.icc-cpi.int/pressrelease_details%26id%3D47%26l%3Den.html
| tittel=Agreement Between the International Criminal Court and the United Nations
| dato=4. oktober 2004
| utgiver=International Criminal Court
| språk=en
| besøksdato=2008-05-19
| arkiv-dato=2021-05-14
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210514130717/https://www.icc-cpi.int/pressrelease_details%26id%3D47%26l%3Den.html
| url-status=yes
}}</ref>