Redigerer Danmark (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende|Danmarks politiske system}}

Danmark er et [[konstitusjonelt monarki]], og [[Danmarks politiske system|landets politiske system]] tar utgangspunkt i [[Danmarks grunnlov|landets grunnlov]] av 1849, senere revidert tre ganger. Siden revisjonen i 1953 har Danmark hatt et [[parlamentarisme|parlamentarisk]] ettkammersystem. Som i andre parlamentariske demokratier følges [[maktfordelingsprinsippet]], og grunnlovens §3 setter rammene for de tre statsmaktene: [[den utøvende makt]], som ligger hos monarken; [[den lovgivende makt]], som ligger hos monarken og [[Folketinget]] i forening; og [[den dømmende makt]], som ligger hos domstolene. Selv om den lovgivende makt formelt sett deles mellom parlament og monark er likevel monarkens rolle i praksis å undertegne de lover som Folketinget vedtar. Den utøvende makt er også bare formelt hos monarken, og etter det såkalte «[[systemskiftet]]» i 1901 har monarken utpekt ministre med basis i Folketingets politiske sammensetning.

=== Statsoverhode og regjering ===
{{Utdypende|Liste over Danmarks monarker|Liste over Danmarks statsministre}}
[[Fil:Helle Thorning-Schmidt, 2008.jpg|thumb|upright|[[Helle Thorning-Schmidt]] ([[Socialdemokraterne]]) var mellom 3. oktober 2011 og 28. juni 2015 [[Liste over Danmarks statsministre|Danmarks statsminister]].]]
Som et konstitusjonelt monarki har Danmark [[Liste over Danmarks monarker|en monark]] som [[statsoverhode]]. Denne er formelt leder for den utøvende makten, noe som i praksis gjøres gjennom at monarken, tronfølgeren og regjeringen møtes til [[statsråd]] én gang i måneden. Siden [[Påskekrisen]] i 1920 har disse møtene kun hatt en seremoniell funksjon, og monarken blander seg ikke inn i de politiske avgjørelsene. Siden 1972 har dronning [[Margrethe II av Danmark|Margrethe II]] vært dansk monark.

På monarkens vegne ledes den utøvende makten av [[Liste over Danmarks statsministre|en statsminister]], som også er regjeringssjef. Regjeringen trenger intet aktivt flertall i Folketinget, men må gå ved [[mistillitsforslag]]. Fra 27.06-2019 har Danmark en mindretallsregjering bestående av [[Socialdemokraterne]] med støtte fra Socialistisk Folkeparti (SF), Enhedslisten og Radikale Venstre.

=== Folketinget ===
[[Fil:Folketingssalen-2006.jpg|left|thumb|Folketingssalen på [[Christiansborg]] slott.]]
Den reelle lovgivende makten i Danmark ligger hos parlamentet, som siden 1953 har hatt ett kammer &ndash; [[Folketinget]]. Før denne tid hadde landet også et overhus, [[Landstinget]]. Folketinget har 179 medlemmer, hvorav 175 kommer fra selve Danmark. De siste fire plassene deles mellom representanter valgt fra [[Færøyene]] og [[Grønland]]. 135 av Folketingsmedlemmene velges i [[forholdstallsvalg]] i 10 valgkretser, og fordelingen følger [[D'Hondts metode]]. Disse kalles ''kretsmandater''. De resterende 40 mandatene er såkalte ''tilleggsmandater'', som fordeles etter [[Sainte-Laguës metode]] blant partier som har enten 1) fått minst ett kretsmandat, 2) har fått minst like mange stemmer som det gjennomsnittlige antall gyldige stemmer i minst to av tre landsdeler, ''eller'' 3) fått minst to prosent av stemmene på landsbasis.<ref name="valgordning" />

Folketinget ledes av et presidium på én formann og fire nestformenn. Siden [[Folketingsvalget i Danmark 2011|valget i 2011]] har [[Mogens Lykketoft]] ([[Socialdemokraterne]]) vært Folketingets formann.

Folketinget holder til på [[Christiansborg]] slott i det sentrale [[København]], sammen med [[Højesteret (Danmark)|Højesteret]] og [[Statsministeriet]].

