Redigerer Alzheimers sykdom (avsnitt)

===Psykososiale tiltak===
[[File:Snoezelruimte.JPG|thumb|upright|Et rom som er spesielt utformet for sensorisk integreringsterapi, også kalt snoezelen, er en følelsesorientert, psykososial intervensjon for personer med demens.]]
Psykososiale tiltak brukes som et supplement til medikamentell behandling og kan inndeles i atferds-, følelses-, kognisjons- eller stimulerings-orienterte tilnærminger. Lite forskning om effekten er publisert, og er sjelden spesifikk for Alzheimers sykdom, men handler i stedet om demens generelt.<ref name="pracGuideAPA"/>

Ved atferdsmessige tiltak er målet å identifisere og redusere utløsende hendelser for, og konsekvenser av, problematferd. Denne tilnærmingen har ikke hjulpet pasienten til å fungere bedre generelt,<ref name="pmid16323385"/>
men kan bidra til å redusere spesifikk problematferd, som for eksempel inkontinens.<ref name="pmid11342679"/> Det mangler data av høy kvalitet om effektiviteten av disse teknikkene for andre atferdsproblemer, som vandring.<ref name="pmid17253573"/><ref name="pmid17096455"/>

Emosjonelt orienterte tiltak omfatter erindringsterapi, valideringsterapi, støttende [[psykoterapi]], sensorisk integrasjon (snoezelen) og simulert tilstedeværelsesterapi. Støttende psykoterapi har vært gjenstand for få eller ingen formelle vitenskapelige studier, men noen leger finner tiltaket nyttig for å hjelpe mildt rammede pasienter med å tilpasse seg sykdommen.<ref name="pracGuideAPA"/> Erindringsterapi (RT) innebærer å drøfte tidligere erfaringer individuelt eller i gruppe, ofte ved hjelp av fotografier, husholdningsartikler, musikk og lydopptak, eller andre kjente elementer fra fortiden. Selv om det fins få kvalitetsstudier av effekten av RT, kan tiltaket være gunstig for [[kognisjon]] og [[humør]].<ref name="pmid15846613"/>

Simulert tilstedeværelsesterapi (SPT) er basert på tilknytningsteorier og innebærer å spille av et opptak med stemmene til de nærmeste slektningene til pasienten. Det finnes delvis dokumentasjon som tyder på at SPT kan redusere problematferd.<ref name="pmid19023729"/>
Valideringsterapi tar utgangspunkt i betydningen det har å akseptere virkeligheten og å erkjenne det som er sant for et annet menneske, mens sensorisk integrasjon benytter øvelser som har som mål å stimulere sansene. Det fins dokumentasjon som viser nytte av disse terapiene.<ref name="pmid12917907"/><ref name="pmid12519587"/>

Målet med kognisjons-orienterte behandlinger, som inkluderer virkelighetsorientering og kognitiv gjenlæring, er å redusere kognitiv svikt. Virkelighetsorientering består i å presentere informasjon om tid, sted eller person for å lette pasientens forståelse av sine omgivelser og hvor vedkommende hører hjemme i omgivelsene. Kognitiv gjenlæring tar sikte på å forbedre nedsatt kapasitet ved å øve opp mentale evner. Begge tiltakene har vist noe effekt i å bedre kognitiv kapasitet,<ref name="pmid17636652"/><ref name="pmid12948999"/> men i enkelte studier var effektene forbigående, og negative effekter, som frustrasjon, har også blitt rapportert.<ref name="pracGuideAPA"/>

Stimuleringsorienterte behandlinger inkluderer kunst, [[Musikkterapi|musikk]] og [[Dyreassistert terapi|kjæledyr]]terapi, [[Fysioterapi|mosjon]] og alle andre typer fritidsaktiviteter. Stimulering som et middel for å bedre atferd, humør, og, i mindre grad, funksjon, har i beskjeden grad støtte i forskning. Selv om effektene er viktige, er den viktigste begrunnelsen for å benytte stimuleringsterapi å endre pasientens rutiner.<ref name="pracGuideAPA"/>