Redigerer Slanger (avsnitt)

=== Opprinnelse ===
Slangene stammer fra øgler, eller i hvert fall en gruppe som stod øglene nær. Både [[varaner]], ormeøgler og blindøgler har vært foreslått som slangenes nærmeste slektninger. Det er nå påvist at evnen som noen skjellkrypdyr har til å produsere gift, oppstod allerede i overgangen mellom [[trias]] og [[Jura (geologi)|jura]] for omtrent 200 millioner år siden. Skjellkrypdyr som kan produsere gift, samles i gruppen [[Toxicofera]], som omfatter [[Iguania]], [[Anguimorpha]] og slanger.<ref name="vidal09" /><ref name="fry06" />{{dl}}

Det er av flere grunner vanskelig å studere slangenes [[evolusjon]]. Det er funnet få [[fossil]]er, og de som er funnet består som regel bare av spredte ryggvirvler. [[Mitokondrielt DNA]] hos slangene har utviklet seg annerledes enn hos andre dyr, og er vanskelig å bruke som molekylær klokke.<ref name="castoe08" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Y. Kumazawa
| tittel=Mitochondrial genomes from major lizard families suggest their phylogenetic relationships and ancient radiations
| publikasjon=Gene
| utgivelsesår=2007
| bind=388
| nummer=1&ndash;2
| side=19&ndash;26
| doi=10.1016/j.gene.2006.09.026
| issn=0378-1119}}</ref>

Det er to konkurrerende teorier om hvordan slangene utviklet sine særtrekk. Den første teorien ble foreslått av [[Edward Drinker Cope]] allerede i 1869. Ifølge denne teorien har slangene en periode levd i havet, og mistet lemmer og øyelokk som en tilpasning til et slikt liv. Tilhengere av denne teorien peker ofte på de utdødde [[Mosasaurer|mosasaurene]] som slangenes nærmeste slektninger. Teorien støttes av at de eldste slangefossilene tilhører marine arter, og av flere likhetstrekk mellom øynene til slanger og akvatiske virveldyr.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=C.L. Caprette m.fl.
| tittel=The origin of snakes (Serpentes) as seen through eye anatomy
| publikasjon=Biol. J. Linn. Soc
| utgivelsesår=2004
| nummer=81
| side=469&ndash;482
| url=http://www.kingsnake.com/aho/pdf/menu3/rickshine/originofsnakes.pdf
| doi=10.1111/j.1095-8312.2003.00305.x
| issn=1095-8312}}</ref> Et argument mot denne teorien er at varanene antas å være nære slektninger av mosasaurene, men genetiske studier viser at slanger og varaner ikke er nært beslektet.

Den andre teorien har for tiden flest tilhengere. I den hevdes det at slangenes forfedre levde et underjordisk liv, og at kroppsbygningen er en tilpasning til dette. Gravende øgler har også reduserte, eller manglende, lemmer, og en langstrakt kropp. Tilpasning til et underjordisk liv kan også forklare at øyelokkene, og det ytre øret er forsvunnet. Det er likevel usikkert om slangenes forfedre var gravende, eller om de bare brukte huler som andre dyr hadde gravd ut.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=N. Vidal og S.B. Hedges
| tittel=Molecular evidence for a terrestrial origin of snakes
| utgivelsesår=2004
| bind=271
| nummer=Suppl. 4
| side=S226&ndash;S229
| doi=10.1098/rsbl.2003.0151
| issn=1471-2954}}</ref>

Den nålevende øglen [[øreløs varan]], er delvis gravende og delvis akvatisk, og minner på flere måter om slanger. Likhetene skyldes antakelig [[konvergent evolusjon]], men arten kan gi et bilde av hvordan slangene oppstod.