Redigerer Økologi (avsnitt)

== Samfunnsøkologi – samfunn og økosystemer ==
[[Fil:Male Lion and Cub Chitwa South Africa Luca Galuzzi 2004 edit1.jpg|mini|Samhandling mellom arter kan være [[predasjon]], altså at rovdyr spiser [[planteetere]], og er et viktig aspekt ved [[Samfunn (økologi)|samfunnsøkologi]]. {{Byline|Luca Galuzzi}}]]

I samfunnsøkologien er en opptatt av å studere organisering og funksjoner i biologiske samfunn. Med biologiske samfunn mener vi grupper av populasjoner av samme art, og som samspiller og holder til i et [[habitat]] (leveområde). Antall samspillende arter og kompleksiteten i deres forhold er kjent som [[biologisk mangfold]]. Strukturer oppstår i lokalsamfunn når arter samhandler, der [[næringskjede]]r, [[næringsvev]]er og andre nettverk blir opprettet. Forholdene endres over lang tid ([[evolusjon]]) når arter gjensidig tilpasser seg hverandre ved [[koevolusjon]] (gjensidig evolusjonær påvirkning).<ref>{{Kilde www | forfatter= Thompson, John N. | url= https://www.britannica.com/science/community-ecology | tittel= Community ecology | besøksdato= 12. september 2020 | utgiver= Encyclopædia Britannica, inc. | arkiv_url= | dato = 26. juli 1999 | format= }}</ref>

Et [[økosystem]] består av alle levende organismer som finnes på et sted. [[Naturmiljø|Miljøet]] som disse organismene er omgitt av regnes også som en del av økosystemet. Et økosystem kan være meget lite, stort som en [[skog]] eller en [[myr]], eller omfatte hele [[biosfæren]].<ref>Ratikainen, Irja Ida og Semb-Johansson, Arne: {{snl|økosystem|Økosystem }}</ref>

Et [[Samfunn (økologi)|økosamfunn]] består av samvirkende arter innenfor et avgrenset område. Det uttrykkes også slik at et økosamfunn er de levende delene av økosystemet. Forskjellige deler av økosystemet er koblet sammen gjennom flyt av [[næringsstoffer]] og [[energi]]. Et samfunn kan være planter og dyr langs en fjellside, eller virvelløse dyr og alger i strandsonen. Innenfor samfunnsøkologien fokuserer en på grupper av arter som lever i samme miljø, ofte omtalt som livsformer. Fagfeltet dreier seg videre om hvordan miljøet påvirker strukturer i samfunnene, for eksempel utbredelse og artsmangfold.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=360}}{{sfn|Fimreite|1997|p=99–100}}

=== Komponentene og nivåene i økosystemer ===
Økosystemer studeres ofte fra et funksjonelt synspunkt, det vil si at en i store trekk beskriver artssammensetningen gruppert etter ''[[Trofisk nivå|trofiske nivåer]]'' (nivåer i næringskjeden), bestemmer [[biomasse]]n i hvert nivå, energistrøm og stoffkretsløp. Funksjonelle roller i økosamfunnet, for eksempel [[Produsent (biologi)|produsent]] (planter), [[Konsument (biologi)|konsument]] (dyr), nedbrytere (bakterier og sopp) har også stor interesse. En vanlig misforståelse er at alle arter i naturen er avgjørende for økosystemers funksjon. I realiteten kan arter substituere (erstatte) hverandre i både tid og sted. Et samfunn kan derfor i mange tilfeller fungere like godt om noen arter forsvinner, dersom andre overtar samme rolle.{{sfn|Fimreite|1997|p=99–100}}

==== Habitat og biotop ====
Et habitat til en art beskriver miljøet der den vanligvis finnes. Habitatet tilfredsstiller de vilkår arten setter til omgivelsene, med hensyn til fysiske, kjemiske og biologiske forhold.{{sfn|Fimreite|1997|p=100}} Størrelsen og avgrensningen av habitatet er forskjellig for hver art, det kan være en granskog, en næringsfattig myr eller høyfjell. Et habitat kan også være et lite område med avføring fra en planteeter eller en død bit av en frukt, som er habitater for henholdsvis møkkmoser og [[muggsopp]].<ref>{{Kilde www | forfatter= Grundt, Hanne Hegre | url= https://ndla.no/nb/subjects/subject:42/topic:1:77145/topic:1:196665/resource:1:99620 | tittel= Habitat og nisje | besøksdato= 5. juni 2020 | utgiver= Nasjonal digital læringsarena | arkiv_url= | dato = 17. juni 2019}}</ref>