=== Politiske partier ===
{{Utdypende|Politiske partier i Danmark}}
Danmark har et flerpartisystem, og ved [[Folketingsvalget i Danmark 2007|valget i 2007]] ble åtte partier representert i Folketinget (i tillegg til to grønlandske og to færøyske partier). De fire mest tradisjonsrike partiene i Danmark er [[Venstre (Danmark)|Venstre]], [[Socialdemokraterne]], [[Det Konservative Folkeparti]] og [[Det Radikale Venstre]].

Venstre er Danmarks største parti, og har siden 2001 hatt regjeringsmakten i samarbeid med Det Konservative Folkeparti. Førstnevnte er et sentrum-høyre-parti, og er det klart ledende partiet på ikke-sosialistisk side. Det ledes av tidligere statsminister [[Lars Løkke Rasmussen]]. Det Konservative Folkeparti er som navnet antyder basert på [[konservatisme]], og ledes av [[Lene Espersen]].

Det største partiet på venstresiden er [[Socialdemokraterne]], ledet av [[Helle Thorning-Schmidt]]. I perioden 1924-2001 var Socialdemokraterne Danmarks største parti, og hadde også de fleste regjeringene. Partiet har sterke historiske bånd til [[Landsorganisationen i Danmark]], selv om disse ikke lenger formelt har tilknytning.

Til venstre i Folketinget står [[Socialistisk Folkeparti]], ledet av [[Villy Søvndal]]. Disse tilsvarer omtrent det norske [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]. Enda lenger til venstre i Folketinget er [[Enhedslisten]], et valgsamarbeid mellom [[Danmarks Kommunistiske Parti]], [[Venstresocialisterne]] og [[Socialistisk Arbejderparti]].

De to sentrumspartiene representert i Folketinget er [[Liberal Alliance]] og [[Det Radikale Venstre]]. På den høyreradikale siden står [[Dansk Folkeparti]], ledet av [[Pia Kjærsgaard]]. Sistnevnte springer ut av [[Fremskridtspartiet]], som tidligere hadde tilsvarende rolle i dansk politikk.

{| class="wikitable" border="1"
|+ Folketingsmandater, [[Folketingsvalget i Danmark 2015|2015-]]
|-
! Parti
! Partileder
! Mandater
|-
| [[Venstre (Danmark)|Venstre, Danmarks Liberale Parti]] (V)
| [[Lars Løkke Rasmussen]]
| align="right" | 37
|-
| [[Socialdemokraterne]] (A)
| [[Helle Thorning-Schmidt]]
| align="right" | 47
|-
| [[Dansk Folkeparti]] (O)
| [[Pia Kjærsgaard]]
| align="right" | 37
|-
| [[Det Radikale Venstre]] (B)
| [[Margrethe Vestager]]
| align="right" | 8
|-
| [[Socialistisk Folkeparti]] (F)
| [[Villy Søvndal]]
| align="right" | 7
|-
| [[Enhedslisten|Enhedslisten, de rød-grønne]] (Ø)
| kollektiv ledelse
| align="right" | 14
|-
| [[Liberal Alliance]] (tidligere Ny Alliance) (Y)
| [[Anders Samuelsen]]
| align="right" | 13
|-
| [[Det Konservative Folkeparti]] (C)
| [[Lene Espersen]]
| align="right" | 6
|-
| [[Tjóðveldi]]
| [[Høgni Hoydal]]
| align="right" | 1
|-
| [[Sambandsflokkurin]]
| [[Kaj Leo Johannesen]]
| align="right" | 1
|-
| [[Siumut]]
| [[Hans Enoksen]]
| align="right" | 1
|-
| [[Inuit Ataqatigiit]]
| [[Juliane Henningsen]]
| align="right" | 1
|}

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Danmarks regioner|Danmarks kommuner}}

Danmark er delt inn i [[Danmarks regioner|fem regioner]] og [[Danmarks kommuner|98 kommuner]]. Regionene ble dannet i 2007, og erstattet [[Danmarks amter|13 fylker]] (dansk: «amt»). Til samme tid foregikk det en omfattende kommunesammenslåing der 270 kommuner ble slått sammen til 98 større enheter.

