Redigerer Terra Nova-ekspedisjonen (avsnitt)

=== Vinterekspedisjonen til Cape Crozier ===

Denne reisen var [[Edward Adrian Wilson]]s idé. Han hadde foreslått en slik ekspedisjon i zoologidelen av Discovery-ekspedisjonens vitenskapelige rapport, og var ivrig etter å følge opp tidligere forskning. Reisens vitenskapelige formål var å sikre seg egg fra [[keiserpingvin]]ene fra hekkeplassene ved [[Cape Crozier]] på et tidlig [[foster]]stadium, slik at «vesentlige punkter i utviklingen av fuglen kunne dokumenteres».<ref>Huxley, L. (red.), vol. II, s. 1</ref> Dette krevde en ferd midtvinters for å få egg kort tid etter befruktningen. Et sekundært mål var å eksperimentere med matrasjoner og utstyr i forkant av neste sommers polferd.<ref Name="Cherry-Garrard_305">Cherry-Garrard, s. 305–307</ref> Scott godkjente dette, og et team bestående av Wilson, Bowers og Cherry-Garrard dro avgårde 27. juni 1911.<ref Name="H333">Huxley, L (red.), vol. I, s. 333–334</ref>

[[Fil:Cape Crozier - Watercolor by Wilson.jpg|thumb|left|Utsikt østover fra Cape Crozier{{Byline|Akvarell av Edward Wilson|1911}}]]
Ekspedisjoner i den antarktiske vinteren hadde ikke tidligere blitt forsøkt; Scott skrev at «det var et dristig vågestykke, men de rette mennene bestemte seg for å prøve det.»<ref Name="H333" /> Cherry-Garrard beskrev senere påkjenningene i de 19 dagene det tok å reise de 100 km til Cape Crozier. Utstyr, klær og soveposer var konstant belagt med is; 5. juli falt temperaturen under -60°C «–&nbsp;109 kuldegrader <nowiki>[</nowiki>[[Fahrenheit|F]]<nowiki>]</nowiki>&nbsp;– så kaldt som noen og hver ønsker å holde ut i mørket og i frosne klær»,<ref>"109 degrees of frost – as cold as anyone would want to endure in darkness and iced up clothes"</ref> skrev Cherry-Garrard. Ofte var den daglige tilbakelagte distansen bare et par kilometer.<ref>Cherry-Garrard, s. 295–309</ref>

På Cape Crozier klarte de tre mennene tross store vanskeligheter å få bygget en hytte av stein, snøblokker og et stykke tre de brukte i taket.<ref>Cherry-Garrard, s. 310–312</ref> De var da i stand til å besøke pingvinkolonien og samle flere egg fra keiserpingvinene.<ref>Cherry-Garrard, s. 316–322</ref> Igloen ble nesten ødelagt i en kraftig snøstorm. Stormen tok også med seg teltet som de var avhengige av for å overleve hjemreisen, men heldigvis fant de dette igjen, en halv kilometer unna.<ref>Cherry-Garrard, s. 323–335</ref> Gruppen la i vei på turen tilbake til Cape Evans, og kom frem 1. august.<ref name="H361">Huxley, L. (red.), vol. I, s. 361–369</ref> De tre eggene som overlevde reisen gikk først til [[Natural History Museum]] i [[South Kensington]], og deretter ble de grunnlaget for en rapport fra Dr. Cossar Stewart på [[University of Edinburgh]].<ref>Cherry-Garrard, s. 351–353</ref> Eggene kunne imidlertid ikke bidra til å bevise Wilsons teorier.<ref Name="Fiennes_260">Fiennes, s. 260</ref>

Cherry-Garrard beskrev senere dette som «verdens verste reise»,<ref name="Cherry-Garrard_350">Cherry-Garrard, s. 350</ref> og brukte det som tittel på boken som han skrev i 1922 som en nedtegnelse av hele Terra Nova-ekspedisjonen. Scott kalte denne vinterlige reisen for «en fantastisk prestasjon»,<ref>"a very wonderful performance"</ref><ref name="H361" /> og var svært fornøyd med utprøvingen av rasjoner og utstyr: «Vi er så nær det perfekte som erfaring kan bringe oss.»<ref>"We are as near perfection as experience can direct."</ref><ref Name="H361" />