[[Biotop]] er et sted der et spesielt samfunn av arter finnes. Ordet brukes synonymt med lokalitetstype, som har karakteristiske plante- og dyresamfunn. Eksempler er bjørkeskog, furuskog, tundra, kornåker, gjødselhaug og høyfjell.{{sfn|Fimreite|1997|p=100}}<ref>Halleraker, Jo Halvard: {{snl|biotop|Biotop}}</ref>

==== Nisje ====
Arter har forskjellige funksjoner eller roller i økosystemet. Denne rollen kalles for ''[[Nisje (økologisk)|nisje]]'', og omfatter alt det arten er avhengig av for overlevelse og reproduksjon. Det gjelder blant annet det den spiser og hvem den blir spist av, hvor mye sollys og vann den må ha, hvor mye plass den trenger, temperaturkrav og hvordan den ellers er tilpasset. To arter som holder til i samme biotop kan ikke ha samme økologiske nisje, i så fall vil de utkonkurrere hverandre. Om to arter som har økologiske nisjer med stort overlapp vil de typisk, på grunn av konkurranse, utvikle seg slik at nisjene etterhvert får mer ulike trekk. For eksempel kan to arter som begge foretrekker samme type byttedyr, etterhvert utvikle seg slik at den ene arten velger noe større byttedyr og den andre noe mindre.{{sfn|Taksdal|1996|p=9}}{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=91}} En nisje kan sies å bestå av flere miljøfaktorer, som gjør det mulig for en art å overleve og reprodusere seg.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=198}}

==== Nisjekonstruksjon ====
[[Fil:Beaver dam in Tierra del Fuego.jpg|mini|En [[beverdam]] i Ushuaia, Argentina. Ved at [[bever]] demmer opp små innsjøer endres miljøforholdene i elver. {{byline|Ilya Haykinson}}]]

Nisjekonstruksjon er en prosess der organismer endrer miljøtilstanden, slik at de forandrer forholdene som de selv og andre organismer lever under. Ved å gjøre dette endres også forholdene for naturlig seleksjon i miljøet, dermed påvirkes evolusjonen.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://nicheconstruction.com/ | tittel = Niche construction | besøksdato= 6. juni 2020 | utgiver= Kevin Laland and Lynn Chiu | arkiv_url= | dato = mai 2020}}</ref>

Et eksempel er [[bever]]e som bygger dammer som danner innsjøer og endrer økosystemet langs en elvebredd. Dette påvirker næringskjeden og dynamikken for nedbrytingsprosesser, og endrer vann- og materialstrømmen nedenfor dammen. I siste instans påvirker endringene plante- og dyresamfunn, samt mangfoldet i vassdraget.<ref name="Naiman1988">{{cite journal |doi=10.2307/1310784 |jstor=1310784 |title=Alteration of North American Streams by Beaver |journal=Bio Science |volume=38 |issue=11 |pages=753–762 |year=1988 |last1=Naiman |first1=Robert J |last2=Johnston |first2=Carol A |last3=Kelley |first3=James C }}</ref>

==== Generalister og spesialister ====
Arters nisje brukes til å klassifisere arter som enten ''generalist-'' eller ''spesialistarter''. Generalister har brede nisjer og kan leve på mange ulike steder, spise mye forskjellig og tåle varierte miljøforhold. Eksempler på generalister er fluer, kakerlakker, mus, rotter og mennesker. Spesialistene derimot, har smale nisjer og kan kanskje bare leve i en type habitat. De har gjerne strenge krav til føde, tåler bare en klimatype og har ellers spesifikke krav til sitt miljø.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=91–92}}

Spesialister er spesielt utsatt for utryddelse om miljøforholdene endres. Et eksempel er den kinesiske [[panda]]en, som er svært utsatt. Årsaker er at den har mistet mye av sitt habitat, den føder få unger gjennom livet og har en diett basert på bambusskudd.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=91–92}}