Hver region styres av et 41 medlemmer stort ''regionsråd'', hvis politiske leder har tittelen ''regionsrådsformand''. Den klart viktigste oppgaven til regionene er å organisere helse- og sosialvesenet. Regionene driver ikke inn skatt på egen hånd, men er finansiert via staten og kommunene.

Danmarks kommuner fikk tildelt flere ansvarsområder i reformen i 2007, og de aller fleste kommunene har over {{formatnum:20000}} innbyggere. Hver kommune ledes av et kommunestyre (dansk: «kommunalbestyrelse»), som velges hvert fjerde år. Kommunestyrene ledes av en ordfører (dansk: «borgmester»), som enten velges direkte av velgerne eller av kommunestyret. Kommuneadministrasjonene ledes av en kommunaldirektør.

I tillegg er [[Færøyene]] og [[Grønland]] en del av kongeriket Danmark. Disse har begge utstrakt selvstyre i [[Det danske Riksfellesskap]], men har ikke en selvstendig utenrikspolitikk.

==== Regioner ====
{| class="wikitable sortable"
|-
! class="unsortable" | Kart-<br />farge
! Region
! Adm.sentrum
! Areal&nbsp;(km²)
! Folketall
|rowspan="7" width="40%"| [[Fil:Denmark regions label.svg|frameless|center|Kart over Danmarks regioner]]
|-
|align="center"| {{Legend|#aaeeff}} || [[Region Nordjylland]] || [[Aalborg]] ||  align="right"| {{Sorterbar|7933.32}} || align="right"| {{Sorterbar|579515}}
|-
|align="center"| {{Legend|#cdde87}} || [[Region Midtjylland]] || [[Viborg]] ||  align="right"| {{Sorterbar|13124.34}} || align="right"| {{Sorterbar|1272732}}
|-
|align="center"| {{Legend|#e9c6af}} || [[Region Syddanmark]] || [[Vejle]] ||  align="right"| {{Sorterbar|12206.17}} || align="right"| {{Sorterbar|1217965}}
|-
|align="center"| {{Legend|#ff8080}} || [[Region Hovedstaden]] || [[Hillerød]] ||  align="right"| {{Sorterbar|2561.27}} || align="right"| {{Sorterbar|1805000}}
|-
|align="center"| {{Legend|#afe9af}} || [[Region Sjælland]] || [[Sorø]] ||  align="right"| {{Sorterbar|7273.21}} || align="right"| {{Sorterbar|835000}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="5" |
'''Kilde''': Danmarks Statistik, ''Statistisk Årbog 2009''<ref name="årbog" />
|}

==== Riksfellesskapet ====
I tillegg til det Danmark som ligger i [[Skandinavia]] hører også de to selvstyrte områdene [[Grønland]] og [[Færøyene]] til gjennom [[Det danske Riksfellesskap|Riksfellesskapet]]. Områdene hører ifølge grunnlovens §1 til Kongeriket Danmark og deler derfor grunnlov og statsoverhode med Danmark. De to områdene har imidlertid begge sin egen regjering ledet av henholdsvis en [[Liste over Grønlands statsministre|Landsstyreformann]] (Grønland) og en [[Liste over Færøyenes lagmenn|Lagmann]] (Færøyene). Færøyene fikk indre selvstyre i [[1948]] og Grønland i [[1979]]. De to områdene er imidlertid ikke fullt ut uavhengige, for eksempel skal [[folkeskole]]ne i tillegg til det lokale språket undervise i dansk, begge områder mottar subsidier (blokktilskudd) fra Danmark og utenriksforhold ivaretas som hovedregel av regjeringen i København.
<gallery mode="packed">
Fil:Beinisvord, westcoast of suduroy, faroe islands.JPG|[[Suðuroy]]s vestkyst, [[Færøyene]]
Fil:Tinganes, Tórshavn 2004.1.jpg| [[Tinganes]], [[Tórshavn]], Færøyene 
Fil:Egede nuuk.JPG|[[Hans Egede]]s statue i [[Nuuk]], [[Grønland]]
Fil:Greenland-Ilulissat-26.jpg|Ved [[Ilulissat]], Grønland
</gallery>