Redigerer Borgerkrigstiden (avsnitt)

=== Samtidens syn ===
Borgerkrig og indre strid i kongefamiliene var en hyppig hendelse i [[middelalderen]], i Norge som i resten av [[Europa]]. Lignende stridigheter skjedde også i [[Danmark]] i periodene [[1130]]&ndash;[[1170]] og [[1241]]&ndash;[[1340]]. I [[Sverige]] var det stort sett indre strid gjennom hele middelalderen.<ref>Moseng, Ole Georg; Opsahl, Erik; Pettersen, Gunnar I. og Sandmo, Erling (2007): ''Norsk historie. 750-1537''. 2. utgave. ISBN 978-82-15-00415-0. ss. 114.</ref> Det finnes også eksempler på at samtidens folk oppfattet perioden som særskilt og forskjellig fra tiden som var forut. Da den norske [[benediktiner]]munken [[Theodoricus monachus]] skrev sin norgeshistorie på [[latin]] rundt 1180, avsluttet han sin fortelling med [[Sigurd Jorsalfare]] i [[1130]] på følgende måte:

<blockquote> Noen år etter dette la kong Sigurd av sin menneskelige skikkelse. Og her skal også jeg avslutte denne lille nedtegnelsen min, siden jeg anser det fullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder - for mange til å regnes opp her - som da fant sted<ref name="theodoricus s53">Theodoricus monachus (oversatt og kommentert av David og Ian McDougall med innledning av Peter Foote) (1998): ''The Ancient History of the Norwegian Kings''. Viking Society for Northern Research. ISBN 0-903521-40-7, s. 53.</ref></blockquote>

Den engelske historikeren [[William av Newburgh]] skrev en gang rundt 1200 om Norge:
<blockquote>... for mer enn et århundre tilbake, skjønt etterfølgelsen av konger der har skjedd raskt, dog har ingen av dem avsluttet sine dager ved alderdom eller sykdom, men hadde alle dødt ved sverdet, etterlat rikets verdighet til deres mordere som deres lovlige etterfølgere; slik at uttrykket «Først har du myrdet, og så vil du ha tak i eiendommen»<ref>Nettbibelen: Første Kongebok [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1KI&chapter=21 21:19] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1KI&chapter=21 |date=20111130032427 }}</ref> absolutt synes å ha vært anvendt til alle som styrte der for i et langt tidsrom<ref>William of Newburgh:  ''Book Three'' [http://www.fordham.edu/halsall/basis/williamofnewburgh-three.html#6 «Chapter 6: Of Sverre, king of Norway»] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/williamofnewburgh-three.html#6 |date=20121207083409 }}</ref></blockquote>

[[Snorre Sturlason]] har skrevet om hendelsene, og det er merkbart at kampene på [[1130-tallet]] er skildret langt mer konkret og detaljert enn de politiske hendelsene i århundret forut. Snorre, som skrev rundt 1230, har selv oppgitt at han hadde særlig gode og pålitelige kilder å bygge på, en samtidig øyenskildring av kampene, nedskrevet av [[Eirik Oddsson]], men denne teksten har siden gått tapt. Av den grunn kan vi regne borgerkrigstiden i Snorres og andres framstilling som bortimot ''samtidssagaer'', det vil si at de består mer av historie enn litterære skildringer.<ref name="Helle16">Helle, Knut: ''Under kirke og kongemakt 1130-1350''. Bind 3 av ''Aschehougs Norgeshistorie'', ss. 16</ref>

Snorres egen ''[[Heimskringla]]'' er den best kjente av samtidssagaene, og i tillegg finnes de mer anonyme sagasamlingene ''[[Morkinskinna]]'' og ''[[Fagrskinna]]'', begge satt sammen en gang på [[1220-tallet]]. Snorre benytter materiale fra begge disse, enten det skyldes at samtlige benytter Eirik Oddsson eller av andre grunner. Alle disse benytter også ''[[Ågrip]]'' som kilde. Det er en langt kortere og knappere framstilling som ble skrevet en gang rundt 1190, antagelig i [[Nidaros]]. Viktig informasjon finnes også i ''[[Orknøyingenes saga]]'' som antagelig ble skrevet en gang rundt 1200. Disse er hovedkildene inntil [[Sverres saga]] overtar kronologien med enda flere detaljer.<ref name="Helle16"/>