Redigerer
Betong
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bruksområder == [[Fil:A71 Talbruecke Albrechtsgraben1.jpg|thumb|[[Bro|Betongbro]] over en dal i [[Tyskland]]]] [[Fil:Burgholztunnel Nordroehre 2006-03-19.JPG|thumb|Betongelementer i Burgholztunnelen i Tyskland{{Byline|Daniel Budde}}]] Plasstøpt betong i bygg- og anlegg er et svært viktig bruksområde for betong. Plasstøpt betong er betong som blir fylt i formen og herder på byggeplassen. Det har til nå vært den mest vanlige måten å bygge i betong på, og blir brukt til for eksempel å bygge: * hus som skoler, sykehus, fengsler, kontor- og boligblokker * industrianlegg, fabrikker og fabrikkpiper * samferdselsanlegg som [[Kai (sjøfart)|kaier]], [[flyplass]]er, [[bro|vei- og jernbanebroer]], [[kulvert]]er og [[tunnel]]er * [[demning|dammer]], [[oljeplattform]]er, [[kjernekraftverk]] Betongeventyret i [[Nordsjøen]] startet med [[Ekofisk]]-tanken i 1973. Deretter har det blitt bygget en lang rekke [[betongplattform]]er, både i Nordsjøen og andre steder i verden. Høydepunktet for betongplattformene var byggingen og slepet av [[oljeplattform|Troll A-plattformen]], som er 472 meter høy og ble installert på 303 meters havdybde i 1995. Dette er verdens høyeste flyttbare byggverk. Det er ikke bygget betongplattformer til Nordsjøen eller Norskehavet etter 1995. Derimot har norske selskaper vært delaktig i bygging av betongplattformer i andre farvann, som Sakhalinfeltet i Østsibir i Russland, og Hebron utenfor Newfoundland, Canada. En byggemetode som har blitt mer og mer vanlig å bruke de siste årene er «prefab». Det vil si at betongkonstruksjoner blir produsert som elementer på en fabrikk og deretter fraktet ut til byggeplassen for montering. I Norge startet vi med prefabrikkering av betong på begynnelsen av 1950-tallet. Det å prefabrikkere betongelementer framfor å plasstøpe kan ha flere fordeler. Betongelementene produseres vanligvis innendørs. Der kan man holde en optimal temperatur og er beskyttet mot vær og vind i herdefasen, noe som gjør det lettere å styre kvaliteten på det ferdige produktet. Elementene kan produseres før byggeplassen er klar for bygging, eller samtidig med at grunnarbeidene pågår, og på den måten kan man redusere byggetiden. Prefabrikkerte betongelementer blir ofte spennarmert slik at man kan oppnå slanke elementer. Betongvarer er småartikler av betong som blir produsert industrielt, ofte for lager, og deretter transportert enten til en forhandler eller til byggeplassen for montering. Betongvarer produseres både med og uten armering. For å få til en rasjonell produksjon av elementer og betongvarer må forskalingen kunne fjernes umiddelbart etter utstøping uten at betongen mister sin form. Det stiller store krav til sammensetningen av betongen, og særlig til vanninnholdet. Eksempler på betongvarer er: * kommunalvarer som rør og kummer * jernbanesviller * heller og belegningsstein * støttemurselementer * takstein Betong har også blitt brukt til bygging av [[Skrog (skip)|båtskrog]]. De første [[betongbåt]]ene ble bygget på midten av 1800-tallet, den første av franskmannen [[Joseph Louis Lambot]] i 1848. Dette var betongkonstruksjoner som ble armert med et finmasket nett av ståltråd. De fleste betongbåtene ble bygget i perioder med knapphet på stål, og interessen for betongbåter var på topp i tiden rundt første verdenskrig. Det ble også bygget flere betongbåter i Norge, for det meste mindre [[pram]]mer og [[lekter]]e. I 1918 ble det bygget en 1000-tonner ved verftet i [[Moss]]. Etter hvert som lettbetongen har blitt utviklet har det blitt vist ny interesse for å bruke betong i båtbygging. Siden 2001 har [[Det Norske Veritas]] og [[Aker Yards]] jobbet med å utvikle en ny type betongskrog. Dette skroget, som er bygget opp som en sandwich-konstruksjon av stålplater på innsiden og utsiden fylt med lettbetong i mellom, er ennå ikke satt i kommersiell produksjon.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon