Redigerer Båtbygging (avsnitt)

====Treet====
[[Fil:Kalkfuruskog.jpg|thumb|Furutrær ved [[Kongsberg]].]]
For at båten skal ha den egenskapen båtbyggeren vil ha, er bestemte emner nødvendige. Et sett kriterier er viktig for båtbyggeren; hvordan er barken, hvor står treet i terrenget, hva slags jordsmonn vokser det i, hva slags lav gror på stammen. Alderen er også viktig når treet skulle hogges, et trær kategoriseres i vårved og høstved med forskjellige egenskaper i virket. Et ungt tre som har vårved, har store celler med tynne vegger mens et eldre tre er mere kompakt med sterkere tresubstans og tette vekstringer. Båtbyggeren ønsket trær i moden alder for deres emner til båtene. I eldre tid var det en universal sannhet om at vinterhugget er det beste som egner seg for båtbygging, men denne sannheten muligens skyldes rask transport på vinterføre for å kunne sage og lagre tømmeret.

I Norge er det flere treslag for båtbyggeren som fram til ca. 1900 hadde brukt eik og furu i skogene, med lokale innslag av gran. Skandinaviske eiketrær skilles i ''sommereik'' som vokser på sletteland og i daler, og ''vintereik'' som vokser på fjellet og i høyland. Det har blitt påstått at begge har forskjellige egenskaper, blant annet skulle vintereiket være hardere og mindre elastisk enn sommereiket. Etter det var innført kongelige forbud mot felling av eik i 1500-tallet, ble treslaget [[furu]] det meste brukte i norsk båt- og skipsbygging, tilgangen på furutrær er alltid mye større og billigere å bruke. Det har vært påstått at vestnorsk furu er «feitere» enn innlandsvokst furu fra Øst-Norge, men det er fordi voksestedet/området bestemmer furuens egenskaper over hele landet. [[Gran]] er et ungt treslag for båtbyggerne som ikke kunne lage emner av grantrær fram til vanndrevne sager kom til Norge for 400 år siden. Først med introduksjonen av bedre sagteknologi ble det mulig å lage båter av granvirke i 1800-tallet.

I nyere tid ble flere nye treslag tatt i bruk som [[alm]], [[ask]], [[Douglasgran|oregon pine]], [[Bekfuru|pitch-pine]], [[teak]], [[mahogni]] og [[Robinia|akasie]] blant annet for lystbåtbygging ved begynnelsen på 1900-tallet.

Båtbygger Gunnar Eldjarn mente det er meget få trær i skogen som egner seg til båtbygging. Det er sagt at bare ett av hundre kunne hentes, og dermed blir det viktig å økonomisere med materialene for den planlagte båten. De samme emner blir ikke brukt til forskjellige båter med deres bruksområder. Dårligere emner blir sløst bort på båter som bare skulle brukes få ganger ut fra støa i året. Båtbyggeren måtte derfor vite hvilken bruksområde den planlagte båten er ment for, og dermed velger de rette emner. Dette ble viktigere i 1700-tallet etter det hadde oppstått knapphet på skog, og båtbyggerne var i de neste hundre år tvunget til å gå over til sagde bord og rette emner på nye båttyper som [[møringsbåt]]en på [[Sunnmøre]]. Det var for stort spenn på hugde bord, av ett tre fikk man to bord ved bruk av øks.