Redigerer
Colin Archer
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Bølgeformteorien === Nevnte Chapman fant at deplasements-kurven på mange av datidens skip tilnærmet fulgte en parabel. Etter John Scott Russells teori, skulle vannlinjene følge matematiske kurver; sinus-kurve forut og trokoide-kurve akterut, hvilket er tilnærmet likt kurvene for bølger i vann. Colin Archer brukte Chapmans parabel på deplasementskurven til sine første konstruksjoner, men modifiserte den med Scott Russells midtspantplassering godt aktenfor midtskips og skarpere ender ved forlengelse av parabelen. I 1876 byttet han Chapmans parabel ut med Scott Russells bølgekurve-matematikk. Med dette hadde Archer skapt sin «[[Bølgeformteori]]» (ofte feilaktig kalt «[[Bølgelinjeteorien|Bølge<u>linje</u>teorien]]», som var navnet på Scott Russells teori). Archer utarbeidet teorien på engelsk, og 13. april 1878 presenterte han den i den engelske institusjonen for skipskonstruktører, hvor han også var medlem. Scott Russell bifalt ikke Archers variant og sa at han selvfølgelig hadde testet dette under sine modellforsøk 45 år tidligere, men måtte forkaste det. Av de tre teoriene høres Archers mest logisk ut, er lettest å forstå og anvende. «Bølgeformteorien» ga skrogformen de moderne linjer som gjorde datidens båter mer lettdrevne og raske. Teorien ble omtalt i mange tidsskifter i flere land og er også blitt referert til i bøker om båtkonstruksjon. Selv om det kanskje ikke var så mange båter som ble konstruert helt i samsvar med teorien, brukte mange den som en rettesnor for å få mer lettdrevne skrog. «[[Bølgeformteori]]en» ga Archer stor internasjonal anerkjennelse. Vi vet nå at ingen av de matematiske teoriene på noen måte er riktige. Men samtiden hadde stor tro på matematikk og teoriene ble et viktig middel for at konstruktører og båtbyggere så at de gamle båtformer kunne forbedres. Mange konstruktører og båtbyggere som var skeptiske til teorien, endret også linjene sine, men gjorde det med godt øyemål. Archer hadde tatt den moderne form i bruk på sine første konstruksjoner, så linjene hans endret seg ikke nevneverdig pga. «Bølgeformteorien»; den kun stadfestet dem. «Bølgeformteorien» skapte imidlertid også problemer for Archer da innføring av jernkjøl og kravellbygging gjorde båtene tyngre. Matematikken knytter vannlinjeformen til stevnprofilen og båtene ble for skarpe i baugen. Det skarpe forskipet fikk lite bæring og gjorde båtene våte i motsjø. Forskipet fikk også mye [[kjølvirking]], («lubeit»), og de ble tunge på [[Rorkult|rorkulten]]. Archer fikk klager, og båtene ble beskrevet som fullblodshester; raske, men samtidig våte og vanskelig å holde i tømme. Én båt fikk byttet jernkjølen til en mindre i et forsøk på å bøte på dette. To ble tidlig solgt som lystbåter og det sier litt om hurtigheten at de gjorde det godt som regattabåter. Mange loser satte imidlertid stor pris på sikkerheten, manøvrerbarheten og hurtigheten, og lærte seg å leve med nykkene. Archer justerte teorien sin ved å lage bølgeformkurven lengre enn vannlinjelengden. Sammen med et grunnere og mer underskåret forskip gjorde matematikken baugen fyldigere og med «Garibaldi» (3) i 1895 var han kvitt problemene. Mange loser oppgraderte sine båter til Archers forbedrede konstruksjoner. For lystbåtene vare de skarpe linjene mest en fordel da de ble svært raske. Lettere båter har også mindre problem med skarpe linjer. Archer hadde flere kunder som bestilte nye båter med jevne mellomrom.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Språkvask 2024-09
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon