Redigerer Claudius (avsnitt)

== Claudius som forfatter ==
Claudius skrev mange verk gjennom sitt liv. Hans forfatterskap var på sitt mest aktive i Tiberius regjeringstid. På den tiden var det, ifølge historikeren [[Arnaldo Dante Momigliano|Arnaldo Momigliano]], ikke politisk korrekt å skrive om den romerske republikkens tid.<ref>Momigliano (1934) pp.&nbsp;4–6.</ref> Trenden blant datidens yngre historikere var at de enten skildret den nyere historien, med Roma som keiserrike, eller at de skrev om obskure antikvariske emner. Claudius dekket begge. I tillegg til historie fra Augustus' regjeringstid, som hadde skaffet ham store problemer, skrev han et om [[Etruskere|etruskisk]] historie, et verk i åtte bind som dekket [[Kartago|karthagisk]] historie, en etrustisk ordbok, og en bok om terningspill. Claudius regnes for å være den siste kjente personen som kunne lese [[etruskisk]]. 

Til tross for at han stort sett ikke skrev om emner fra keisertiden, skrev han et forsvar for [[Marcus Tullius Cicero|Cicero]] hvor han tok opp de anklagene som Asinius Gallus hadde fremsatt mot Cicero. Moderne historikere har brukt dette verket både for å fastslå hvordan han må ha vært som politisk figur, og for å dekke de manglende kapitlene av ham fra borgerkrigstiden. 

Han la fram et forslag til reform av [[det latinske alfabetet]] ved å legge til [[de claudiske bokstaver|de claudiske bokstavene]] ([[Ↄ]], [[Ⅎ]] og [[Ⱶ]]), hvor to av dem har dekket samme funksjon som de moderne ''W'' og ''Y''. Han gjorde endringene offisielle i sin tid som Censor i Roma, men bokstavene gikk ut av bruk etter hans egen regjeringstid. Claudius forsøkte også å gjenopplive den gamle skikken med å sette prikk mellom etterfølgende ord, da klassisk latin ble skrevet uten mellomrom mellom ordene. Til slutt skrev han også en åttebinds selvbiografi, som Sveton karakteriserte som smakløs.<ref>Suet. ''Claud.'' 41.</ref> Å dømme etter det som i dag er kjent av Claudius' taler, må han ha kommet med harde karakteristikker av sine forgjengere og slektninger (lignende harde karakteristikker var vanlige i hans familie).<ref>Se Claudius brev til Trents innbyggere (lenken under), hvor han refererer til Tiberius «gjenstridige pensjon». Se også Josefus ''Ant Iud.'' XIX, hvor et edikt av Claudius viser til Caligulas «galskap og manglende forståelse».</ref> Slik sett kan det ha vært hold i Svetons dom.

[[Fil:Claudian letters.svg|left|thumb|[[De claudiske bokstaver|De claudiske bokstavene]].]]
Ingen av Claudius verker har overlevd. Men vi kjenner dem som kilder i andre beretninger fra det claudisk-juliske dynasti. Sveton siterer Claudius' selvbiografi en gang, og må ha brukt den som kilde ved flere anledninger. Tacitus brukte Claudius egne argumenter for rettskrivningsreformen som nevnt ovenfor, og kan ha brukt hans verker for enkelte av de mere antikvariske passasjene i sine annaler. Claudius er videre brukt som kilde for en rekke passasjer i [[Plinius den eldre|Plinius']] ''[[Naturalis Historia]]''.<ref>Se Momigliano (1934) Chap.&nbsp;1, note&nbsp;20 (p.&nbsp;83). Plinius krediterer ham ved navn i Bok VII 35.</ref>

Claudius var påviselig påvirket av de historieverkene han selv hadde lest. I sin tale til galliske senatorer, bruker han den samme versjonen av historien om Romas grunnleggelse som hans lærer [[Titus Livius]] brukte. Hans taler var detaljerte nærmest til et pedantisk nivå, noe som også er et felles kjennetegn for alle hans bevarte verker, og han lot seg gjerne avspore til lange digresjoner. Dette kan tyde på at han boblet over av kunnskap i en rekke emner som han ikke kunne gjøre annet enn å dele. Mange av de offentlige arbeider Claudius fikk gjennomført i sin regjeringstid var basert på planer utarbeidet av Julius Cæsar. Levick mener at innflytelsen fra Cæsar kan ha omfattet alle sider ved den politikken Claudius førte.<ref>Levick (1978).</ref> 

Hans tid som censor ser ut til å være inspirert av hans forgjengere, og da spesielt [[Appius Claudius Caecus]], og han benyttet sin post til å få gjennom politikk som var fundert slik det var i republikkens dager. Dette var også perioden da mange av hans religiøse reformer fant sted, og byggevirksomhet akselererte i hans tid. Hans verv som censor kan ha vært motivert av et ønske om å se sine akademiske idéer bære frukt. Han trodde for eksempel, som de fleste romerne på den tiden, at hans forfader Appius Claudius Caecus hadde brukt sitt verv som censor til å introdusere [[R|bokstaven «R»]],<ref>Ryan (1993) refererer til historikeren [[Marcus Terentius Varro|Varros]]' beskrivelse av bokstavens introduksjon.</ref> så derfor brukte han sin tid som censor til innføringen av sine egne bokstaver.