Redigerer Bakterier (avsnitt)

== Genetikk ==
De fleste bakteriene har bare ett [[kromosom]], som er sirkulært, dvs at DNAet ligger i en lukket sløyfe istedenfor en åpen «lineær» streng som hos mennesket. Dette varierer i størrelse fra 160&nbsp;000 basepar i bakterien ''Candidatus Carsonella ruddii'',<ref>

{{Cite journal
|author=Nakabachi A, Yamashita A, Toh H, Ishikawa H, Dunbar H, Moran N, Hattori M
|title=The 160-kilobase genome of the bacterial endosymbiont Carsonella
|journal=Science
|volume=314
|issue=5797
|pages=267
|year=2006
|pmid=17038615}}

</ref> til 12&nbsp;200&nbsp;000 basepar i ''Sorangium cellulosum''.<ref>

{{Cite journal
|author=Pradella S, Hans A, Spröer C, Reichenbach H, Gerth K, Beyer S
|title=Characterisation, genome size and genetic manipulation of the myxobacterium Sorangium cellulosum So ce56
|journal=Arch Microbiol
|volume=178
|issue=6
|pages=484-92
|year=2002
|pmid=12420170}}

</ref> Noen bakterier, som ''[[Borrelia]]'' bakterien ''Borrelia burgdorferi'', som er årsaken til ''[[borreliose]]'' (lyme sykdom),<ref>[http://www.helsetilsynet.no/webpubl/antibiotika_allmennpraksis_ik-2693/lymes2.rtf Helsetilsynet.no, «BORRELIOSE (LYMES SYKDOM) Infeksjon med Borrelia burgdorferi (...)»]{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> inneholder ett lineært kromosom.<ref>

{{Cite journal
|author=Hinnebusch J, Tilly K
|title=Linear plasmids and chromosomes in bacteria
|url=https://archive.org/details/sim_molecular-microbiology_1993-12_10_5/page/917
|journal=Mol Microbiol
|volume=10
|issue=5
|pages=917-22
|year=1993
|id = PMID 7934868}}

</ref> Bakterier kan også inneholde [[plasmid]]er, dette er små ekstra-kromosome [[DNA]] som kan replikere seg uavhengig av resten av DNAet i cellen. Det er kjent at disse kan overføres mellom bakterier i såkalt horisontal genoverføring. Hvis plasmidene inneholder gener for for eksempel antibiotikaresistens, er det en fare for at disse genene kan spres til andre arter av bakterier.<ref>

{{Cite journal
|author=Hastings P, Rosenberg S, Slack A
|title=Antibiotic-induced lateral transfer of antibiotic resistance
|url=https://archive.org/details/sim_trends-in-microbiology_2004-09_12_9/page/401
|journal=Trends Microbiol
|volume=12
|issue=9
|pages=401–4
|year=2004
|pmid=15337159}}

</ref> Andre typer av bakteriell DNA er integrerte virus (bakteriefager). Mange typer av bakteriefager finnes, noen enkle smitter og ødelegger bakterien, mens andre infiserer bakteriens kromosom. En bakteriefag kan inneholde gener som kan tilføres til en bakteries fenotype. Et eksempel er evolusjonen til ''[[Escherichia coli O157:H7]]'' og ''[[botox|Clostridium botulinum]]''. Giftgenene hos disse stammer fra en integrert bakteriefage <!-- en bakteriefag eller et bakteriefage? Se over. --> som gjorde en ufarlig forfader-bakterie til en dødelig en.<ref>

{{Cite journal
|author=Brüssow H, Canchaya C, Hardt W
|title=Phages and the evolution of bacterial pathogens: from genomic rearrangements to lysogenic conversion
| url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pubmed&pubmedid=15353570 |journal=Microbiol Mol Biol Rev
|volume=68
|issue=3
|pages=560–602
|year=2004
|pmid=15353570}}

</ref>

Bakterier har ikke noe [[kjønn]], de arver identiske kopier av sine foreldres gener (dvs. de er klonet). Likevel kan bakterier ha en [[evolusjon]], gjennom naturlig utvalg og [[mutasjon]]er, samt horisontal genoverføring.
Mutasjoner varierer fra art til art og til og med fra kloner innenfor en enkelt art av bakteriene.<ref>

{{Cite journal
|author=Denamur E, Matic I
|title=Evolution of mutation rates in bacteria
|journal=Mol Microbiol
|volume=60
|issue=4
|pages=820–7
|year=2006
|pmid=16677295}}

</ref> Mutasjoner kommer enten av tilfeldig forandringer i DNAet ved deling eller «stress-styrt mutasjon», hvor genene er innblandet i en særskilt vekst-begrensning som øker sjansene for mutasjoner.<ref>

{{Cite journal
|author=Wright B
|title=Stress-directed adaptive mutations and evolution
|journal=Mol Microbiol
|volume=52
|issue=3
|pages=643–50
|year=2004
|pmid=15101972}}

</ref>

Overføring av DNA mellom bakterier kan skje på tre ulike måter. Først, kan bakterier ta opp gener fra [[Naturmiljø|miljøet]] rundt, i en prosess som kalles ''transformation'' (norsk: omforming). Gener kan også bli overført ved hjelp av [[virus]], såkalt ''transduction'' og når integreringen av en bakteriefag introduserer fremmed DNA til kromosomene. Den tredje og siste måten er genoverføring ved bakteriell konjugasjon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=konjugere&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j Bokmålsordboka, «konjugere»]</ref>, hvor DNA blir overført med direkte kontakt. Denne genoverføringen fra en bakterie eller fra miljøet rundt blir kalt for horisontal genoverføring og kan være vanlig under naturlige omstendigheter.<ref>

{{Cite journal
|author=Davison J
|title=Genetic exchange between bacteria in the environment
|journal=Plasmid
|volume=42
|issue=2
|pages=73–91
|year=1999
|id = PMID 10489325}}

</ref>