=== Påvirkning mellom arter ===
[[Fil:Bombus pascuorum - Bombus bohemicus - Cirsium heterophyllum - Keila.jpg|mini|[[Humler]] og [[Blomst|blomstene]] som de [[Pollinering|pollinerer]] har ''koevolusjonert'' slik at begge har blitt avhengige av hverandre for å overleve. {{byline|Ivar Leidus}}]]

Påvirkning mellom organismer, både mellom samme art og mellom forskjellige arter, er en viktig gren innenfor økologien. Når to organismer påvirker hverandre, er det tre mulige utfall for hver av dem: positiv, negativ eller nøytral. Negativ påvirkning vil si at energi brukes eller at skader oppstår. For eksempel at en mus spises av et rovdyr, eller mindre alvorlig som at en mus må bevege seg lenger for å lete etter næring, fordi en annen mus har spist all føde i nærheten.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=275–276}}

Når populasjoner av arter har interaksjon over lang tid, hender det ofte at genvariasjonen til den ene arten påvirker den andre artens utvikling og dens gener. Slik kan begge artene bli mer konkurransedyktige eller motsatt, at konkurransen blir mindre eller forsvinner. Dette kalles koevolusjon. {{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=103–108}}

==== Predasjon (+ / −) ====
[[Fil:Terianniaq-Qaqortaq-arctic-fox.jpg|mini|[[Fjellrev]] (''Vulpes lagopus'') i vinterdrakt som hjelper den ved overraskelsesangrep på byttedyr. {{Byline|Algkalv}}]]

[[Predasjon]] betyr at en art (predator eller jeger) spiser en annen art (bytte). Forskjellige strategier innenfor predasjon benyttes. Rovdyr som spiser mobile byttedyr kan enten jakte eller overraske dyrene de spiser. For eksempel jakter ulv i flokk etter byttet, mens mange rovfugler kan se smågnagere på langt hold før de angriper overraskende. Kamuflasje er også en strategi som blant annet fjellreven benytter. Byttedyr på sin side har utviklet strategier for å unnslippe, blant annet ved å løpe, svømme eller fly fort vekk, ved at de har gode sanser som syn, hørsel eller luktesans. Andre strategier er solid kapsling ([[Skilpadder|skilpadde]]), skarpe pigger ([[piggsvin]] og [[Roseslekta|rosetrær]]), kamuflasje (mange fuglearter), stygg smak, stygg lukt ([[Stinkdyrfamilien|stinkdyr]]) eller de kan forhindre angriperens sikt ([[blekksprut]]).{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=103–108}} 

==== Herbivori (+ / −) ====
[[Herbivor]]i vil si at et dyr spiser planter (planteeter). Eksempler på herbivorer er [[hare]]r, [[sniler]] og [[sommerfugler]], og større dyr som [[hest]]er, [[ku]]er og [[elefant]]er. Blant [[dinosaur]]ene var mange arter herbivorer.<ref>{{Kilde www | forfatter= Dayton, Monty | url= https://sciencing.com/herbivore-omnivore-carnivore-animals-8592664.html | tittel= Herbivore, Omnivore and Carnivore Animals | besøksdato= 21. november 2020 | utgiver= sciencing.com | arkiv_url= | dato = 22. november 2019}}</ref>

==== Parasittisme (+ / −) ====
[[Fil:Parasitismus.jpg|mini|En [[Vevkjerringer|vevkjerring]] blir parasittert av [[midd]]. Vevkjerringen blir spist, mens midden drar nytte av å både få næring og transport. {{Byline|Soebe}}]]

[[Parasittisme]] vil si at en art (parasitt) har spesialisert seg på å få næring fra en annen (vert). Vanligvis er parasitten mye mindre enn verten, og den kan derfor leve utenpå eller inne i vertsdyret. Parasitten får på denne måten nytte av verten, som blir svekket og kanskje dør etter en tid. Noen parasitter kan leve på mange vertsdyr, for eksempel [[flått]], mens andre som [[bendelorm]], lever hele sitt voksne liv i kun ett vertsdyr.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=103–108}}

