Redigerer Biom (avsnitt)

=== Hav ===
[[Fil:Pacific Ocean surface 2.jpg|mini|[[Stillehavet]] dekker en stor del av jordklodens totale overflate. {{byline|NASA}}]]

[[Hav]]et dekker over 360 millioner km² av jordkloden. Det er sammenhengende, men det er vanlig å dele det inn i de tre hoveddelene [[Stillehavet]], [[Atlanteren]] og [[Indiahavet]]. I tillegg er det en rekke mindre hav tilknyttet disse. Stillehavet er det dypeste, med en gjennomsnittlig dybde på over {{nowrap|4000 m}}, mens Atlanteren og Indiahavet har et gjennomsnitt på {{nowrap|3900 m}}.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=49–54}}

Sollys svekkes svært mye nedover i havet. Ved en dybde på {{nowrap|600 m}} vil det selv på en skyfri dag og med helt klart vann, være nesten mørkt. Gjennomsnittlig er det derfor en havdybde på {{nowrap|3400 m}} som er helt uten lys, bortsett fra lyset fra noen selvlysende (''[[bioluminescens]]'') fisker og virvelløse dyr. På grunn av havenes store dybde er det meste av vannmassene svært kjølige, med lavest temperatur rundt Antarktis på {{nowrap|−1,5 °C}}. Høyest overflatetemperatur er rundt {{nowrap|27 °C}} ved ekvator. [[Havstrøm]]mer drives av atmosfærens vinder, i tillegg til at forskjellig havtemperatur og saltholdighet skaper sterke strømmer ([[termohalin sirkulasjon]]).{{sfn|Molles & Sher|2019|p=49–54}}

Saltholdigheten (''[[salinitet]]'') i havet varierer med breddegrad, og er typisk på rundt {{nowrap|35 g}} salt per {{nowrap|1 kg}} vann ({{nowrap|35 ‰}}). Minst saltinnhold er det ved ekvator og høyere enn 40° nord og sørlig bredde, ettersom nedbøren overskrider fordampningen. [[Østersjøen]] har en saltholdighet på bare {{nowrap|7 ‰}} på grunn av tilførsel av mye ferskvann, mens [[Rødehavet]], som er omgitt av ørken, har et saltinnhold på {{nowrap|40 ‰}}. Viktige [[ion]]er i havet er [[natrium]] (Na<sup>+</sup>), [[magnesium]] (Mg<sup>2+</sup>) og [[klorid]] (Cl<sup>−</sup>). Konsentrasjonen av ionene er omtrent den samme i alle hav. Når det gjelder oksygen er innholdet i en liter havvann rundt {{nowrap|9 ml}}, altså svært mye mindre enn i atmosfæren (rundt {{nowrap|200 ml}}). Typisk blir oksygeninnholdet lavere dypere ned i havet.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=49–54}}

I havet skjer omtrent halvparten av all fotosyntese på jorden. Diversitet, sammensetning og mengden av organiske organismer i havet er sterkt avhengig av fysiske og kjemiske forhold i vannet. Det grunne øverste laget av havet hvor sollyset gjør seg gjeldende kalles [[den eufotiske sonen]]. I denne regionen omdanner planteplankton sollys til organisk materiale via fotosyntesen. Sammen med disse drifter dyreplankton som spiser planteplankton. Under den eufotiske sonen skjer det praktisk talt ikke noen fotosyntese, men allikevel er det mange organismer lengre ned. I hele havet finner en fisk i alle former, fra små selvlysende organismer til store haier, det finnes [[virvelløse]] dyr, fra små krepsdyr til store [[blekksprut]]er. Selv på dypere hav enn {{nowrap|10 000 m}} finnes det liv, som stort sett får sin næring fra organisk materiale fra overflaten.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=49–54}}

Det åpne havet er tilholdssted for tusenvis av organismer uten motstykke på land. Her finnes det hele 28 dyrerekker – mot 11 i det terrestriske miljøet, og 14 i innsjøer – hvorav 13 er kun finnes i det marine miljøet. Det store forskningsprosjektet [[Census of Marine Life]] som publiserte sin rapport i 2010, beskrev {{nowrap|250 000}} arter i havet. Enda mener en at det er mange flere.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=49–54}}