Redigerer Aftenposten (avsnitt)

== Målform ==
Aftenposten utkom fra grunnleggelsen i 1860 til 1923 på [[riksmål]].

I 1923 tok Aftenposten i bruk [[rettskrivningen av 1907]], som blant annet innebar en overgang fra bløte til harde konsonanter og visse grammatiske endringer. Den 9. juni 1918 viet avisen hele sin førsteside og en leder til [[Knut Hamsun]]s angrep på hva han mente var målfolkets urimelige innflytelse på riksmålet gjennom «språknemnda». Hamsuns artikkel [[Sproget i Fare]]<ref>[[Knut Hamsun]]: ''Sproget i fare'', Aftenposten 1918 nr. 282 9. juni</ref> vakte stor debatt, og ble senere utgitt i bokform. I 1928 tok Aftenposten i bruk deler av [[rettskrivningen av 1917]]. 1917-rettskrivningen har vist seg svært stabil og er med få unntak sammenfallende med dagens riksmål.

Aftenposten gikk under [[andre verdenskrig]] over til å bruke [[rettskrivningen av 1941]], innført av [[Nasjonal Samling]], som omfattet en del «nasjonale» former som ''heim'', ''no'', ''veg'', ''fram'', ''bjørk'' og ''snø''. I de første etterkrigsårene fortsatte avisen å bruke enkelte av disse formene, men tidlig i 1950-årene hardnet frontene i den norske språkstriden, som konsekvens av Arbeiderpartimyndighetenes [[samnorsk]]politikk som søkte å slå sammen bokmål og nynorsk. Dette førte til at motstanderne av denne politikken utvidet sine egne normeringsorganer og videreførte riksmålsnormeringen. I 1952 begynte Aftenposten å følge rettskrivningen i ''[[Riksmålsordlisten]]'', som utkom det året under redaksjon av [[Arnulf Øverland]]. Aftenposten ble den ledende avisen på riksmålssiden, gjennom å bruke riksmålet som normert av [[Det Norske Akademi]] som redaksjonelt språk, og gjennom sterk retorisk støtte til riksmålsbevegelsen.

I 1990 gikk Aftenposten, med ny ledelse, over til riksmålsrettskrivningen av 1986. En del journalister fortsatte å bruke faneord som «sprog» og «efter» i noen år, men disse ble stadig sjeldnere i 1990-årene. Avisen brukte riksmålsrettskrivningen fra 1986 frem til 2006. I 1990-årene ble imidlertid korrekturavdelingen sterkt redusert, og fra årtusenskiftet skjedde det utglidninger i språkbruken. I 2006 fikk avisen utarbeidet en egen rettskrivning, publisert som «Aftenpostens rettskrivningsordliste». Denne rettskrivningen bygget på riksmålstradisjonen{{tvilsomt}} og 1986-rettskrivningen, og på den [[moderat bokmål|moderate tradisjonen]] innen bokmålet og den nye [[rettskrivningen av 2005|bokmålsrettskrivningen av 2005]]. Den ble utarbeidet for Aftenposten av [[Tor Guttu]], den mest fremtredende leksikografen i den tidligere riksmålsbevegelsen, og journalist Ole Nygaard. Avisen valgte imidlertid fra 2006 å kalle det redaksjonelle språket «moderat bokmål». [[Finn-Erik Vinje]] uttalte seg stort sett positivt om den nye rettskrivningen, men hadde noen kritiske synspunkter, og foreslo enkelte korrigeringer i en senere versjon av ordlisten.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1601314.ece Noe å lære av &amp;laquo;tanta&amp;raquo;s språk – Aftenposten]</ref>

Aftenposten åpnet i 2018 for en viss bruk av nynorsk på redaksjonell plass i avisen.<ref>{{Kilde www|url=https://framtida.no/2018/05/28/aftenposten-opnar-for-nynorsk|tittel=Aftenposten opnar for nynorsk|besøksdato=2021-03-30|dato=2018-05-28|fornavn=Beate|etternavn=Haugtrø|språk=nn|verk=Framtida}}</ref>