==== Mutualisme (+ / +) ====
[[Fil:Common_jassid_nymphs_and_ants02.jpg|mini|[[Dvergsikader]] blir påpasset av maur i et [[Symbiose|symbiotisk]] forhold. Maur beskytter dvergsikaer mot rovdyr og dvergsikaer avgir honningdugg som maur tar til seg.<ref name="Eastwood04">{{Cite journal|last=Eastwood |first=R. |title=Successive replacement of tending ant species at aggregations of scale insects (Hemiptera: Margarodidae and Eriococcidae) on ''Eucalyptus'' in south-east Queensland |journal=Australian Journal of Entomology |volume=43 |pages=1–4 |year=2004 |url=https://www.researchgate.net/publication/40228770_Successive_replacement_of_tending_ant_species_at_aggregations_of_scale_insects_Hemiptera_Margarodidae_and_Eriococcidae_on_Eucalyptus_in_south-east_Queensland |doi=10.1111/j.1440-6055.2003.00371.x | archivedate=17. september 2011}}</ref>]]

[[Mutualisme (biologi)|Mutualisme]] er når to arter har gjensidig nytte av hverandre. Nytten er ikke et samarbeid, men en interaksjon uten intensjon og som begge har nytte av. Eksempler er bier og andre insekter som [[Pollinering|pollinerer]] (befrukter) planter, der nytten for insektene er føde og beskyttelse. Et annet eksempel er bakterier som lever i tarmkanalen hos dyr. Bakteriene bryter ned næring (fordøyelse) som er til nytte for verten, mens bakteriene får et beskyttet oppholdssted og næring.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=103–108}}

Begrepet [[symbiose]] brukes ofte likeverdig med ordet mutualisme. En snakker om ''obligat symbiose'' om avhengigheten er så sterk at den ene arten vanskelig kan leve uten den andre. Motsatt har en ''fakultativ symbiose''. Begrepet symbiose kan også brukes om samliv der ingen (kommensalisme), eller bare den ene av artene har nytte av forbindelsen (parasittisme).<ref>Lee, Aline Magdalena: {{snl|symbiose - biologi|Symbiose}}</ref>

==== Kommensialisme (+ / 0) ====
[[Kommensialisme]] er en type interaksjon som gir nytte til den ene organismen, men ikke for den andre. Den som er vert har knapt noe utbytte, men heller ikke ulemper. Et eksempel er slyngplanter som fester seg på andre planter. Slyngplanten får en solid grein å vokse på, den kommer høyt opp, får lys, fuktighet og næring. Treet derimot har ingen nytte av slyngplanter. Et annet eksempel er fugler som bygger reder i trær, noe som gir fuglene stor nytte, men påvirker vanligvis trærne lite.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=103–108}}

==== Konkurranse (− / −) ====
Den mest vanlige formen for konkurranse er interspesifikk konkurranse, som går ut på at to eller flere arter konkurrerer om de samme ressursene, som for eksempel føde, vann, lys og plass. Av og til må arter kjempe om slike ressurser, men det vanligste er at de forbedrer sin ressursutnyttelse i forhold til konkurrentene. Når to arter konkurrerer, sier en at deres nisjer overlapper hverandre. Jo større overlapping som forekommer, desto større er konkurransen. Om en art lykkes med å overta én eller flere grunnleggende ressurser, må de konkurrerende artene flytte til et annet område, få nye fødevaner eller endre oppførsel ved naturlig utvalg slik at nisjen endres eller reduseres. Andre mulige utfall er redusert bestand eller lokal utryddelse.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=103–108}}{{sfn|Molles & Sher|2019|p=275–276}} 

Et eksempel på interspesifikk konkurranse er en løve og en hyene som kjemper om å spise et død dyr. Uansett hvem av dem som vinner, vil begge dyrene tapen energi og utsettes for risiko for å bli skadet. En annen form for konkurranse er interferens konkurranse, der individer fra forskjellige arter kjemper om territorium. Enda en vanlig konkurranse er intraspesifikk konkurranse, som skjer mellom individer av samme art.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=277}}

==== Amensalisme (− / 0) ====
[[Amensalisme]] opptrer der innvirkningen mellom organismer er at den ene skades og den andre er upåvirket, eller der kostnaden for den ene organismen er meget liten. Et eksempel på dette er asymmetrisk konkurranse, som er tilfelle der en organisme slipper ut giftstoffer som skader eller tar liv av andre.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=275–276}}

==== Nøytralisme (0 / 0) ====
Et eksempel er to insektarter som lever på den samme planten, selv om de er nært hverandre bruker de forskjellige deler av planten, og har derfor ikke noen innvirkning på hverandre.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=275–276}}

=== Systemøkologi – produksjon og energistrømmer ===
Systemøkologi dreier seg om økosystemers oppbygning og funksjon. Samfunns- og systemøkologi inngår tett i hverandre. En kan skille samfunnsøkologi fra systemøkologi ved at systemøkologien er fokusert på hvordan økosystemer påvirkes av de livløse ([[Abiotisk faktor|abiotiske]]) faktorene i miljøet. I praksis er det ikke mulig å studere et biologisk samfunn uten å ta hensyn til både miljøet og samfunnsøkologi.<ref name=Semb/> I systemøkologi er en ikke opptatt av arter, men av størrelser som biomasse, energiflyt og næringskjeder.<ref name=Pimm/> Spesielt er en opptatt av menneskelig påvirkning av økosystemer, som kan føre til endring av kretsløpene for næringsstoffer, vann og så videre.<ref>Ratikainen Irja Ida: {{snl|systemøkologi|Systemøkologi}}</ref>

[[Energi]] er nødvendig for alt levende, og solen gir jorden stadig tilførsel av energi i form av sollys. [[Solstråling]]en blir omformet til kjemisk energi og varme ved [[fotosyntese]] og andre [[celle|cellulære]] prosesser.{{sfn|Fimreite|1997|p=100}} I fotosyntesen omgjøres ca 1 % av solenergien som faller på plantenes blader til organiske energirike molekyler som [[glukose]] (druesukker). Til denne prosessen brukes også [[karbondioksid]] og [[vann]]. Glukose er planters kjemiske energilagre som de bruker til sine livsprosesser.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54–56}}

==== Produsenter og konsumenter ====
[[Produsent (biologi)|Produsenter]] er planter og andre organismer som gjør bruk av [[fotosyntese]] for å omgjøre [[energi]]en fra solen og gjøre den tilgjengelig for alle andre livsformer. Dette kalles [[primærproduksjon]]. På landjorden er de fleste produsenter enten trær eller planter. I ferskvann og i havet er produsentene alger og vannplanter som holder til nær kysten. [[Dyr]] og [[Sopper|sopp]] kan ikke få energi direkte fra solen, dermed er de helt avhengig av energiomsetningen som skjer i plantene. Alle organismer som får sin energi ved å spise andre organismer, enten produsenter eller andre konsumenter, levende eller døde, kalles konsumenter.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=12–14}}{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54–56}}

Konsumentene deles inn i ''primær-'', ''sekundær'' og ''tertiærkonsumenter''. Primærkonsumentene kalles også planteetere eller herbivorer, og spiser for det meste grønne planter. Eksempler på planteetere er [[biller]], [[sjiraff]]er og [[dyreplankton]]. [[Kjøtteter]]e spiser hovedsakelig kjøttet til andre organismer. Sekundærkonsumentene er kjøttetere som spiser planteetere, eksempler på slike er [[edderkopper]], [[løve]]r og de fleste små [[fisk]]. Tertiærkonsumentene, eller toppkonsumenter, spiser andre kjøttetere. Eksempler er [[tiger]], [[Haukefamilien|hauk]] og [[spekkhogger]]. En spesiell type konsumenter er ''[[Alteter|omnivorer]]'', eller altetere, som spiser både planter og andre dyr. Til denne gruppen hører [[rotter]], [[gris]]er og [[menneske]]r.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54–56}} 

''[[Nedbryter|Saprotrofer]]'', eller nedbrytere, er de konsumentene som får sin næring fra døde planter eller dyr. Næringen føres dermed tilbake til jord, vann og luft, slik at produsentene igjen kan bruke næringen. De fleste nedbrytere er [[bakterier]] og [[sopper]]. Enda en gruppe konsumenter er ''[[detrivori|detrivorer]]'', eller sedimentspisere, som eter rester av døde dyr og organismer ([[detritus]]). Eksempler på slike er [[meitemarker]], en del [[insekter]] og [[Gribb (fugl)|gribber]].{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54–56}} Så har en dyr som spiser andre døde dyr, disse kalles åtseletere. En del insekter, særlig biller og fluer, krepsdyr og snegler er åtseletere. Mange rovdyr spiser også døde dyr, men ingen av dem er fullstendig avhengig av denne typen føde. Et eksempel er [[rødrev]] som er [[predator]], men som også kan spise åtsler.<ref>{{snl|åtseletere|Åtseletere}}</ref>

==== Næringskjeder og -vever ====
[[Fil:Food web diagram.svg|mini|Næringskjede for fugler, landyr og sjødyr.]]

En [[næringskjede]] er en serie organismer eller arter, der hver av dem spiser arten under i næringskjeden, og selv blir spist av arten som er over i kjeden.<ref>Arne Semb-Johansson, Dag Øystein Hjermann og Aline Magdalena Lee: {{snl|næringskjede|Næringskjede}}</ref>{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} Den kjemiske energien som er lagret som næringsstoffer i levende og døde organismer overføres på denne måten, fra ett nivå til et annet. Et eksempel på dette er en plante som omdanner sollys og næringsstoffer til kjemisk energi i bladene sine. Bladene spises av en [[Larver|larve]], som blir spist av en [[Harer|hare]], som til sist blir spist av en hauk. Nedbrytere og detrivorer spiser det som måtte være igjen som rester etter alle disse organismene, for eksempel biter av blader, avføring og døde dyr. Alle næringsstoffene fra disse og andre organismer ender til slutt tilbake i jorden.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}}

Hvert av leddene i næringskjeden kalles for [[Trofisk nivå|trofiske nivåer]], grovt delt inn i produsenter og konsumenter.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54}} I økosystemer vil i praksis de fleste konsumenter spise mer enn bare en type organisme. De fleste organismer er igjen næring til, eller blir nedbrutt, av mer enn én konsument. Dermed danner organismene i et økosystem et komplisert nettverk av mange sammenkoblede næringskjeder, kjent som [[næringsvev]]er.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} I et samfunn som består av mange arter som samvirker, angir næringsveven relasjoner mellom føderelasjonene (hvem som spiser hvem).{{sfn|Molles & Sher|2019|p=363}}

Inndelingen av trofiske nivåer vil være slik at produsentene er første trofiske nivå, primærkonsumentene er andre nivå, sekunderkonsumentene er tredje nivå og tertiærkonsumentene utgjør det fjerde nivået.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}}

==== Energistrøm ====
[[Fil:TrophicWeb.jpg|mini|En trofisk pyramide (a) og en fødekjede (b) illustrerer økologiske relasjoner blant skapninger som er typisk for et nordlig [[Temperert klima|borealt]] terrestrisk økosystem. [[Næringspyramide]]n representerer omtrent [[biomasse]]n (vanligvis målt som total tørrvekt) på hvert nivå. Planter har generelt størst biomasse. Navn på de trofiske kategoriene er vist til høyre i pyramiden. {{Byline|Thompsma|type = Diagram av }}]]

I hvert trofiske nivå er det en viss mengde [[biomasse]], som er [[masse]]n av alt organisk materiale. I næringskjeder og -vever vil den kjemiske energien lagret i organismene overføres fra et trofisk nivå til det neste. Fra det ene leddet til det andre vil en del energi tapes til omgivelsene som varme. Dermed vil den kjemiske energien reduseres stadig mer etter som den strømmer gjennom økosystemene. Dessuten vil stadig mer tapes desto flere trofiske nivåer en næringskjede eller -vev har.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} Årsaker til energitapene er blant annet organismenes aktiviteter som krever energi, som [[respirasjon]] (ånding), stort energiforbruk ved løping eller flyvning eller når et dyrs kroppstemperatur er høyere enn omgivelsenes temperatur. Enda et energitap skjer når dyr kvitter seg med [[ekskrementer]] (avføring) og [[urin]].{{sfn|Taksdal|1996|p=21}} En måte å fremstille dette på er ved hjelp av en [[næringspyramide]], som viser hvor mye energi eller biomasse hvert av leddene i en næringskjede representerer.

Tapene mellom hvert trofisk nivå kan typisk være {{nowrap|90 %}}. Dermed kan det ofte ikke være mer enn fire eller fem nivåer i en næringskjede eller -vev. Dette forklarer hvorfor det kan være relativt få tigre i en [[regnskog]], men svært mange flere insekter.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}}{{sfn|Taksdal|1996|p=22}}

Hvor stor masse et økosystem kan produsere av levende organisk materiale, altså biomasse, er avhengig av mengden sollys produsentene kan oppta og lagre som kjemisk energi, samt hvor effektivt energiomformingen kan skje. En tropisk regnskog er et eksempel på et økosystem der denne produksjonen er svært høy.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}}

==== Stoffkretsløpene ====
Dyr og planter får sin energi fra solen, men de stoffene som de trenger får de fra jorden. Levende organismer er bygget opp av tilsammen 30–40 [[grunnstoff]]er som inngår i kjemiske forbindelser, som finnes i stein, jord, vann og luft. Spesielt er det mye av grunnstoffene [[oksygen]], [[karbon]] og [[hydrogen]] i organismer. Stoffstrømmene i næringskjeder og -vever er forsyningsveier av livsviktige stoffer for levende organismer, og fra planter og dyr blir stoffene resirkulert og brukt på nytt. Nedbryting i næringskjedene sørger for at de organiske forbindelsene spaltes til enklere stoffer som produsentene kan anvende for å bygge opp nytt organisk materiale.{{sfn|Taksdal|1996|p=27–29}} 

Grunnstoffene som inngår i kretsløpene finnes i store lagre i den ikke-levende naturen. Av disse er det bare en meget liten del som går inn i kretsløpene i økosystemene. Mange av stoffene finnes i små mengder på jorden eller i en slik form at de ikke så lett kan gå inn i kretsløpene. Stoffkretsløpene er dermed ikke fullstendige.{{sfn|Taksdal|1996|p=27–29}} En viktig forskjell mellom stoffkretsløpene og energistrømmene i naturen, er at næring går i kretsløp, mens energi kun strømmer én vei og går over til [[termisk energi]], istedenfor å kunne gjenbrukes på nytt av plantene.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=57}}

=== Suksesjon ===
[[Suksesjon]] er endringer som skjer i et plante- eller dyresamfunn etter forstyrrelser, eller etter at det er dannet nytt [[Substrat (biologi)|substrat]] (underlag på bakken). Primær suksesjon oppstår på grunn (bakke) som nylig er blitt avdekket, for eksempel etter at en isbre har trukket seg tilbake. Sekunder suksesjon oppstår i området der forstyrrelser har ødelagt et samfunn, men der jordsmonnet er intakt. Suksesjon gjennomløper flere stadier, der [[klimaksfasen]] (biomassen på sitt maksimum) er den endelige. I klimaksfasen er populasjonene stabile over en periode, frem til en forstyrrelse inntreffer og forårsaker nye endringer. Et område som gjennomgår suksesjon får stadig økende artsrikdom og endret artssammensetning.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=441–442}}

=== Stabilitet ===
Økologisk stabilitet defineres som et økosystems- eller samfunns evne til å motvirke en forstyrrelse. Et samfunn som er stabilt kan skyldes at det ikke utsettes for forstyrrelser eller at dets [[Økologisk resiliens|resiliens]] er stor. Resiliens er evnen et samfunnet eller økosystem har til å gå tilbake til den struktur og funksjon det hadde før forstyrrelsen.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=441–442}} 

Begrepet ''økologisk vippepunkt'' brukes også for tilfeller der et økosystem ikke går tilbake til tidligere stabil tilstand etter en forstyrrelse. Det er en kritisk overgangsfase hvor et økosystem kommer ut av opprinnelige form og tipper over i et helt annet stabilt stadium (regimeskifte). Et eksempel er [[ørkenspredning]]. Skog og annen vegetasjon i en tropisk skog skaper sitt eget klima, ved at den store fordampningen av vann fra området gjør at skogen lager sin egen nedbør. Det er et selvforsterkende system. Dersom skogen fjernes over større områder vil økosystemet kunne nå et kritisk vippepunkt, der nedbøren minker og det dannes ørken.<ref>Aarnes, Halvor: {{snl|økologisk vippepunkt|Økologisk vippepunkt }}</ref> En sier at økologiske systemer kan ha ikke-lineær oppførsel, hvilket vil si at årsak og virkning er disproporsjonale slik at små endringer av kritiske variabler kan gi store og i noen tilfeller irreversible endringer av systemet (endringer som ikke går tilbake til utgangspunktet).<ref>{{Cite book |last1=Levin |first1=S. A. |title=Fragile Dominion: Complexity and the Commons |publisher=Perseus Books |year=1999 |location=Reading, MA |url= |isbn=978-0-7382-0319-5 | side = 14}}</ref>